Eirik Dahl Viggen, Fontene

eirik.dahl.viggen@lomedia.no

Omsorgsgettoer, har FO og Norsk forbund for utviklnigshemmede kalt dem, store institusjonspregede boliger som mange kommuner har bygget for sine utviklingshemmede og psykiatripasienter de senere årene.

Nå snur Stavanger.

U-sving

– Jeg tar kritikken av størrelsen på bofellesskapene på ramme alvor. Jeg tror Stavanger har bygget sitt siste bofellesskap for 16 beboere. Jeg tror også byen har bygget det siste bofellesskapet der vi blander grupper av mennesker med ulike diagnoser, sier Per A. Thorbjørnsen (V), nestleder i Stavangers levekårskomité i et intervju med Stavanger Aftenblad.

Thorbjørnsen har senest stått i spissen for å få bygget ut den samlokaliserte lavblokken på Husabøryggen utenfor Stavanger. Bygget er beregnet på ikke mindre enn 16 psykisk utviklingshemmede i tillegg til åtte beboere med rus- og psykiatridiagnoser.

Til sammenlikning satte Statens Husbank en grense på 4-6 beboere per bofellesskap under Ansvarsreformen på 1990-tallet. Denne grensen er betydelig jenket på de senere årene.

Uklar politikk fra staten

Stavanger har gått i seg selv, etter massiv kritikk fra Helsetilsynet og NFU. Også Helse- og omsorgsdepartementet har uttalt seg kritisk til kommunenes byggepraksis, som er på kant med reformen for utviklingshemmede på 1990-tallet.

Thorbjørnsen etterlyser en tydeligere linje fra myndighetene. For Statens Husbank gir i dag etableringstilskudd til bofellesskap som huser flere beboere enn regjering og storting har bestemt.