Vibeke Liane, Fontene

vibeke.liane@lomedia.no

«Opp om mårra’n», eller arbeidsplikt for sosialhjelpsmottakere, er virkemiddelet som skal få gjersdølingene inn i arbeidslinja.

Gjerstad kommune i Aust-Agder topper lista over kommuner med størst andel sosialklienter, og de er med på lista over 50 kommuner med flest uføretrygdede. Arbeidsledigheten blant de 2 500 innbyggerne er også høyere enn landsgjennomsnittet.

Ordfører Kjell Trygve Grunnsvoll (Sp) og varaordfører Inger H. Løite (Ap) har vært på studiebesøk hos Nav-leder Anne Tordis Skjeggedal i Åmli og ordfører Reidar Saga (Ap) for å lære nye triks.

Grunnsvoll forsøker å prate seg forbi den vonde statistikken. Aust-Agder har blitt symbolet på elendigheten i utkant-Norge.

Snuoperasjon i Åmli

Også nabokommunen Åmli har vært i det samme uføret. De reduserte utbetalingene til sosialhjelp med 70 prosent fra 2009 til 2011.

I Åmli må sosialhjelpsmottakere med arbeidsevnen i behold delta i en tilrettelagt aktivitet, for eksempel i Kvalifiseringsprogrammet, eller bidra i arbeidsgruppa med hagearbeid eller snømåking for sambygdinger. De som ikke står opp om morra’n må leve på 70 kroner dagen, som er nødhjelpssatsen.

– Vi har grundige samtaler med alle som deltar i programmet. Interesser, helse og arbeidsevne blir kartlagt. Vi snakker med fastlegen deres og andre instanser. Ingen blir presset til en innsats utover det helsen og livssituasjonen tillater, understreker Skjeggedal.

Tidlig innsats og tett oppfølging er bærebjelken i resultatet, noe som er selve essensen i sosialt arbeid, mener Nav-lederen. – Folk må ikke presses over egen yteevne, eller presses for tidlig i ordinært arbeid. Da kan de brenne seg ut, råder ordfører Saga.

Mistet selvtilliten

Varaordfører Inger H. Løite i Gjerstad har erfart hvordan selvtilliten får en knekk når man mistet jobben. Ved stortingsvalget i 2009 røyk hun ut fra Stortinget. De første seks månedene av 2010 var Løite arbeidsledig.

– Jeg våget ikke gå ut på dagen i redsel for at folk skulle se at jeg ikke hadde arbeid. Jeg psyket meg selv ned. Andre har fortalt det samme. Kan dere ikke sette meg til å måke snø, gjøre gangs arbeid, sier de til meg. Folk vil være til nytte, sier varaordføreren.

Smitteeffekt

Forskerne Knut Røed og Simen Markussen ved Frischsenteret mener at Naving er smittsomt. Trygd avler trygd,» er forskernes konklusjon.

De dokumenterer at sosialhjelp, uføretrygd og andre offentlige ytelser til livsopphold har en sterk smitteeffekt omgangskretsen. De hevder at hvis antallet stønadsmottakere i en omgangskrets øker med én prosent, kommer det en ytterligere 0,3 prosent økning i rein smitteeffekt.

– Smitteeffekten kan handle om at terskelen for å søke trygdeytelser blir mer akseptert når andre i omgangskretsen mottar trygd, sier Røed til Dagens Næringsliv (DN).

Nav-erfaring

Nav-leder Jens-Jacob Aasbø i Gjerstad bekrefter forskernes påstander. – Det kan være at det er en lavere terskel her enn i andre kommuner for å søke om sosialhjelp. At folk er født og oppvokst med en holdning om at man går til sosialkontoret med økonomiske problemer som andre bruker familien til, sier Aasbø.

– Vi ser veldig fort at hvis noen er trygdet i en familie eller et nabolag har det en tendens til å smitte over på andre også, sier Magn-Bjørn Hornnes til DN.

Kan være større

Folks omgangskrets er ikke registrert i offentlige databaser. Forskerne baserer analysene på nettverket av klassekamerater i ungdomskolen, familie, nabolaget, og innvandrere med samme etniske bakgrunn innenfor et avgrenset område.

Forskerne tror smitteeffekten kan være større enn 0,3 prosent fordi nettverket i analysen ikke gir et korrekt bilde av omgangskretsen.

Positiv smitte

Forskerne forteller at smitten også virker motsatt veien. En lav andel trygdede i en omgangskrets er selvforsterkende, ved et det blir en høy terskel for å søke om trygd.

– Hvis man greier å redusere trygdeavhengigheten, får man en bonus. Det gjør det enda viktigere å gjøre noe med tilstrømningen, sier Røed til DN.

Flere forklaringer

Forskerne understreker at smitteeffekten ikke er hele forklaringen på at det er mange uføretrygdede i Gjerstad.

For halvannet år siden forsvant 48 arbeidsplasser da hjørenstensbedriften Tellefsdal flyttet kjettingproduksjonen til Finland. Nylig ble 25 nye ansatte permitert. – Jeg føler meg midt i et kappløp for å sørge for at folk kommer i arbeid og ikke på trygd, sier Nav-leder Aasbø.

Han peker også på at innbyggere som har flyttet ut for å få arbeid, flytter tilbake til hjemkommunen hvis de blir arbeidsledige eller uføre.

Les reportasjen om snuoperasjonen i Åmli kommune i Fontene nummer 5, som kommer ut 14. mai.