Eirik Dahl Viggen, Fontene

eirik.dahl.viggen@lomedia.no

– Hvordan skal det bli et mer differensiert tilbud, med tjenester skreddersydd barn med svært ulik behov, når Bufetat instrueres om å kjøpe inn mindre fra dere private?

– Det er jo helt meningsløst, sier administrerende direktør i Aleris Ungplan & BOI, Erik Rune Sandøy.

Han var en av paneldeltakerne under et seminar i regi av NHO Service i dag.

I fjor fikk rundt 50.000 barn og unge hjelp fra barnevernet. Aktiviteten i barnevernet økte med 10 prosent i fjor. Dersom den gjennomsnittlige økningen de siste to årene fortsetter, vil rundt 170.000 barn og unge trenge hjelp fra barnevernet i 2030, poengterer NHOs bransjeforening for bedrifter som selger tjenester for barn og unge.

Skifteretten neste

– De risikerer nå å velge vekk aktører som tilbyr spesialkompetanse.

Sandøy advarer mot å la de private barnevernbedriftene gå på gress for lenge, med ubesatte, ubetalte plasser samtidig som de skal lønne sine ansatte.

– Mange er allerede i ferd med å bukke under. Det er forutsigbart. Man får ikke trygget sine ansatte og ikke sikret fagutviklingen når bestillingene fra Bufetat uteblir.

– Barna skal inn i fosterhjem istedenfor å bo hos dere, går ikke det bra?

– Det er livsfarlig å tro at en del unge med store behandlingsbehov skal over i fosterhjem. Det vil føre til behandlingssammenbrudd og flyttinger. Vi vet at de barna som opplever det er de som har de dystreste prognosene senere i livet.

Avhengig, men kutter

Rundt halvparten av institusjonsplassene drives av privat eide aktører.

– Vi er helt avhengige av at dere tilbyr tjenester. Det vil vi også være i fremtiden, sa nyutnevnt statssekretær i Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Kjetil A. Ostling (SV).

En merkbar mumling gikk gjennom salen, som var fullsatt av direktører i privateide barneverntiltak, idet FOs tidligere 2.-nestleder Ostling fortsatte resonnementet sitt.

– Men regjeringen mener at driften av institusjoner hovedsakelig er en offentlig oppgave. Vi har valgt å prioritere de ideelle foran de kommersielle aktørene. Det er for å sikre at mest mulig av midlene kommer barna til gode.

Sandøy kjenner seg ikke igjen i den tankerekken.

– Selvfølgelig skal midlene komme barna til gode. Det er en myte at de kommersielle aktørene tar ut store penger. Ja, vi tjener penger, men det går til å sikre virksomheten og arbeidsplassene, sier Sandøy.

– Dårligere arbeidsvilkår hos private

– Det er ikke likegyldig hvem som driver tiltakene, ikke når du ser på lønns- og arbeidsvilkårene til de ansatte, påpekte Ellen Galaasen i FOs arbeidsutvalg, som gikk inn i et ordskifte med Linda Hofstad Helleland (H)

– Dette handler mer om ideologi enn om barnets beste. Man bygger ned institusjonsbarnevernet og slutter å bruke private, selv om forskningen viser at det ikke er faglig forsvarlig, sa Helleland.

– Når man om ti år våkner opp og innser at politikken var feilslått, risikerer man å ha utradert alle de private som nå gjør en god jobb. Kvaliteten i tiltaket er viktigst, da spiller det ingen rolle hvem som leverer den, fastslo høyrepolitikeren.

– Vi mener avtalene i det private er dårligere, for det er ikke et system som sikrer lønn- og pensjonsordninger. Vi tror ikke på denne fragmenterte utviklingen av omsorgstiltak. Norge har gått for langt i å konkurranseutsette og legge tjenestene ut på anbud, framholdt Galasen.

– Hvem skal barnevernet være til for – de ansatte eller ungene? spurte Helleland

– Det er dumt å bruke tid på noe som først og fremst er en ideologisk debatt, mente Helleland.

– Hvis dere vil ha tariffavtale med oss, må dere bare innse at dere ikke får en kopi av de offentlige avtalene, men en avtale som er tilpasset det private næringsliv, var innspillet fra administrerende direktør i NHO Service, Petter Furulund.

– Det er ikke lett å forhandle når motparten mest av alt virker som om de har lyst til å ta livet av deg, og ønsker at de private ikke fantes, kommenterte Furulund videre.

FO arbeider for å få på plass en landsomfattende tariffavtale for barnevernbedriftene i NHO Service. Fontene vil følge opp den saken.

Bufetat i skvis

Statens barne- og familievern, Bufetat er midt inne i en storstilt omstilling. Den går ut på å utforme skreddersydde, såkalt målgruppedifferensierte, omsorgstilbud. Skreddersømmen skal skje med færre stillinger enn det etaten har ansatt i dag. Mari Trommald er direktør i Bufdir, dermed toppsjef for de fem Bufetat-regionene. Hun har den utakknemlige oppgaven å skulle tilby bedre kvalitet med et krympet budsjett.

I praksis betyr det at regionene i år er pålagt å spare 250 millioner kroner i forhold til fjoråret. Ifølge FOs virksomhetstillitsvalgte i Bufetat betyr det færre stillinger i de statlige barne- og familiesentrene, kutt i fosterhjemsveiledning og redusert innkjøp av privat drevne institusjonsplasser.

– Trommald, har politikerne gitt dere et umulig oppdrag? Hvordan skal dere klare å skape mer differensierte tilbud med færre egne ansatte og med mindre innkjøp fra private?

– Veksten i fjor var på ti prosent, og vi hadde ingen budsjettøkninger. Det er klart det gir oss en utfordring. Vi forholder oss til de budsjettrammene vi har, men vi må differensiere. Dette skjer i et langsiktig løp som vi kjører.

– Så differensieringen av tilbudene vil starte først senere?

– Nei men dette handler om det samme. Når vi omorganiserer, handler det om at ting ikke er differensiert nok.

– Men dere får ikke lov til å kjøpe inn spesialtjenester fra private?

– Vi får gjøre det vi vil så lenge vi holder oss innenfor budsjettrammene. Jeg opplever at de private skjønner at det er for mange plasser i Norge i dag. Derfor må vi omstille. Men aktivitetsveksten er en utfordring. Den skal vi dekke innenfor eksisterende budsjetter.

– Synes du politikerne er lydhøre for Bufetats reelle budsjettbehov?

– Det får du spørre politikerne om.