Ringsaker gir julepenger likevel
Ringsaker kommune vil likevel gi sosialklienter ei verdig jul. Ordfører Anita Ihle Steen (Ap) sa nei til rådmannens kuttforslag etter hard kritikk fra FO.
mia.paulsen@lomedia.no
Rådmann Jørn Strand hadde kuttet budsjettet til sosialhjelp med 350 000 kroner og foreslått at sosialklienter ikke skulle få jule- og feriebidrag. Men det gikk ikke ordføreren med på.
– Beløpet blir lagt inn i budsjettet igjen, og det er ikke aktuelt å fjerne disse tilskuddene. Tvert imot ønsker vi å sikre at de videreføres, sier ordfører Anita Ihle Steen til Fontene. Enslige forsørgere får ca. 2000 kroner.
Kutter i andre poster
Ordføreren påpeker at alle med arbeidsinntekt tar det som en selvfølge at de får noe ekstra før jul.
– Sosialhjelpen går til en utsatt og sårbar gruppe, og vi beholder julebidraget til dem og prøver heller å kutte i andre poster, sier Steen.
Sterke reaksjoner
Ringsaker har gitt juletilskudd til sosialklienter så lenge noen kan huske, og ifølge Steen har det vært veldig godt mottatt. Det ble sterke reaksjoner da rådmannens forslag ble kjent. Hamar Arbeideblad skrev at gjennomsnittsnordmannen bruker 10 000 kroner på gaver og mat fram til jul. Den profilerte FOeren Erling Segelstad karakteriserte kuttforslaget som umoralsk.
– Å yte en skjerv til de som sliter i samfunnet, er å vise litt verdighet, sa han til avisa.
Fornøyd
Nå er FO-lederen i Hedmark Olav Neerland glad for å høre at rådmannens kuttforslag blir lagt bort.
– Det er veldig fint, men skulle vel bare mangle i en Ap-kommune som Ringsaker, sier han.
FO oppfordrer til raushet
FO Hedmark har sendt et debattinnlegg til alle fylkets aviser med oppfordring til kommunene om å yte julebidrag til sosialklientene. Særlig er de opptatt av at fattige barn skal få oppleve juleglede, og foreslår 2000 kroner julegave til enslig og 4000 til barnefamilier. De ber samtidig om at alle kommuner i Hedmark yter sosialhjelp utfra nasjonale minstenormer med prisjustering.
-- Vis en raus handlekraft, oppfordrer de.
Opplever nederlag
Fylkesleder Olav Neerland sier at fattigdommen i Norge øker. Det gjelder også tallet på fattige barn.
– Mange synes det er et nederlag å ta imot sosialhjelp, og det er sårt for unger å oppleve fattigdom. Kommunene har her en gyllen anledning til å være handlekraftige og vise raushet ved juletider, sier Olav Neerland.
Faste julebidrag i Stange
Stange kommune har som tradisjon å gi julebidrag til sine langtids sosialklienter. Enslige uten barn får 2100 kroner. Barnefamilier får et tillegg på 1 550 kroner pr. barn, og hver familie får maksimum 6750 kroner ekstra i julebidrag.
Nav-leder Eva Jemblie Monssen forteller det ikke har vært noen debatt om dette i år. Det er full enighet om julebidraget i Arbeiderparti-kommunen Stange.
Tenker på barnefamiliene
– De som får sosialhjelp har ikke mye å leve for, og ikke mye å rutte med til jul. Vi unner dem noe ekstra å hygge seg med til jul, spesielt med tanke på barnefamilier, sier Nav-lederen.
Tildelingen skjer uten at folk behøver søke om de ekstra pengene.
– Det hender noen som ikke har fått mener at de også fyller vilkårene. Da søker de om julebidrag, og vi gjør en individuell vurdering, forteller Eva Jemblie Monssen.
500 for ett barn på Hamar
På Hamar får barnefamilier litt ekstra. Familier med ett barn får 500 kroner, og maksimumsbeløpet er 1000 kroner ekstra.
Nav-leder Roy Skaug forteller at enslige som har samvær med barn i jula får julebidrag etter de samme satsene. Beløpet har ligget fast de siste 2-3 åra. Enslige får ikke noe ekstra.
10 prosent ekstra i Kongsvinger
Kongsvinger gir et lite julebidrag til de som søker om det. Nav-leder Tom Østhagen forteller at kontoret tar utgangspunkt i statens veiledende normer for sosialhjelp, og gir 10 prosent ekstra. Det betyr at en enslig får ca 520 kroner for å dekke ekstrautgifter knyttet til julefeiringen. Barnefamilier får mer.
Magert
– Dette er ikke bra nok. 520 kroner holder til en lammesteik og potetene. Når de først gir, burde de gi mer. Et slikt beløp betyr at enslige må gå på besøk til andre på julaften, sier fylkesleder Olav Neerland.
Siste nytt
Jonas Aavik sier at telefonen kan være et nyttig hjelpemiddel på jobb, men at de ansatte må være bevisste på når de bruker den og hva de bruker den til.
Martin Guttormsen Slørdal
Mobilbruk på arbeidsplassen: – Før satt vi på pauserommet og prata sammen
Mari Rhoden tenker ikke lenger at hun vil slutte i barnevernstjenesten.
Ole Martin Wold
– Jeg tenker ikke lenger at jobben er noe jeg skal tåle
Mye lest
Mari Rhoden tenker ikke lenger at hun vil slutte i barnevernstjenesten.
Ole Martin Wold
– Jeg tenker ikke lenger at jobben er noe jeg skal tåle
I motsetning til en assistents rolle i skolen er ofte miljøterapeutens rolle uavklart, skriver Eireen Finden.
Colourbox