Camilla Vår Birkeland

Det er et av funnene i Inger Oterholms doktorgradsprosjekt. Det handler om oppfølgingen av ungdom i overgangen til en selvstendig tilværelse, og er ennå ikke avsluttet.

Oterholm var en av innlederne på årets barnevernkongress, som Norsk barnevernsamband arrangerte i Drammen i forrige uke.

Bare penger fra Nav

I flertallet av ettervernssaker er altså både Nav og barnevernet innblandet, ofte samtidig.

Oterholm har intervjuet representanter fra hver av disse tjenestene og ungdommene selv, og sett på hvordan samarbeidet fungerer.

Ifølge Inger Oterholm opplever ungdommene å få lite oppfølging fra Nav.

«Sosialen banker ikke på døra og lurer på om jeg har det bra», sa en av ungdommene.

De føler ikke at de hadde fått særlig hjelp fra Nav, utenom det å få penger.

Trenger fleksibilitet

Ungdommene forteller at de særlig har behov for tid og fleksibilitet. De rapporterer at barnevernet er den instansen som har størst fokus på dette.

Informantene hadde allerede flyttet flere ganger, både før og etter at de fylte 18 år. Ofte var boligene av dårlig kvalitet. På dagtid var det noen av dem som gikk på skole, noen var i utdanning, mens andre var arbeidsledige.

Kontakten med egen familie og eventuelle fosterforeldre var av varierende kvalitet og hyppighet.

Oterholm understreker at ungdommene er i en omskiftelig fase av livet, og behøver fleksibilitet. Dette må gjelde både hvor de skal bo og til hvem som skal være deres støttepersoner.

Bekymret for oppfølgingen

De Nav-ansatte i studien er bekymret for at de ikke har kapasitet til å følge opp ungdommene like godt som det barnevernet kan.

De erkjenner at det eksisterer et større behov, men at det er et spørsmål om ressurser, understreker Oterholm.

Hun minner om at Nav har sine retningslinjer å følge. Barnevernet kan gjøre flere skjønnsmessige vurderinger.

Bekymringene til de ansatte i barnevernet handler om mangel på tid til dialog med ungdommene, slik at de kan motivere for videre tiltak.

Barnevernet viser seg å ha størst fokus på det relasjonelle aspektet, men heller ikke de er fornøyd med muligheten de har til å drive oppfølging, ifølge Oterholm.

Sosialhjelp som ettervernstilbud?

Både Nav- og barnevernsansatte gir uttrykk for uro over at ungdommene starter voksenlivet med å bli sosialklienter.

«Jeg opplever det som tragisk når ungdommer mellom 18 og 23 kommer og søker sosialhjelp. Vi mener at de ikke skal starte karrieren på det», sier en av de Nav-ansatte i Oterholms studie.

Likevel viser det seg altså at et overveldende flertall av ungdommene mottar hjelp fra Nav når de skal etablere seg på egen hånd.