Jan-Erik Østlie

Marit Selfors Isaksen (38) er fra Sortland, den blå by i Vesterålen, men flyttet sørover til Mjøsas vestbredd Gjøvik for å utdanne seg til rideinstruktør. I mjøstraktene møtte hun ikke bare hester, men også en mann fra Sunndalsøra som hun ville dele livet med.

I år 2000 startet hun vernepleierutdanning på Lillehammer. To år seinere flyttet hun sammen med sin utvalgte til Sunndalsøra og måtte ukependle til Lillehammer det siste året av utdannelsen. Det hendte hun startet hjemmefra klokka 4:15. I ukedagene bodde hun litt hos venner og bekjente. Det var et tøft liv. Hun hadde også små unger på den tida. I dag er ungene 6, 10 og 18 år.

Tilgjengelighet og fleksibilitet

Som ferdig utdannet vernepleier i 2003, meldte hun seg raskt inn i FO. I Sunndal kommune fikk hun stilling som miljøterapeut, ble raskt plasstillitsvalgt og medlem av representantskapet etter et halvt år. I 2005 ble hun styremedlem i FO Møre og Romsdal, og de siste to årene har hun sittet i AU. I forrige periode var hun også andre vara til landsstyret.

– Når bestemte du deg for å bli fylkesleder?

– Vi begynte å snakke om dette i november i fjor. Etter FO-kongressen bestemte Petter Sortevik seg for å gå av som leder etter seks år. Han har løftet politikken inn i avdelingen, og jeg har lært mye av ham. Nå gjelder det bare å fortsette hans arbeid.

– Hva er den største utfordringen?

– Mer tilgjengelighet og større fleksibilitet. Hovedkontoret vårt er i Ålesund der sekretær Norunn Hagen fortsatt skal sitte. Jeg skal imidlertid ha kontoret mitt i Sunndal. Men ikke hjemmekontor, sier hun.

God likestillingspolitikk

Selfors Isaksen mener det er viktig å engasjere medlemmene.

– Sjøl om fylket er stort, har det aldri vært vanskelig å holde medlemmene sammen. Men det krever nær kontakt. Norunn og jeg kjenner hverandre godt, og hun har dessuten lang erfaring, sier hun og avslører at helse- og sosialpolitikk er det hun sjøl brenner mest for.

– Hadde du tatt lederjobben om du ikke fikk ha kontoret i Sunndal?

– Nei, det var en forutsetning. Og jeg syns det var flott av forbundet å akseptere dette. Det vitner om et forbund med en god likestillingspolitikk, sier Marit Selfors Isaksen.