JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

– Ta styring over egne utdanninger

Sosialarbeiderutdanningene er de studiene som har størst sprik mellom det studentene lærer og det arbeidslivet krever. FO må innta førersetet i debatten om egne utdanninger, oppfordrer høgskolelærer Inger Norbye.
10.12.2009
08:39
14.12.2013 12:44

solfrid.rod@lomedia.no

Forskningen og debatten om utdanningene er dominert av sosiologer. I kommende debatter om rammeplaner, praksisperioder og utdanningenes lengde er det avgjørende at yrkesfeltet og FO som fagforbund er på banen, mener Norbye.

Hun er studieleder på Høgskolen i Lillehammer og har i flere år ledet FOs faggruppe for høgskole, universitet og forskning. I går innledet hun på FOs utdanningspolitiske konferanse.

For få praksisplasser

Det er, i følge Norbye, flere årsaker til det store spriket mellom det studentene lærer og det arbeidslivet krever. Høgskolelærerne har i for liten grad bachelor i det faget de underviser i.

Finansieringen er for dårlig, særlig for sosionom- og barnevernpedagogutdanningen. Stram økonomi på høgskolene fører til mangelfull oppfølging av studenter i praksis. Enkelte høgskoler besøker ikke lenger studentene i praksis, men tar i stedet en telefon.

Praksisfeltet stiller heller ikke tilstrekkelig opp i forhold til å kvalifisere framtidige kolleger, mener Norbye.

– Det er veldig vanskelig å skaffe nok praksisplasser. Veiledningshonoraret falt bort for noen år siden. I den grad det er utslagsgivende, synes jeg det er ukollegialt.

For stor variasjon

Både undervisningen og praksisinnholdet varierer mye. Mens noen studenter får erfaring med krevende samtaler, blir andre satt til å rydde kartotek og gjøre assistentarbeid, ifølge Norbye.

– Dere som er i praksisfeltet må ta ansvar for å kvalifisere framtidige kolleger. Gi oss gode læringssituasjoner, lyder hennes oppfordring.

Må utfordre høgskolene

Også Trine Grønn fra Universitets- og høgskolerådet (UHR) oppfordret FO til å ta styring i debatten om egne utdanninger.

– Dere må ikke overlate dette til utdanningsinstitusjonene, men utfordre dem på hvorfor de gjør som de gjør. Selve grunnmodellen for utdanningene bør tas opp til diskusjon, og hvorfor ikke av FO, sa Grønn.

Skal vi ha praksis?

UHR har kartlagt praksisstudiene, og funnet store variasjoner. Lengden på praksisperiodene varierer fra to til 20 uker.

Hvor studentene plasseres er også ulikt. De er spredt på mange typer tjenester, men i lavt antall mange steder. For eksempel er det bare barneverntjenesten som brukes som praksisplass av alle barnevernpedagogutdanningene. Tilsvarende brukes bare sosialtjenesten av samtlige sosionomutdanninger.

– Dere som er opptatt av kvalitet, må utfordre høgskolene og etterspørre de faglige begrunnelsene for at det er slik. Når tenkte de sist nytt? Hva skal praksis være? Skal vi ha praksis? Eller skal vi droppe det og se på bacheloren som en forberedelse til profesjonskvalifisering i arbeidslivet, spurte Grønn.

Hun mener FO-profesjonene til dels tråkker i beina på hverandre.

– Dere har noen utfordringer i forhold til profilene deres. Særlig når dere snakker om å la brukerne definere hva det er behov for. Hva vil de mene? At det trenges to, tre eller fire ulike utdanninger?

Dannelse i et spesialisert samfunn

Dag Jenssen, dekan ved avdeling for samfunnsfag ved Høgskolen i Oslo, snakket om dannelsesutvalgets mulige konsekvenser for sosialarbeiderutdanningene.

Det litt gammeldagse begrepet dannelse var på 1800-tallet knyttet til å være orientert om og fortrolig med tidens standpunkt. I vårt mer spesialiserte og fragmentert samfunn handler det først og fremst om refleksivitet, forklarte Jenssen.

Trenger mer vitenskapsteori og politisk filosofi

En av høgskolens oppgaver er å sette studentene i stand til å muliggjøre sitt eget refleksjonsrom, slik at de som yrkesutøver kan reflektere kritisk over egne handlinger og korrigere seg selv.

– Når det gjelder barnevernpedagoger, sosionomer og vernepleiere ser vi at bacheloren ikke alltid gir det refleksjonsrommet som en master krever. Vi ønsker å gjøre noe med dette på bachelornivå, fastslo Jenssen.

Han mener grunnutdanningene må styrkes på vitenskapsteori og politisk filosofi. Sosialarbeidere står i yrker som krever refleksjon om rettferdighet og menneskerettigheter, mener Jenssen.

Konferansen ble arrangert av FOs landsstyre, som hadde invitert seksjonsrådene, velferdsarbeiderutvalget og FO-studentene til utdanningspolitisk debatt. Landsstyret fortsetter sin diskusjon om utdanningspolitikk i dag.

10.12.2009
08:39
14.12.2013 12:44