Bedt om å gå
Det ble en litt annerledes utdanningsdebatt under FO Sør-Trøndelags konferanse i går. Midtveis ble barnevernpedagogene, som også deltok i en yrkesfaglig konferanse, bedt om å forlate lokalet. Av sin egen leder.
mia.paulsen@lomedia.no
– Arbeidsutvalget (i FO, journ. anm.) hadde på forhånd diskutert det problematiske i at barnevernpedagogene ville bli i stort flertall i diskusjonen og foreslått at seksjonsrådet måtte sikre at barnevernpedagogene ikke preget debatten. Jeg valgte å være lojal og respektere ønsket i AU, og laget et alternativt program for barnevernpedagogene, sier seksjonsrådsleder Kjetil A. Ostling til Fontene.
Lojalitet
Alternativet bestod i at barnevernpedagogene brukte lengre tid på oppsummering og etterarbeid etter at de dagen før hadde et gruppearbeid om utdanningspolitikk på sin yrkesfaglige konferanse.
– Synes du i ettertid det var riktig å be barnevernpedagogene om å gå?
– Barnevernpedagogene og fylkesleder Heidi Klokkervold i Sør-Trøndelag FO reagerte, men når jeg ikke hadde nye signaler fra arbeidsutvalget, var det vanskelig å gå vekk fra den lojaliteten, sier Ostling.
Som et skilsmissebarn
Barnevernpedagogene samlet seg om en relativt frustrert debatt etter dette. En av deltakerne følte seg som et skilsmissebarn, som blir bedt om både å komme og gå.
Flere fortalte om en ubehagelig opplevelse, men mente at en åpen debatt om utdanningene er nødvendig. Debattantene uttrykte støtte til Kjetil Ostlings måte å håndtere situasjonen på. Studentrepresentant Åse Angvik Danielsen sa at hun var sjokkert over den splittelsen hun opplevde.
– Studenter fra fire linjer har greid å ha en konstruktiv debatt om utdanningene våre, sa hun.
–
Holder ikke mål
Beskjeden til barnevernpedagogene kom etter at de tre seksjonsrådslederne hadde lagt fram sine syn på utdanningsdebatten.
Kjetil Ostling sa i sitt innlegg at det finnes mye dokumentasjon på at utdanningen til barnevern ikke holder mål, og at det derfor er nødvendig å diskutere dette. Han understreket at det ikke er uenighet i FO om det grunnleggende kunnskaps- og læringssynet, men at barnevernpedagogene har tatt til orde for at de trenger en lengre utdanning. Årsaken er blant annet at kompleksiteten i de utfordringene som barnevernpedagogene står foran er blitt større.
– En trenger ikke være dårlig for å ønske å bli bedre, sa han til forsamlingen.
Leder for sosionomseksjonen,Mimmi Kvisvik, oppfordret sine fagfeller til engasjement om utdanning. Hun skilte mellom kompetanseoppbygging og utdanningspolitikk. Kvisvik understreket også at det helhetssynet som sosionomer står for nettopp er det som trengs i et ellers fragmentert samfunn.
Kan diskutere turnusår
Kvisvik er åpen for å se på innholdet i utdanningen, og sa at hun gjerne går inn i en diskusjon om behovet for et turnusår, slik Befringutvalget foreslo.
Kvisvik påpekte at det er manglende forståelse for at teori og praksis må integreres i utdanningen i stedet for at man går fra teori til praksis. Sosionomene ønsker å beholde bachelor-graden på tre år med mulig påbygging i form av master (to år) og doktorgrad (to år).
Lenge nok for vernepleierne
Vernepleier og seksjonsrådsleder Siv Karin Kjøllmoen understreket at vernepleierne ikke ønsker en lengre utdanning. Hun frykter at mange av de dyktige praktikerne som i dag velger vernepleierutdnningen vil gå tapt dersom utdanningen blir forlenget.
Kjøllmoen viste også til en spørreundersøkelse utført blant vernepleierne i FO. Den viser at det ikke noe ønske om å forlenge utdanningen.
I arbeid med psykisk utviklingshemmede er mangelen på utdannede fagfolk et stort problem, understreket hun. Gjennomføring av tvangstiltak etter loven krever kvalifisert personell. Men bare i 20 av tiltakene har personalet den påkrevde kompetanse, påpekte Kjøllmoen.
Hun ønsker seg mer forskning på vernepleiernes kompetanse og utdanningsbehov.
Inger Lisbeth Hegland, sosionom og landsstyrerepresentant, manet debattantene til å komme opp av skyttergravene.
– FO er gått for langt i å dyrke forskjellene mellom oss, mente hun.
Under press
Barnevernpedagog og landsstyrerepresentant Olav Sannes Vika understreket at utdanningene er under press og at det er viktig å utvikle den analytiske kompetansen.
– Jeg vil ha en master, og jeg ønsker å utvikle mitt kunnskapsgrunnlag. Det samme sier de sosionomene jeg jobber sammen med, understreket han.
Flere i salen stilte seg undrende til det høye konfliktnivået i dette spørsmålet. Sissel Braa fra FO-Sør-Trøndelag oppfordret FO-medlemmene til å stå sammen for å møte presset fra andre profesjoner, blant annet psykologene.
Siste nytt
Jonas Aavik sier at telefonen kan være et nyttig hjelpemiddel på jobb, men at de ansatte må være bevisste på når de bruker den og hva de bruker den til.
Martin Guttormsen Slørdal
Mobilbruk på arbeidsplassen: – Før satt vi på pauserommet og prata sammen
Mari Rhoden tenker ikke lenger at hun vil slutte i barnevernstjenesten.
Ole Martin Wold
– Jeg tenker ikke lenger at jobben er noe jeg skal tåle
Mye lest
Mari Rhoden tenker ikke lenger at hun vil slutte i barnevernstjenesten.
Ole Martin Wold
– Jeg tenker ikke lenger at jobben er noe jeg skal tåle
I motsetning til en assistents rolle i skolen er ofte miljøterapeutens rolle uavklart, skriver Eireen Finden.
Colourbox