Forskernes fagforbund, Forskerforbundet, er blitt middelaldrende. I år fyller de femti år, har 14 700 medlemmer, og feirer jubileet blant annet med en bok om seg selv. Boka er laget av Yngve Nilsen ved Handelshøgskolen BI i samarbeid med en bokkomite.Da organisasjonen ble stiftet i 1955 tok de navnet Fellesrådet for vitenskapelige tjenestemenn og meldte seg inn i hovedorganisasjonen Embetsmennenes Landsforbund, EL.I løpet av femti år har organisasjonen vokst i størrelse og innflytelse. I starten var organisasjonens absolutte hovedsyssel å drive lønnspolitikk, men med åra har også forskningspolitikk blitt en betydelig del av virksomheten. Forfatteren har fått godt armslag og beskriver en organisasjon som først fikk vind i seilene mot slutten av 1980-åra, hvor de utviklet en sterk posisjon innenfor forskning og høyere utdanning. Med hjertebarnet Forskerstigen fikk forbundet befestet en større likestilling mellom professorene og annet vitenskapelig personell.Diskusjonene om lokale kontra sentrale oppgjør har vært omfattende også i Forskerforbundet. Dette var blant temaene som lå bak da Forskerforbundet i år gikk ut av Akademikerne, slo seg sammen med Presteforbundet og ble med på dannelsen av Unio sammen med fagforbundene i det tidligere Utdanningsgruppenes hovedorganisasjon. Så får vi se hvordan den nye hovedorganisasjonen plasserer seg tariff- og samfunnspolitikken. Mia