Miljøterapi er å organisere og legge til rette for forandring og utvikling. Erik Larsen skriver i forordet: ”Det psykodynamiske og det systemorienterte perspektivet er valgt fordi disse perspektivene ivaretar en dynamisk forståelse av utvikling og forandring. Hvordan utvikling og forandring kan muliggjøres, eller umuliggjøres, er et av bokens hovedtemaer.

Hvordan forandring muliggjøres, eller umuliggjøres, er blant annet et organisatorisk spørsmål. Hvordan organiseres det for å skape muligheter for forandring og utvikling? Hvordan kan selve organiseringen vanskeliggjøre eller forhindre at forandring og utvikling finner sted?”

Dette relateres videre til organisasjonens faglige oppgave, hensiktsmessige strukturer og at ivaretagende ledelse må være på plass. Dette reflekteres også i bokas undertittel: Organisasjonen som miljøterapeut.

Gjennom teori, ny forskning og praktisk erfaring viser forfatteren hvordan organisering kan føre til endring. Her defineres miljøterapi, barn og unge som vil profittere på opphold i miljøterapeutisk institusjon beskrives og den miljøterapeutiske organisasjonen samt det miljøterapeutiske arbeidet fokuseres. Videre belyses miljøterapi som et tilbud om å arbeide med kontakt og grenser, miljøterapeuten blir fokusert som en syntese av en rolle og en person, avslutningsvis blir miljøterapi sett i forhold til familie, nettverk og samfunn.

Dette arbeidet må være basert på at forandring og utvikling bare kan stimuleres, aldri forseres.

Boka framstår som grundig dokumentasjon av forfatterens bidrag til helhet og forståelse av kompleksitet i det miljøterapeutiske arbeidet, ved kontakt med institusjoner på ulikt vis gjennom mange år. Jeg likte best de forskjellige synsvinklene på miljøterapeutrollen, dette var praksisnært med mange bidrag jeg kjente meg igjen i. Det er nyttig å bli bevisstgjort på hva som ”skaper” en dyktig miljøterapeut samt hva som nytter i møter med utsatte barn og unge.

Dette er ei viktig bok som bør bli obligatorisk for alle som er opptatt av å tilrettelegge for endring og utvikling gjennom sammenheng, begripelighet, håndterbarhet og meningsfullhet. Forfatteren tydeliggjør at måten å organisere hjelpetilbudene på kan bidra til fragmentering og forvirring, heller enn en opplevelse av sammenheng og integrasjon. Dette er svært nyttige perspektiv både for studenter og yrkesutøvere som gir gyldighet langt utover arbeidet med utsatte barn og unge.

Miljøterapi med barn og unge konkretiserer tilrettelegging for en positiv utvikling i institusjon, gjennom helhetlige perspektiver på jegsvake og dårlig integrerte barn og unge som utsatte og sårbare. Erkjennelsen av kompleksitet er nødvendig for å ivareta deres sårbarhet og spesielle situasjon, og dette må sees som en kontinuerlig utfordring både etisk, politisk og faglig.

Vigdis HeggBarnevernspedagog/Cand Paed Spec