Vibeke Liane, Fontene

vibeke.liane@lomedia.no

I går kveld vedtok Stortinget det omstridte Datalagringsdirektivet med 89 mot 80 stemmer. Både tilhengerne og motstanderne av direktivet er opptatt av intensjonen med direktivet: Å trygge rikets sikkerhet. Motstanderne mener direktivet vil gå på rettssikkerheten løs.

Tysk skepsis

Direktivet ble vedtatt som en reaksjon på terrorangrepene i New York, Madrid og London. Formålet med lagringen er at opplysninger skal gjøres tilgjengelig for bekjempelse av alvorlig kriminalitet.

Brenna viser til Tyskland når han hevder at direktivet vil skremme folk fra å ta telefoner som de ikke vil at omgivelsene skal vite om.

– I Tyskland er det påvist at folk har kviet seg for å ringe psykologen eller andre tjenester fordi de kvier seg for at lovmessig lagrede opplysninger kan komme på avveie, hevder Brenna.

Liten sannsynlighet

Han innrømmer at sannsynligheten for at du og jeg skal oppleve at opplysninger om oss kommer på avveie er liten.

– Det samme gjelder sannsynligheten for å vinne lotto, men vi vet alle at noen vinner hver gang. Vi vet også at sannsynligheten for at informasjon fra en av de mange telefoni- og nettleverandørene, sier Brenna.

Varsler omkamp

Han har bakgrunn fra it-bransjen og mener det vil bli vanskelig å gjennomføre direktivet i praksis. Nå vil han ha omkamp om direktivet.

– Vi er i gang med å danne en stiftelse som skal sette i gang en rettslig prosess for å stanse innføringen av direktivet, sier Brenna.

DLD er kortnavnet for EU-direktiv 2006/24/EF om lagring av datatrafikk