– Folk vil kvie seg for å varsle
– Datalagringsdirektivet vil gjøre at folk kommer til å kvie seg for å varsle til barnevernet eller andre institusjoner, sier Anders Brenna, leder av aksjonsgruppa Stopp Datalagringsdirektivet.
vibeke.liane@lomedia.no
I går kveld vedtok Stortinget det omstridte Datalagringsdirektivet med 89 mot 80 stemmer. Både tilhengerne og motstanderne av direktivet er opptatt av intensjonen med direktivet: Å trygge rikets sikkerhet. Motstanderne mener direktivet vil gå på rettssikkerheten løs.
Tysk skepsis
Direktivet ble vedtatt som en reaksjon på terrorangrepene i New York, Madrid og London. Formålet med lagringen er at opplysninger skal gjøres tilgjengelig for bekjempelse av alvorlig kriminalitet.
Brenna viser til Tyskland når han hevder at direktivet vil skremme folk fra å ta telefoner som de ikke vil at omgivelsene skal vite om.
– I Tyskland er det påvist at folk har kviet seg for å ringe psykologen eller andre tjenester fordi de kvier seg for at lovmessig lagrede opplysninger kan komme på avveie, hevder Brenna.
Liten sannsynlighet
Han innrømmer at sannsynligheten for at du og jeg skal oppleve at opplysninger om oss kommer på avveie er liten.
– Det samme gjelder sannsynligheten for å vinne lotto, men vi vet alle at noen vinner hver gang. Vi vet også at sannsynligheten for at informasjon fra en av de mange telefoni- og nettleverandørene, sier Brenna.
Varsler omkamp
Han har bakgrunn fra it-bransjen og mener det vil bli vanskelig å gjennomføre direktivet i praksis. Nå vil han ha omkamp om direktivet.
– Vi er i gang med å danne en stiftelse som skal sette i gang en rettslig prosess for å stanse innføringen av direktivet, sier Brenna.
DLD er kortnavnet for EU-direktiv 2006/24/EF om lagring av datatrafikk
Pålegger lagring av trafikkdata for e-post, ulike typer telefoni og Internett-tilgang.
Lagringstiden er fastsatt til minimum 6 måneder, og maksimum 2 år.
Opplysningene skal logges hos telefoni- og internettleverandører.
Relevante opplysninger skal kun utleveres i konkrete saker.
Flere saker
Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre ville helst snakke om forebyggings- og behandlingsreformen, men takket også for sterkt engasjement fra demonstrantene som raser mot nedlegging av institusjoner.
Hanna Skotheim
– En helt ny ruspolitikk, lover helseministeren
Her på Romerike krisesenter har de testet ut felles botilbud for menn og kvinner i to år. De er fornøyde med hvordan det har gått.
Hanna Skotheim
Skal kvinner og menn dele krisesenter? Fagfolk strides
Uten behandling ved Renåvangen hadde han ikke vært i live, mener Steffen Gustavsen.
Fartein Rudjord
Steffen er opprørt over at rusinstitusjon må stenge: – Jeg mister trua på samfunnet
Privat
Yvonne er én av 65 som mister jobben: – Folk er i sjokk
– Hvis politikerne mener noe med satsing på kvinnehelse, må de handle nå. Vi har i hvert fall ikke tenkt å gi opp, sier ARKEN-leder Reidun Wilhelmsen.
Hanna Skotheim
Den eneste rusbehandlingen for kvinner legges ned: – Jeg er rasende og fryktelig trist
Siv Mathisen Bekkemellem og Toril Sætra (t.h) er opprørt over at rusinstitusjoner i Innlandet legges ned.
Fartein Rudjord
Rusinstitusjoner legges ned i Innlandet: – Nå pisser regjeringen på noe kongen har hedra
Pålegger lagring av trafikkdata for e-post, ulike typer telefoni og Internett-tilgang.
Lagringstiden er fastsatt til minimum 6 måneder, og maksimum 2 år.
Opplysningene skal logges hos telefoni- og internettleverandører.
Relevante opplysninger skal kun utleveres i konkrete saker.