– Folk vil kvie seg for å varsle
– Datalagringsdirektivet vil gjøre at folk kommer til å kvie seg for å varsle til barnevernet eller andre institusjoner, sier Anders Brenna, leder av aksjonsgruppa Stopp Datalagringsdirektivet.
vibeke.liane@lomedia.no
I går kveld vedtok Stortinget det omstridte Datalagringsdirektivet med 89 mot 80 stemmer. Både tilhengerne og motstanderne av direktivet er opptatt av intensjonen med direktivet: Å trygge rikets sikkerhet. Motstanderne mener direktivet vil gå på rettssikkerheten løs.
Tysk skepsis
Direktivet ble vedtatt som en reaksjon på terrorangrepene i New York, Madrid og London. Formålet med lagringen er at opplysninger skal gjøres tilgjengelig for bekjempelse av alvorlig kriminalitet.
Brenna viser til Tyskland når han hevder at direktivet vil skremme folk fra å ta telefoner som de ikke vil at omgivelsene skal vite om.
– I Tyskland er det påvist at folk har kviet seg for å ringe psykologen eller andre tjenester fordi de kvier seg for at lovmessig lagrede opplysninger kan komme på avveie, hevder Brenna.
Liten sannsynlighet
Han innrømmer at sannsynligheten for at du og jeg skal oppleve at opplysninger om oss kommer på avveie er liten.
– Det samme gjelder sannsynligheten for å vinne lotto, men vi vet alle at noen vinner hver gang. Vi vet også at sannsynligheten for at informasjon fra en av de mange telefoni- og nettleverandørene, sier Brenna.
Varsler omkamp
Han har bakgrunn fra it-bransjen og mener det vil bli vanskelig å gjennomføre direktivet i praksis. Nå vil han ha omkamp om direktivet.
– Vi er i gang med å danne en stiftelse som skal sette i gang en rettslig prosess for å stanse innføringen av direktivet, sier Brenna.
DLD er kortnavnet for EU-direktiv 2006/24/EF om lagring av datatrafikk
Pålegger lagring av trafikkdata for e-post, ulike typer telefoni og Internett-tilgang.
Lagringstiden er fastsatt til minimum 6 måneder, og maksimum 2 år.
Opplysningene skal logges hos telefoni- og internettleverandører.
Relevante opplysninger skal kun utleveres i konkrete saker.
Flere saker
Han er b-menneske, liker utfordringene natta byr på og legger ikke skjul på at lønnstillegget er et pluss.
Hanna Skotheim
Adnan liker best å jobbe når andre sover: – Blir utfordra på en annen måte
Å jevnlig snu døgnet krever mye av en ansatt, men for noen går det lettere enn andre.
Hanna Skotheim
Noen elsker å jobbe natt, men er det så lurt? Dette svarer ekspertene
Therese Ekremsæter setter pris på at hun kan ha med hunden Thyra på jobb på nattevakt.
Simen Aker Grimsrud
Therese jobber kun natt. At det kan ødelegge helsa er hun ikke redd for
Mens noen kolleger tenker at nattevakt er noe de må ta, vil Daniel Pozo Helmersen ha flest mulig netter i turnusen. Han er nattevakt i psykososial akutt-tjeneste ved legevakten i Oslo.
Fartein Rudjord
Daniel jobber om natta: – Jeg ser de mørke sidene av Oslo når andre sover
Heroinassistert behandling (HAB) er et femårig prøveprosjekt i Bergen og Oslo. Prøveprosjektet må bli et fast tilbud, mener sosionomene Rune Naglestad og Cecilie Telnes.
Hanna Skotheim
Heroin fra staten gir rusavhengige bedre helse og økt livskvalitet
Jarle Eknes er daglig leder i HELT MED, som står bak karriereportalen.
Hanna Skotheim
Ny karriereportal for utviklingshemmede: – Her får du en samlet oversikt
Pålegger lagring av trafikkdata for e-post, ulike typer telefoni og Internett-tilgang.
Lagringstiden er fastsatt til minimum 6 måneder, og maksimum 2 år.
Opplysningene skal logges hos telefoni- og internettleverandører.
Relevante opplysninger skal kun utleveres i konkrete saker.