JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Bufdir tenker nytt

Kvaliteten på barneverninstitusjonene skal bli bedre. Utover våren skal kommunene fortelle om sine ønsker. Det kan få konsekvenser for utdanningene.

vibeke.liane@lomedia.no

Hva er det som er god kvalitet, og hvordan skal vi arbeide for å bli bedre? Det er spørsmål Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet stilte en ekspertgruppe i 2010.

– Vi har sett at til tross for barnevernreformen er det fortsatt store forskjeller i tjenestetilbudet rundt i landet, sier direktør Mari Trommald i Barne, ungdoms- og familiedirektoratet.

Mangfold av løsninger

I rapporten slår ekspertsgruppa fast at systematikk og målretting av arbeidet med det enkelte barnet er to områder som må forbedres.

I noen regioner tar enkelte institusjoner i mot flere målgrupper, inkludert akuttplasserte ungdommer. I andre regioner er institusjonene mer spesialiserte og akuttfunksjonen er lagt til egne institusjoner.

En del steder er det familierettede arbeidet inkludert i arbeidet, mens andre steder ikke har et slikt fokus.

En sentral anbefaling fra ekspertgruppa er å differensiere tilbudet til ulike målgrupper, og dermed også gi en inndeling av institusjoner med ulik målsetting og funksjon. Hvis det rådet følges, vil det medføre omstilling av store deler av institusjonstilbudet, for å kunne ta imot barn med ulike problemer.

Henter erfaringer

Utover våren skal Bufdir ha 14 dialogkonferanser rundt i landet. Der skal ansatte i kommunene, høyskolene og representanter for brukergruppene diskuterer hvilke endringer som er nødvendig for å heve kvaliteten på tilbudet i barneverninstitusjonene.

– Vi ønsker innspill om hvordan de som står i situasjonen mener at tilbudet best kan rettes inn i arbeidet med barna. Enkelte steder spesialiserer vi oss, for eksempel, på å jobbe med ungdom som har rusproblemer. Andre steder samarbeides det med hjemmet for å fase barnet inn og ut av institusjonen med oppfølgingstilbud og ettervern. Vi vil se på de ulike løsningene og erfaringene for se hvordan vi kan bli bedre, sier Trommald.

Ikke reform

Bufdir vil sammenfatte innspillene fra dialogkonferansene i løpet av året. Resultatet kan innebære en stor omlegging av institusjonsbarnevernet.

– Hvis vi kommer fram til at vi bør ha spesialiserte institusjoner, innebærer det at man må akseptere at det er lengre geografisk avstand til institusjonen, sier Trommald.

Hun understreker at de ansatte i barneverninstitusjonene ikke står foran en ny barnevernsreform.

– Dette er et ledd i vår kontinuerlige kvalitetsutvikling. De første tiltakene vil komme i gang allerede i 2012, lover Trommald.

Kompetanse = Kvalitet

Ekspertgruppa skriver i sin rapport til Bufdir:

«Kompetansen til medarbeiderne i institusjonene må ta utgangspunkt i institusjonens samlede kompetansebehov. Riktig kompetanse må være tilgjengelig på riktig tid, døgnet rundt etter turnusplan.»

Arbeidsgruppa vil ikke forandre krav til andelen ansatte med relevant fagutdanning ut over de 50 prosent som er kravet i dag.

De sier også at det ikke er tilstrekkelig å telle antall ansatte med relevant fagutdanning uten å ta hensyn til stillingsstørrelsen.

Ekspertgruppa mener også at det i institusjoner som har akuttfunksjon bør stilles krav om at ansatte har opplæring i hvordan de kan unngå voldsepisoder og utagering.

Tett på høgskolene

Kompetansen til de ansatte i barneverninstitusjonene vil også bli tatt opp på dialogkonferansene.

– Hvilke kompetanse de ansatte må ha er avhengig tilbudet vi ønsker å gi ved institusjonen. Det kan føre til behov for økt grad til spesialisering, sier Trommald.

Hun har ikke tatt stilling til om det kan innebære at lengden på utdanningene bør økes.

– Utdanningsdepartementet utreder kravet til utdanningene i velferdssektoren. Vi er tett på høyskolene for at vi kan gi hverandre innspill for behovene vi ser i forhold til ståstedene våre, framholder Trommald.

Problematisk samarbeid

På dialogkonferansene vil også Faforapporten fra i fjor høst bli diskutert. Den slår fast at syv av ti ansatte i det kommunale barnevernet mener at ansatte i fagteam (staten) overprøver avgjørelsene deres. Fagteamene kjenner seg ikke igjen i beskrivelsen.

Det er også stort sprik i hvordan de kommunalt ansatte og de statlige ansatte opplever tiltaksapparatet i Bufetat, både når det gjelder omfang og hvordan det differensierte tilbudet er tilpasset barnet. «En så ulik oppfatning av hva som er bra utgjør en stor utfordring for samarbeidet», skriver Fafo-forsker Heidi Gautun i rapporten.

– Jeg vet at det er ansatte i det kommunale barnevernet som mener at samarbeidet mellom kommunene og staten ikke er tilstrekkelig differensierte, eller godt nok tilpasset ungdommen. Det trenger vi kommunenes hjelp for å finne løsninger på, sier Trommald.

Flere saker

De ansatte på den psykiatriske døgnenheten i Stokmarknes er glade for at Helse Nord har snudd. De åtte sengeplassene beholdes. Bak fra venstre: Aud jørgensen, Hilde Hov, Hanne Jakobsen, Marit Berg, Vigdis Kjørstad. Foran fra venstre: Linda Dyping-Breivik, Renate Hermansen,Grete Nørve, Eirin Johannesen, Lill Mari Johnsen, Lillian Hofsøy.

De ansatte på den psykiatriske døgnenheten i Stokmarknes er glade for at Helse Nord har snudd. De åtte sengeplassene beholdes. Bak fra venstre: Aud jørgensen, Hilde Hov, Hanne Jakobsen, Marit Berg, Vigdis Kjørstad. Foran fra venstre: Linda Dyping-Breivik, Renate Hermansen,Grete Nørve, Eirin Johannesen, Lill Mari Johnsen, Lillian Hofsøy.

Hanna Skotheim

Får beholde psykiatrisk døgnenhet: – Pasientene er lettet

Merete Holme er sti­pen­diat i fagseksjon for musikkpedagogikk og musikkterapi ved Norges musikkhøgskole.

Merete Holme er sti­pen­diat i fagseksjon for musikkpedagogikk og musikkterapi ved Norges musikkhøgskole.

Anne Myklebust Odland

Kan musikk hjelpe ungdom som sliter psykisk? Det vil Merete finne ut

Christine Fredriksen ble valgt til leder i FO Agder i vår. Hun mener lønnen er for lav.

Christine Fredriksen ble valgt til leder i FO Agder i vår. Hun mener lønnen er for lav.

Anne Myklebust Odland

Christine mener egen lederlønn i FO er for lav

– Jeg skal ikke svare på vegne av enkeltmedlemmer, men samlet sett tror jeg våre medlemmer er fornøyde med at vi ikke gikk ut i streik inn i sommerferien, sier FO-leder Marianne Solberg.

– Jeg skal ikke svare på vegne av enkeltmedlemmer, men samlet sett tror jeg våre medlemmer er fornøyde med at vi ikke gikk ut i streik inn i sommerferien, sier FO-leder Marianne Solberg.

Skjalg Bøhmer Vold

FO-lederen forsvarer at det ikke blir streik i staten: – Lite sannsynlig å nå fram

Kjersti Barsok er leder for NTL, det største forbundet i LO Stat. Hun oppfordret medlemmene til å stemme nei til lønnsoppgjøret og ble hørt. Nå reagerer hun på at det ikke blir streik.

Kjersti Barsok er leder for NTL, det største forbundet i LO Stat. Hun oppfordret medlemmene til å stemme nei til lønnsoppgjøret og ble hørt. Nå reagerer hun på at det ikke blir streik.

Eirik Dahl Viggen

LO Stats medlemmer stemte nei til lønnsoppgjøret

Disse er blant dem som kunne mistet jobben hvis avdelingen legges ned: Bak fra venstre: Aud jørgensen, Marit Berg, Vigdis Kjørstad, Cathrine Martinsen. Midterste rad: Grete Nørve, Hanne Jakobsen, Renate Hermansen. Fremste rad: Lill Mari Johnsen, Eirin Johannesen, Lillian Hofsøy, Hilde Hov Linda Dyping-Breivik.

Disse er blant dem som kunne mistet jobben hvis avdelingen legges ned: Bak fra venstre: Aud jørgensen, Marit Berg, Vigdis Kjørstad, Cathrine Martinsen. Midterste rad: Grete Nørve, Hanne Jakobsen, Renate Hermansen. Fremste rad: Lill Mari Johnsen, Eirin Johannesen, Lillian Hofsøy, Hilde Hov Linda Dyping-Breivik.

Hanna Skotheim

Fryktet å miste jobbene sine. Nå kan de bli reddet i siste liten: – Jeg tror det ikke før jeg får se det