Vibeke Liane, Fontene

vibeke.liane@lomedia.no

Hva er det som er god kvalitet, og hvordan skal vi arbeide for å bli bedre? Det er spørsmål Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet stilte en ekspertgruppe i 2010.

– Vi har sett at til tross for barnevernreformen er det fortsatt store forskjeller i tjenestetilbudet rundt i landet, sier direktør Mari Trommald i Barne, ungdoms- og familiedirektoratet.

Mangfold av løsninger

I rapporten slår ekspertsgruppa fast at systematikk og målretting av arbeidet med det enkelte barnet er to områder som må forbedres.

I noen regioner tar enkelte institusjoner i mot flere målgrupper, inkludert akuttplasserte ungdommer. I andre regioner er institusjonene mer spesialiserte og akuttfunksjonen er lagt til egne institusjoner.

En del steder er det familierettede arbeidet inkludert i arbeidet, mens andre steder ikke har et slikt fokus.

En sentral anbefaling fra ekspertgruppa er å differensiere tilbudet til ulike målgrupper, og dermed også gi en inndeling av institusjoner med ulik målsetting og funksjon. Hvis det rådet følges, vil det medføre omstilling av store deler av institusjonstilbudet, for å kunne ta imot barn med ulike problemer.

Henter erfaringer

Utover våren skal Bufdir ha 14 dialogkonferanser rundt i landet. Der skal ansatte i kommunene, høyskolene og representanter for brukergruppene diskuterer hvilke endringer som er nødvendig for å heve kvaliteten på tilbudet i barneverninstitusjonene.

– Vi ønsker innspill om hvordan de som står i situasjonen mener at tilbudet best kan rettes inn i arbeidet med barna. Enkelte steder spesialiserer vi oss, for eksempel, på å jobbe med ungdom som har rusproblemer. Andre steder samarbeides det med hjemmet for å fase barnet inn og ut av institusjonen med oppfølgingstilbud og ettervern. Vi vil se på de ulike løsningene og erfaringene for se hvordan vi kan bli bedre, sier Trommald.

Ikke reform

Bufdir vil sammenfatte innspillene fra dialogkonferansene i løpet av året. Resultatet kan innebære en stor omlegging av institusjonsbarnevernet.

– Hvis vi kommer fram til at vi bør ha spesialiserte institusjoner, innebærer det at man må akseptere at det er lengre geografisk avstand til institusjonen, sier Trommald.

Hun understreker at de ansatte i barneverninstitusjonene ikke står foran en ny barnevernsreform.

– Dette er et ledd i vår kontinuerlige kvalitetsutvikling. De første tiltakene vil komme i gang allerede i 2012, lover Trommald.

Kompetanse = Kvalitet

Ekspertgruppa skriver i sin rapport til Bufdir:

«Kompetansen til medarbeiderne i institusjonene må ta utgangspunkt i institusjonens samlede kompetansebehov. Riktig kompetanse må være tilgjengelig på riktig tid, døgnet rundt etter turnusplan.»

Arbeidsgruppa vil ikke forandre krav til andelen ansatte med relevant fagutdanning ut over de 50 prosent som er kravet i dag.

De sier også at det ikke er tilstrekkelig å telle antall ansatte med relevant fagutdanning uten å ta hensyn til stillingsstørrelsen.

Ekspertgruppa mener også at det i institusjoner som har akuttfunksjon bør stilles krav om at ansatte har opplæring i hvordan de kan unngå voldsepisoder og utagering.

Tett på høgskolene

Kompetansen til de ansatte i barneverninstitusjonene vil også bli tatt opp på dialogkonferansene.

– Hvilke kompetanse de ansatte må ha er avhengig tilbudet vi ønsker å gi ved institusjonen. Det kan føre til behov for økt grad til spesialisering, sier Trommald.

Hun har ikke tatt stilling til om det kan innebære at lengden på utdanningene bør økes.

– Utdanningsdepartementet utreder kravet til utdanningene i velferdssektoren. Vi er tett på høyskolene for at vi kan gi hverandre innspill for behovene vi ser i forhold til ståstedene våre, framholder Trommald.

Problematisk samarbeid

På dialogkonferansene vil også Faforapporten fra i fjor høst bli diskutert. Den slår fast at syv av ti ansatte i det kommunale barnevernet mener at ansatte i fagteam (staten) overprøver avgjørelsene deres. Fagteamene kjenner seg ikke igjen i beskrivelsen.

Det er også stort sprik i hvordan de kommunalt ansatte og de statlige ansatte opplever tiltaksapparatet i Bufetat, både når det gjelder omfang og hvordan det differensierte tilbudet er tilpasset barnet. «En så ulik oppfatning av hva som er bra utgjør en stor utfordring for samarbeidet», skriver Fafo-forsker Heidi Gautun i rapporten.

– Jeg vet at det er ansatte i det kommunale barnevernet som mener at samarbeidet mellom kommunene og staten ikke er tilstrekkelig differensierte, eller godt nok tilpasset ungdommen. Det trenger vi kommunenes hjelp for å finne løsninger på, sier Trommald.