Eirik Dahl Viggen, Fontene

eirik.dahl.viggen@lomedia.no

Alle de utenlandske tiggerne har alvorlige helseproblemer, ifølge oppsøkerne i Stockholm. Flere får påvist tuberkulose når sosialarbeiderne tar dem med på legevakten.

– Vi begynte å spørre sjefene våre for tre år siden hva vi skulle gjøre med denne gruppen. Men svaret vi får er et ikkesvar. Vi skal ikke prioritere denne gruppen, forteller oppsøkeren Pertti til det svenske fagbladet Socionomen.

– Jeg reagerer på at de får en slik instruks, sier leder for Uteseksjonen i Oslo, Børge Erdal, til Fontene.

– Vi kan ikke la være å se folk som mennesker i en vanskelig livssituasjon, uavhengig av bakgrunn. Men så må også vi forholde oss til gjeldende lover og regler.

Tyr til nødretten

Bare borgere med fast opphold har rett til ordinære helse- og sosialtjenester. Men da temperaturen sank under 25 minusgrader forrige vinter, innførte Oslo kommune et kuldeamnesti for de rumenske tiggerne som oppholdt seg under trafikkmaskinen Bispelokket.

– Vi måtte hoste opp noe raskt. Folk kunne ikke være der, sier Erdal.

Boplassen under Bispelokket ble stengt av. Beboerne – blant dem både eldre og gravide – ble plassert på de kommunale botilbudene Prindsen og Thereses hus. Det var en ekstraordinær situasjon, og så vidt Erdal erindrer den første gangen nødretten har blitt tatt i bruk i for å bistå utlendinger på gata i Oslo. I vinter er en lignende ordning kommet i stand i samarbeid med Frelsesarmeen.

Sorterer ikke i Oslo

– Blir ikke oppsøkerne lei av å bruke tid på folk som det er så vanskelig å hjelpe?

– Instruksen jeg gir oppsøkerne våre er å forholde seg til det de møter på gata. Mandatet er å drive rus- og kriminalitetsforebygging. Vi har ingen instruks om å ligge unna enkelte målgrupper.

Ulike regler avgrenser rettighetene til de mange kategoriene utlendinger. Sosionom Pertti i Stockholm beskriver en holdning om at når man ikke har gjort noe for å hjelpe, så har man heller ikke gjort noe feil.

Også i Oslo er det er en del usikkerhet blant oppsøkerne i forhold til de ulike gruppenes rettigheter og plikter, sier Erdal. Her er utenlandske EØS-/Schengen-borgere, asylsøkere fra land utenfor Europa med og uten avslag, gravide, eldre, barn med og uten foreldre.

Spesielt vanskelig er det å bistå de mange enslige mindreårige i rusmiljøet som ikke søker asyl, men som forflytter seg fra land til land i Europa. Som barn har de rett til hjelp, men de glipper unna tjenestene.

Private hjelpere

– Hjelp kan være så mangt. Hjelpen vi gir fra Uteseksjonen omfatter alt fra veiledning opp mot de hjelpeinstanser som finnes til akutt hjelp til mindreårige, sier Erdal.

I tillegg til Frelsesarmeen bistår en rekke ideelle organisasjoner utlendingene: Kirkens Bymisjon, Pro Sentret, Juss Buss, Fattighuset og Helsestasjon for papirløse migranter – for å nevne noen.

– Alle nye grupper som dukker opp i Oslo sentrum er en utfordring. Men vi forholder oss til de forskjellige menneskene som er her og melder fra om behov og rettighets- og nødrettsdilemmaer oppover i systemet, sier Erdal.