Hanna Skotheim

hanna@lomedia.no

Da Nav-reformen ble rullet ut i 2006, var målet å få flest mulig ut i arbeid, også de som sto langt fra arbeidsmarkedet. Reformen førte til flere endringer, blant annet innføringen av arbeidsavklaringspenger. Tanken var at flest mulig med helseproblemer skulle komme seg ut i arbeid. Nå handler bekymringen i stor grad om at unge blir værende på arbeidsavklaringspenger over lang tid.

Aud Kirsten Innjord har jobbet som sosialarbeider i mange år og underviser nå på sosialarbeiderutdanningen ved Universitetet i Tromsø (UiT). Da hun skulle starte på sin doktoravhandling, ville hun finne ut av det sosiale arbeidet i Nav sett fra de unges ståsted. Men da hun snakket med de unge, var de mest opptatt av egne helseutfordringer og hva det betydde i hverdagen deres. Nå har hun undersøkt arbeidet med å være ung og syk og under arbeidsavklaring.

Innjord mener det å være ung og syk og under arbeidsavklaring kan sees på som to former for arbeid: Arbeidet med å være syk og arbeidet med å balansere dette med arbeidsrettet aktivitet og hverdagsliv.

– Den gjengse oppfatningen er at arbeid er ensbetydende med lønnsarbeid. Det er ved hjelp av sosialantropologen Cato Wadel sitt arbeidsbegrep, at jeg kritiserer og utfordrer. Han så arbeid som all menneskelig aktivitet som bidrar til sosial verdiskaping i samfunnet.

Aud Kirsten Innjord underviser på sosialarbeiderutdanningen ved Universitetet i Tromsø.

Tommy Hansen/UiT

Klare, men klarer ikke

Innjord intervjuet fjorten stykker i sin studie. Ni kvinner og fem menn som alle mottok ytelsen arbeidsavklaringspenger. Alle opplevde å måtte håndtere en rekke forhold under arbeidsavklaringen som forskeren mener kan betraktes som arbeid. Psykiske og fysiske helseproblemer gjorde at smerter, angst og utmattelse preget hverdagen og tok tid og krefter.

En av dem Innjord snakket med forteller om en helsetilstand som gjorde at hun hadde jevnlige sykdomsutbrudd, noe som i seg selv var utmattende. Det tok tid å komme seg etter hver gang, og hun hadde flere avbrekk fra det videregående utdanningsløpet. Hun deltok på arbeidsmarkedskurs der hun arbeidet med å styrke selvtilliten, mestringsfølelse og evnen til å planlegge. Alt dette gjorde hun med et mål om å gjennomføre utdanningen og etter hvert komme i arbeid. For at hun skulle klare å balansere innholdet i arbeidsavklaringen med helsetilstanden, samarbeidet hun med lege, psykolog og Nav

Innjord forteller at de hun snakket med, ønsket å komme seg i jobb. De var klare, men klarte ikke. Og så tok det mye krefter å skulle finne de riktige arbeidsoppgavene og hvor mye de skulle jobbe.

– Alle ga uttrykk for at de hadde behov for oppfølging for å klare å finne den rette balansen, sier Innjord. Henger etter

«Arbeidet med å være ung og syk og under arbeidsavklaring var i utakt med rådende forventninger og normer, og førte til opplevelsen av å være i skvis», skriver Innjord i avhandlingen. Med det mener hun blant annet at de unge hun snakket med hang etter sammenlignet med jevnaldrende som utdannet seg, kanskje fikk seg bolig og familie eller reiste ut i verden.

– De problematiserte også det at de så unge og «freshe» ut og at det ikke var lett å se at de var syke.

Mange av dem hadde usynlige sykdommer, noe som kunne gjøre situasjonen ekstra vanskelig fordi de så friske ut.

Kritisk blikk

Det at Innjord kaller det å være syk som å være i arbeid, er hun bevisst på at kan vekke reaksjoner hos flere. Samtidig mener hun at det kritiske blikket er viktig.

– Det er viktig å utfordre tanken om at det å være syk og under arbeidsavklaring også er en type arbeid. Det er ingen passiv tilværelse, men tvert imot et krevende arbeid. Dette må tas på alvor både i politikkutformingen og i det sosiale arbeidet i Nav.

Forskeren mener det er viktig å tenke over at det ikke bare er lønnet arbeid som bidrar til verdiskaping i samfunnet. Frivillig arbeid og arbeid i familien gir for eksempel også verdi.

– Når vi har et utvidet arbeidsbegrep, er det mange ting som vil bidra til verdiskapning. Selv om du har et mål om å komme deg ut i livet og ut i jobb, er det først og fremst viktig å klare sitt eget liv. Kanskje i en familie med barn og med aktivitetene det medfører.

Kan motvirke stigma

Innjord mener forskningen hennes kan være med å motvirke det stigmaet om at de som mottar arbeidsavklaring er late og umotiverte.

– Dessuten kan et utvida arbeidsbegrep utfordre hvordan vi tenker at folk kan bidra og delta i samfunnet utenom det som handler om lønnet arbeid.

Hun håper ellers forskningen kan bidra til inntektsordninger som tar høyde for den usikre og uforutsigbare situasjonen de unge er i. Og for den tiden og kreftene det tar å være syk og under arbeidsavklaring.