Sjeføkonomen i LO: - Jeg bryr meg ikke så mye om penger egentlig

Tekst: Anne Myklebust Odland

Foto: Werner Juvik

Roger Bjørnstads største problem er at han har for mye å gjøre. Derfor står alltid badmintonbagen pakket klar med racketer og ekstra skift, så han kan raske bagen med seg til trening på Nesodden. Han må være mest mulig effektiv. Da han gikk med avisen i tenårene, tok han båt fra Nesodden inn til Oslo. Postgangen i byen gikk raskere.

– Hvis jeg har lyst å få til noe, er jeg handlingsorientert, sier Roger Bjørnstad (44).

SPORTY ØKONOM: Roger Bjørnstad har spilt badminton fra han var 12 år. Han lærte det av faren sin. Nå er sønnen Adrian (18) en viktig motspiller.

Werner Juvik

Sjeføkonomen kan bli en viktig mann i oppspillet til lønnsforhandlingene denne våren. Han har ledet LOs samfunnspolitiske avdeling i et knapt år og skal for første gang være med i de tariffpolitiske prosessene i organisasjonen. Som sekretær for inntektspolitisk utvalg i LO har han ansvaret for å sikre løpet frem mot oppgjøret.

– Selve lønnsoppgjøret er mer høysesong for andre i LO enn meg. Jeg er usikker på hva som blir min rolle, egentlig. Jeg skal være med, men mest i beredskap hvis noe må regnes på.

Bryr seg lite om privatøkonomi

Sitt eget lønnsoppgjør er Bjørnstad ikke det fnugg opptatt av. Han ler nesten litt når Fontene spør. Han har høyere årslønn enn LO-sjefen Hans-Christian Gabrielsen og ble mangemillionær da han solgte bedriften Samfunnsøkonomisk analyse i fjor. Han sier han ikke har anledning til å si prisen han solgte for.

– Hvordan er det å være så rik?

– Jeg føler ikke noe spesielt ved det. Jeg har god lønn (1450 000 kr, red. anm) og har det jeg trenger. Lønnsoppgjøret er ikke viktig for meg personlig.

GOD LØNN: - Jeg har god lønn og har det jeg trenger, sier Bjørnstad.

Werner Juvik

Men han har forståelse for at oppgjøret er viktig for veldig mange. Norge er et dyrt land å bo i.

– Mange er bekymret for at de selv eller barna ikke kommer seg inn på boligmarkedet. Eiendomsskatten må til for å regulere ned prisene. Folk med penger må investere i gründerbedrifter framfor i boliger, sier han.

Selv har han investert formuen i hus.

– Det er en vanlig misoppfatning at samfunnsøkonomer er gode privatøkonomer, he he. Jeg bryr meg ikke så mye om penger, egentlig. Jeg har heller aldri ønsket meg noe ekstravagant forbruk. Kona mi er frisør, og det er jo nyttig når jeg trenger en hårklipp.

Bjørnstad har alltid vært flink med tall og kan telle til 99 på finsk. Men tall i seg selv har aldri interessert ham. Den delen av samfunnsøkonomi synes han er minst spennende.

– Jeg tok matte lett på skolen, men tall er bare et verktøy.

Det er det samfunnsfaglige han synes er spennende, prinsippene og fordelingen av ressursene. Hvordan bekjemper vi arbeidsledighet? Hvordan kontrollerer vi inflasjon?

– Sånne spørsmål er mer interessante enn hvordan få best avkastning på aksjeporteføljen, sier han.

I mai, når fagbevegelsen muligens streiker, dykker Bjørnstad ned i revidert nasjonalbudsjett. Da leser han prognosene for norsk økonomi og studerer budsjettbalansen som regjeringen legger fram.

Startet badmintonklubb

Sønnen Adrian (18) husker at faren snakket veldig mye i telefon under finanskrisen. På den tiden var Bjørnstad forsker i Statistisk Sentralbyrå. I bedriften Samfunnsøkonomisk analyse AS, som han etablerte i 2013 og som han ledet frem til i fjor, hørte han ofte at han var flink til å formidle faget.

– Pappa elsker å forklare, sier Adrian, når Fontene møter de to på badmintonbanen på Nesodden.

FORKLARER: - Pappa elsker å forklare ting, sier sønnen Adrian (18).

Werner Juvik

Hver mandag kveld og tirsdag ettermiddag, vil Bjørnstad helst være i idrettshallen med badmintonklubben sin. Han har spilt badminton fra han var 12 år og lærte mye av faren som var på landslaget. Nå er det Bjørnstad som leder klubben med 25 medlemmer. Uten ham hadde det ikke vært noe klubb, sier han selv.

– Hvis ingen tar action, tar jeg grep. Noen ganger havner alt på meg, men jeg trives med det. For meg er det viktig at klubben eksisterer. Og at jeg får spilt selv.

Denne kvelden er alle banene i hallen i bruk. Bjørnstad spiller mot tenåringssønnen sin. Når fjæra flyr over nettet i opptil 200 kilometer timen, får han en svett pause fra alt annet han har å tenke på. Han spiller raskt og smidig, holder seg strategisk i midten på banen sin der det er lurt å være. Det er ingen tvil om at Roger er den beste i klubben. Selv sønnen Adrian sier det.

TRIVES: - Hvis ingen tar action, tar jeg grep. For meg er det viktig at klubben eksisterer og at jeg får spilt selv, sier Bjørnstad.

Werner Juvik

– Når det er turneringer, melder jeg meg på et nivå opp, så jeg er sikker på ikke å vinne alt. For mange kamper blir for vondt for kroppen, sier Bjørnstad og viser frem bulen på leggen etter en røket akilles.

Etter en svett kamp med sønnen demonstrerer Bjørnstad hvordan man bør slå med armen for å få riktig kraft. Hjemme liker han å hjelpe de tre barna sine med prøver, men akker seg over at de ikke vil ta imot hjelpen hans så mye som han synes de bør.

– Jeg vil jo det beste for dem og vil gjerne bidra med det jeg kan.

Da Bjørnstad studerte samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo og etter hvert tok doktorgraden, ble han for fullt interessert i temaer om arbeidsmarkedet og lønnsdannelsen som er en del av det.

– Jeg har alltid vært opptatt av sosial rettferdighet og at vi skal ha et samfunn med små forskjeller. Hvis lønnsdannelsen foregår på en god måte, kan det bidra til at vi ivaretar både hensynet til verdiskapningen i økonomien og til en riktig fordeling, sier han.

Tre venner på Facebook

Bjørnstad pugger ikke, men prøver å lære seg navnene på LOs 26 forbundsledere. Han blir stadig invitert til å innlede på samlinger. I høst var han på fylkeslederkonferansen til FO. Da måtte han svare tillitsvalgte som er opprørte over manglende likelønn. De krever handling.

– De er engasjerte! Og jeg forstår det. Det er problematisk at kvinnedominerte yrker er dårligere betalt enn mannsdominerte yrker. Vi kan gjøre noe med det, men for å forstå hvorfor det er slik, må man akseptere hvordan lønnen styres av markedskreftene. Det handler om hva arbeidsgiver er villig til å betale og hva arbeidstaker tør kreve for å sikre seg en jobb. Det foregår mye utenfor fagbevegelsens kontroll, selv om vi prøver å motvirke disse kreftene.

EKSPONERING: Bjørnstad mener medieeksponering er mer stress enn glede.

Werner Juvik

Når Bjørnstad merker på spørsmålene fra salen at folk har fått med seg resonnementet hans og spør for å grave dypere, får han et visst kick. Eksponeringen i media derimot, skulle han gjerne vært uten. Han har ingen ambisjoner om å bli mer synlig i media enn han må. Facebook-kontoen ligger nærmest brakk, med tre venner.

– Media er mer stress enn glede. Det er veldig mye arbeid bak en setning i en avis. Først må jeg vurdere om jeg skal uttale meg, deretter hva slags budskap jeg vil ha fram, og om jeg skal si lite eller mye. Jeg unngår det hvis det ikke er nødvendig for LO, sier han.

I idrettshallen på Nesodden og på båten frem og tilbake til byen får han stort sett være i fred for samfunnsøkonomiske diskusjoner.

Sa ja til å være listefyll

På videregående meldte Bjørnstad seg inn i SV. Sosialistisk Ungdom preget miljøet på Nesodden. Før kommunevalget i 2003 sa han ja til å være listefyll med en forsikring om at han ikke kom til å bli valgt. Men akkurat det året fikk partiet over 30 prosent av stemmene på grunn av en utbyggingssak. Dessuten fikk Bjørnstad flere kumuleringer. Han ble vara til kommunestyret.

– Har du fått tyn i LO for SV-bakgrunnen din?

– Nei, ingen har spurt meg om det. Jeg merker ikke partikonkurransen innad LO. Det er ingen sånn type snakk egentlig. Da jeg begynte i jobben, hadde jeg dessuten vært partiløs i flere år. Nå har jeg meldt meg inn i Ap. Det ideologiske ligger mitt politiske hjerte nær.

– Kunne du fått jobben i LO hvis du fremdeles hadde vært SV-medlem?

– Det spørsmålet er vel ikke til meg. Men ansettelsen var et puff til at jeg meldte meg inn i Ap.

– Hvordan er det for deg som forsker å gå til en politisk stilling i LO?

– Å ta jobben i LO er en enveiskjøring. Det er ikke noe u-sving i enden av den gaten. Jeg tenker at jeg er ferdig med forskningen, og det er jeg fornøyd med. I stedet for å skrive publikasjoner, vil jeg følge mine faglige vurderinger fullt ut helt til beslutninger er tatt. Jeg er utålmodig og vil ha handling.

STATEG: Roger Bjørnstad passer på å holde seg strategisk plassert på sin banehalvdel. Faglig er han opptatt av å gjøre strukturerte analyser før han handler.

Werner Juvik

Vel og merke etter å ha gjort en faglig god og strukturert analyse først. Før han tok jobben i LO, trengte han lang betenkningstid.

– Det handler ikke bare om hvor attraktivt det er dit man skal, men at man må gi slipp på det man har. Jeg eide og ledet en suksessrik bedrift, Samfunnsøkonomisk analyse. Vi hadde vokst kraftig og opplevde sterk etterspørsel. Det var en vanskelig beslutning å hoppe av det jeg har bygget opp selv.

– Hva gjorde at du bestemte deg for LO?

– Jeg tenker langsiktig. Å eie og drive bedrift er hardt arbeid, og man må jobbe med mye som ikke er fag. Jeg vil jobbe enda mer med samfunnsøkonomi, det veier tyngst, sier han.

Tar ansvar når han må

I Forsvaret var han militærpoliti og måtte rykke ut til en dødsulykke. Et militært kjøretøy hadde kjørt utenfor en bro under en øvelse og lå med fronten ned i en islagt elv. Bjørnstad måtte håndtere situasjonen på ulykkesstedet. Etterpå var han med på å identifisere den omkomne soldaten.

– Man lærer mye om seg selv når man får et sånt type ansvar. Jeg klarte å holde hodet kaldt, men kjente etterpå hvor kjipt det var.

Hans egen far var redningsmann og var med å stifte Norsk Luftambulanse. En av farens redningsdåder er omtalt i Guinness rekordbok.

FAR OG SØNN: - Pappa er best av oss, sier Adrian (18). De tilhører samme klubb.

Werner Juvik

Etter jernbaneulykken på Åsta i Østerdalen, da togvognene brant og personer satt fast, gikk faren hans inn og holdt en kvinne i hånda mens hun ble skåret løs.

– Mot er å ta et ansvar som påhviler deg og gjøre noe man egentlig ikke har lyst til, men som har et høyere formål. Jeg vet ikke om jeg selv er så modig. I så fall må det være å ta jobben i LO, sier han.

– Å? Er det modig?

– Jeg vil jo ha jobben, men synes samtidig jeg må vise mot. Når jeg eksponerer meg, må jeg stå i noen fighter og takle motstand. Det er flere saker hvor jeg vet at jeg hisser på meg uvenner. For eksempel synes jeg det er feil å redusere formueskatten, og jeg er jo tilhenger av eiendomsskatt, for uten den ødelegges boligmarkedet. Begge disse sakene er politisk ømtålige, sier Bjørnstad.

anne@lomedia.no