Pasienter i rusbehandling sluses inn i jobb tidligere enn før. Morten får Jobb Først

Tekst: Anne Myklebust Odland Foto: Helge Skodvin

Dagen før jobbintervjuet bestemte Morten Storm Solend (33) seg for å være åpen om det store hullet i CV-en. Nå er han ikke lenger bare pasient i LAR (legemiddelassistert rehabilitering), han har maler-jobb og tjener egne penger. Pasienter som får behandling for rusmisbruk i Hordaland sluses nemlig inn i jobb tidligere enn før. Før var trenden at pasientene måtte bli litt friskere først og behandles litt mer, før de kunne jobbe. Sånn er det ikke lenger. Pasientene er selv med på å bestemme hva som er rett tidspunkt.

– Det er så digg å jobbe igjen, tjene egne penger, gjøre noe jeg kan, være trøtt om kvelden, sove bra etter å ha jobbet. Den følelsen – gu` kor deilig, sier bergenseren Morten Storm Solend.

I JOBB: - Jeg har ikke rørt heroin på to år og to måneder og det er jo knall, sier Morten Storm Solend.

Helge Skodvin

Skaffet jobben selv

Når Fontene møter Morten i Bergen, er det to år og to måneder siden han sist røykte heroin. Omtrent like lenge har han vært pasient i LAR. Hver uke henter han abstinensmedisin og avlegger urinprøver hos legen. I fjor prøvde Morten å få arbeid for å komme seg videre, men fikk ikke napp. Da satte behandleren opp et møte med jobbspesialist Amin Ali Amin i Jobb Først. Han er del av behandlingsteamet ved poliklinikken der Morten får behandling.

– Jeg klikket med Amin med engang! He he, det er skjebnen at vi møttes. Han kom inn døren akkurat riktig tidspunkt i livet mitt. Amin har sparket meg i ræven, klappet meg på skulderen og preppet meg for intervju, men jobben skaffet jeg selv, sier Solend stolt.

FØR INTERVJU: Amin Ali Amin preppet Morten Storm Solend før jobbintervjuet og støtter ham i jobbhverdagen.

Helge Skodvin

Barndomsdrømmen

Da han var barn, fikk han være med faren på jobb. Morten ble satt til å male garasjeporter.

– Jeg var kjempestolt og veldig nøye. Jeg har lært mye av min far. Dette er blitt min ekspertise! Jeg har alltid vært glad i å jobbe. I tenårene gikk jeg med avisen og fortøyde cruisebåter, sier 33-åringen.

Jobbspesialist Amin har det siste halvåret hatt flere samtaler med Morten om hva han kan, hvilke drømmer han har, hva han vil med livet. Før han mistet jobben for fire år siden, jobbet han i et malerfirma i flere år. Det er maler han vil være.

– Det er så nydelig å male vinduer igjen! Luksusen med vinduer er å stå stille og drømme, flirer han.

– Og jeg kan synge på jobb, høre musikk, særlig når jeg er alene der jeg pusser opp, sier han.

For fire år siden var han på vei til å få firmabil og gå opp i lønn, men verden ble snudd opp ned etter et samlivsbrudd. Han begynte med heroin og piller i det verste øyeblikket.

– Hun var min bauta. Vi har to nydelige gutter sammen på 10 og 12 år, som jeg nesten ikke får se. Åtte ganger i året, to timer hver gang. Jeg har vært så jævlig langt nede, sier han.

JOBB FØRST: Amin Ali Amin er jobbspesialist hos Jobb Først. Stine Steinsbø koordinerer programmet.

Helge Skodvin

Overraskende mange får jobb

I Helse Bergen er nå 63 ruspasienter med i programmet Jobb Først, og flere står på venteliste. Over 40 prosent av dem som er med har fått seg jobb, resten er på vei dit. De jobber som frisør, på lager, som assistent på skole, på bar, med rengjøring, i byggevarebransjen, på hjelpemiddelsentral, i kiosk, og noen tar høyere utdanning.

– Overraskende mange går ut i ordinært lønnet arbeid, det vanligste er full stilling. Dette er en gruppe mennesker som har vært innom mange tiltakstilbud i Nav uten å lykkes. Jobb Først er vellykket fordi det følger pasientenes motivasjon og egne ønsker, sier Jan Jørgensen.

Han er fagsjef for Jobb Først i Nav Hordaland, som finansierer stillingene til fire jobbspesialister og en metodeveileder for å gi Individuell jobbstøtte.

HOS JOBB FØRST: Stine Steinsbø og Amin Ali Amin er kollegaer hos Jobb Først i Bergen.

Helge Skodvin

Friskere gjennom arbeid

For fem år siden innledet Nav Hordaland og Floenkollektivet et samarbeid for å få pasientene raskere ut i jobb med metoden Individuell jobbstøtte. Mens dette er blitt populært for å få folk med psykiske plager ut i jobb, er Hordaland eneste fylke som har tatt i bruk metoden som del av tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB).

– En våger ikke helt tenke ordinært arbeid for denne brukergruppen. Det er litt snodig at det er såpass mye snakk om metoden, hvor vellykket den er og at det likevel ikke er i gang i flere fylker innen spesialisert rusbehandling, sier Jørgensen.

Han sier Nav nå finansierer noe som er langt mer effektivt for å få folk i jobb enn andre ting de har prøvd.

– Før holdt vi på med arbeidstrening og tenkte at pasientene måtte bli friske før de var klar for vanlige jobber. Vi satt med mye lengre løp på stønad enn det vi kan klare nå med intensiv innsats, sier han.

– Hvordan tør dere slippe rusmisbrukere og LAR-pasienter ut i jobb?

– Vi tør fordi det viser seg at det lykkes. Tradisjonelt har Nav tatt ekspertrollen på hvem som er klar til å jobbe. Forskning viser at det er usedvanlig vanskelig å si hvem som lykkes og ikke. Derfor har vi snudd opp ned på dette: Alle skal få lov til å prøve seg i jobb. Brukeren selv er den som bestemmer hva som er riktig tidspunkt, dette er ganske nytt i Nav, sier Jørgensen.

KOORDINATOR: Stine Steinsbø er koordinator i Jobb Først. I Helse Bergen er det 63 pasienter i programmet.

Helge Skodvin

Ut over hele Norge

Sosionom Stine Steinsbø er koordinator i Jobb Først. Hun sier jobbspesialistene er viktige for en god match mellom deltaker og arbeidsgiver.

– Jeg synes det er utrolig fint at også LAR-pasientene får tilbud om dette programmet. Tradisjonelt har man sett på dem som den gruppen med de største utfordringene, sier Steinsbø.

Når Solend møter behandlingsteamet sitt, er jobbspesialist Amin med. Slik blir det å få jobb og mestre den en del av behandlingen og ikke et parallelt løp.

– Hvorfor har denne ideen vært gjemt? Jobb Først må ut til hele Norge! Alle i LAR må få Jobb Først, sånn at R-en i LAR blir brukt. Man blir ikke rehabilitert av bare å hente medisiner, livet ut. Jeg kaller det LAB – legemiddelassistert behandling inntil de gjør noe med R-en i LAR for alle, sier han.

Selv håper han å kutte medisiner om to, tre år, han liker ikke bivirkningene: Hodepine og et testosteronnivå som har sunket kraftig etter at han begynte med legemidlene.

Da han røykte ett til to gram heroin hver dag, måtte han skaffe tusen kroner dagen. Etter å ha blitt dømt for vold, måtte han sone i fire måneder. I fengsel ble han avhengig av buprenorphine.

– En uke på heroin koster mer enn en uke i Italia. Jeg var så lei, drittlei av alt. For å få penger til dette, så måtte jeg selge noe annet. Det er råttent. Kampsportfolk og treningsfolk som røyker heroin! Hva driver vi med, vi kan bedre enn dette, tenkte jeg. Jeg er glad jeg også har venner utenfor rusmiljøet, sier han.

MALER: Morten Storm Solend er maler og jobber i 60 prosent stilling.

Helge Skodvin

Ville være åpen

I november 2015 fikk han endelig plass i LAR. I januar i år ble han introdusert til Jobb Først og i august hadde han sin første arbeidsdag.

– Å være pasient i LAR begrenser friheten min. Jeg vil ut av det, gå en annen vei. Derfor er Jobb Først så viktig, sier han.

– Hvorfor bestemte du deg for å være åpen overfor arbeidsgiver på jobbintervjuet?

– Amin og jeg hadde et møte dagen før intervjuet. Vi snakket om hva jeg kunne være åpen om og hva jeg ikke trengte å dele. Da arbeidsgiveren spurte rett ut «Er du i LAR?» svarte jeg «Jepp». Jeg fikk jobben tre timer senere. De satte pris på ærligheten min, sier Solend.

Han er glad behandlingsteamet så i tide at han var rett kandidat til Jobb Først.

– Jobben gjør det lettere å holde seg unna rusmidler, men det som virkelig er motivasjonen er at jeg vil se sønnene mine mer. Jeg vil være i livet deres igjen, jeg vil være en straight pappa med jobb, sier han.

Morten Storm Solend er glad behandlingsteamet så i rett tid at han var rett kandidat til Jobb Først. Han mener møtet med Amin Ali Amin var "skjebnen".

Helge Skodvin

anne@lomedia.no

Vil ha mer jobbstøtte

I statsbudsjettet for 2018 dobles potten som kan brukes på metoden individuell jobbstøtte (IPS) til 200 millioner kroner. I 2018 kommer det nye ressurssentre som skal være med på å spre ny kunnskap, praksis og metode. – Metoden fungerer bra for å få folk ut i ordinær jobb, sier statssekretær Morten Bakke (H) i Arbeids- og sosialdepartementet. I følge ham skal målet om arbeid bli mer sentralt i helsetjenestene også for dem med rusproblemer. Dette legges det opp til i den nye Opptrappingsplanen for rusfeltet (2016-2020). Her heter det at metoden kan bære i seg «et betydelig potensiale» også for dem med primær rusproblematikk. I dag finnes det noen jøbbstøtte-prosjekter hvor brukerne har rusproblemer, ved Tyrilistiftelsen, NoLimitation og MAR i Oslo. – Regjeringen vil at metodikken skal spres mer, og vi er tydelige på at rus ikke skal være noen hindring for å delta, sier Bakke.

STATSSEKRETÆR: Morten Bakke (H), statssekretær i Arbeids- og sosialdepartementet.

Jan Richard Kjelstrup/ASD