Møt Ellie, din nye kollega

Anne Myklebust Odland

anne@lomedia.no

Ellie har pene negler, øreringer og har trukket genseren opp til albuene. Hun nikker sympatisk når du via webkamera og mikrofon forteller om utfordringer i livet. Psykologen har kunstig intelligens og er utviklet av forskere ved universitetet i California. Hun har allerede behandlet krigsveteraner for posttraumatisk stress. Da fant forskerne ut at de som er tilbakeholdne med å fortelle, lettere åpnet seg for henne. Og fordelene er flere: Hun blir ikke sliten og har aldri en dårlig dag. Kommer slike som henne til å konkurrere med deg om jobber i barnevernet, på sosialkontoret eller i tjenestene til utviklingshemmede? Og hvor raskt kommer det til å skje?

Sosionomens første digitale søknad

– Det er vanskelig å spå hva framtiden vil bringe yrket, men hvis jeg tenker 25 år tilbake, er det utrolig hva som er skjedd. Da skrev jeg vedtakene med penn, sier Grete Høylo Larsen.

Grete Høylo Larsen, sosionom og veileder i kvalifiseringsprogrammet i NAV Gamle Oslo, synes det er vanskelig å spå hva fremtiden vil bringe yrket.

Anne Myklebust Odland

Hun er sosionom og veileder i kvalifiseringsprogrammet ved Nav Gamle Oslo. Hun har akkurat behandlet sin første digitale søknad om sosialhjelp i Digisos. I stedet for å møte personen, ta imot vedleggene og skanne dem, gikk alt over nettet og ble koblet opp mot nødvendige registre. Hun tror dette vil gi raskere og mer korrekt saksbehandling og at det vil gi mer tid til den spennende delen av jobben; å følge opp klientene.

– Forutsatt at bemanningen blir som i dag, vil digitaliseringen frigjøre ressurser som vi kan bruke annerledes. Jeg er veldig positiv til det. Vi får mer tid til dem vi skal hjelpe, sier hun.

Robotene er noen år unna

De nye digitale assistentene vil gi deg en hjelpende hånd i arbeidet, heller enn å overta. Det er mantraet fra flere av ekspertene Fontene har snakket med. Fafo-forsker Johan Røed Steen bekrefter at det er innen programvare at det skjer mest for tiden. Flere kommuner har tatt i bruk digital saksbehandlingsstøtte. Dette er på full fart inn i Nav (Digisos) og i barnevernet (Digibarnevern).

– Dette kan øke effektiviteten slik at man kan ta ut gevinst i et bedre tjenestetilbud, sier han.

Steen har vært med i et nordisk prosjekt om fremtidens arbeidsliv. De har sett på konsekvenser for arbeidsmarkedet når teknologien gjør innmarsj.

– Mange yrker har allerede endret seg drastisk. Ulike studier anslår at opp til 47 prosent av alle jobber kan automatiseres bort, men det er veldig tabloid. Jeg er ikke redd for arbeidsløshet. Det handler om at oppgavene blir annerledes, sier han.

De nye digitale assistentene vil gi deg en hjelpende hånd i arbeidet, heller enn å overta. Det er mantraet fra flere av ekspertene Fontene har snakket med.

Ida Neverdahl

En OECD-studie slår fast at yrker innen helse og omsorg er blant dem som har lavest sannsynlighet for å bli automatisert vekk.

– Blir yrkene mer spennende i fremtiden?

– Ja, det håper jeg. Hele poenget med den nye teknologien må være at det tar vekk rutinepregede, regelbaserte oppgaver, slik at ansatte kan bruke tid på ansikt-til ansikt-oppgaver.

– Hva med psykologen Ellie med kunstig intelligens, kommer slike som henne til å ta over?

– De fysiske robotene er noen år unna, men Ellie fascinerer. Det er jo ikke akkurat intuitivt at det er innen samtaleterapi at roboter overtar, sier Steen.

• 67 prosent av studentene jobber ved siden av studiet

Ansatte som er mer tilgjengelige

Fredrik Syversen er direktør for næringsutvikling i interesseorganisasjonen IKT-Norge. Han mener det er mange interessante løsninger under utvikling i helse- og omsorgsbransjen, men at vi ikke evner å utnytte teknologien på grunn av personvernhensyn og arbeidstidsbestemmelser. Han nevner appen Hei som havarerte. Den tok sikte på å få til enkel, kryptert og dokumenterbar kommunikasjon mellom ungdom og deres primærkontakter i barnevernet, også utenom arbeidstid. Prosjektet strandet på grunn av finasiering og regelverket rundt personvern og arbeidstid.

Direktør for næringsutvikling i IKT-Norge, Fredrik Syversen, mener vi ikke klarer å utnytte teknologien på grunn av personvern og arbeidstidsbestemmelser.

Pressebilde

– Likevel spår jeg store endringer innen fem år. Det å være tilgjengelig utenom definert arbeidstid vil presse seg fram og er ikke noe fagforeningene kan stoppe. Utfordringen blir heller hvordan man organiserer seg på arbeidsplassen for å ta teknologien i bruk. Framtidens ansatte må dessuten ha forståelse for digitalt personvern og gjøre seg etiske refleksjoner slik at teknologien kan brukes forsvarlig, sier Syversen.

Han legger til at det haster å få dette inn i læreplanene på utdanningene.

Folk googler og vil kreve mer

Knut Redalen er fagutvikler i barnevernstjenesten i Stavanger. I venterommet har de en Smiley touch-maskin der folk kan gi elektronisk tilbakemelding på sitt møte med saksbehandlerne. I tillegg til sure, sinte og blide fjes, får de meldinger som «fuck you», «kontrollfriker» og «Sandra var flink».

– Vi jobber med en del teknologiske løsninger. Vi ringer digitalt fra datamaskiner og skal i gang med videosamtaler med barn og unge på Skype. Vi holder også på å utvikle en app, der det viktigste om barnevernet skal oversettes til 20 språk for å kvalitetssikre informasjonen vi gir, sier han.

Knut Redalen er fagutvikler i Stavanger barnevern og jobber med teknologiske løsninger som vil endre yrket.

Privat

– Hva gjør denne teknologien med yrket?

– Den gjør at folk krever mer og vil ha rask avklaring. De finner seg ikke i å vente på et brev i posten. Mange googler og leser seg opp på det de har rett på. Teknologien betyr at vi fagpersoner kan holde oss enda mer oppdatert på lovverket. Brukerne vil også kreve at vi er der for dem når de trenger oss. Dette vil utfordre bestemmelsene om arbeidstid. Hos oss er det framforhandlet et fast tillegg for at vi er tilgjengelig fem timer i uken mellom klokka 17 og 20, forteller Redalen.

– Hvilken ny dippedutt skulle du ønske kunne avlaste deg?

– En automatisert diktafon som skrev møtereferater for meg, det ville vært fantastisk! Målet må være at teknologien kan gjøre noen av de kjedelige oppgavene så vi kan fordype oss i faget, sier han.

Skjer mye innen fem år

Karde AS har spesialisert seg på teknologi til mennesker med utviklingshemming og demens. Daglig leder Terje Grimstad forteller at det er spennende prosjekter i flere kommuner. Vaksdal gjør et eksperiment der sensorer som registrer aktivitet er installert i 15 boliger for eldre. Helsingfors i Finland har erstattet noen hjemmebesøk med videosamtaler, og grisgrendte kommuner i Norge vurderer om dette kan være noe for dem.

– Det handler ikke om å rasjonalisere bort folk, men at ansatte får frigjort tid slik at de rekker over mer. Det er jo derfor vi vil bruke smarte løsninger, sier han.

– Hvor raskt kan yrkene komme til å endre seg?

– Oppgavene vil ha endret seg ganske mye innen fem år. Det er et enormt driv i kommunene i å ta i bruk ny teknologi. Det ser vi av de offentlige utlysningene for å anskaffe velferdsteknologi, sier Grimstad.

– Hva trenger ansatte av opplæring for å takle det moderne yrket?

– De må kunne sette seg inn i teknologien for å veilede andre som skal dra nytte av den, sier han.

•Reportasje: Vilde og Maria blir mer sosiale med apper på mobil

Glad for Siri

Vernepleier Rita Slåttekjær er fagutvikler i Enhet for habiliteringstjenester i Risør kommune. Hun er sikker på at tjenestene til utviklingshemmede vil endres og at ansatte må heve kompetansen som følge av utviklingen.

Rita Slåttekjær er vernepleier og mener tjenestene til utviklingshemmede vil endre seg med ny teknologi.

Privat

– Også i framtiden vil yrket handle om tilrettelegging, men på en annen måte. Smarttelefon og nettbrett vil bli brukt mye mer bevisst. Vi må vi vite om apper som kan brukes som hjelpemidler og være i stand til å gi veiledning, for eksempel hvordan man kan bruke Facetime, sier hun.

– Er det bra eller dårlig for yrkesutøvelsen?

– Bra! Utviklingshemmede som vokser opp i et digitalt samfunn vil kreve andre tjenester. Med velferdsteknologi kan vi hjelpe brukerne til å bli mer selvstendige. Siri på iPhone, for eksempel, hun hjelper dem som ikke klarer å slå et telefonnummer selv.

• Utestenges fra sosionomstudiet på grunn av kriminell fortid

• Reportasje: Maria og Kai Morten bor og jobber sammen 114 døgn i året