Anzal (3) har opphold, men det har ikke mor

Anne Myklebust Odland

anne@lomedia.no

Saado Sahal (22) var gravid da hun kom til Norge som asylsøker for fire år siden. Babyen som hun fødte, fikk oppholdstillatelse med flyktningstatus. Myndighetene vil beskytte jenta fra kjønnslemlestelse i Somalia. Saado Sahal derimot, har begrenset midlertidig oppholdstillatelse. Den er gitt for ett år av gangen, fordi det er tvil om identiteten hennes. Med begrenset tillatelse kan hun ikke bosettes i en kommune, selv om datteren har rett til å søke om det. Derfor har mor og barn bodd på asylmottak på ubestemt tid.

– Hvert år må jeg søke om å få bli i landet, helt til jeg klarer å bevise identiteten min. Vi får ikke noe kommune å bo i, sier Sahal.

HYBELEN 1: Saado Sahal har bodd på mottak siden hun kom til Norge for fire år siden.

Monica Strømdahl

Hun står bøyd over den ødelagte vasken på rommet på Dikemark asylmottak. Hun pudrer huden og sminker seg før hun skal hente Anzal (3) i barnehagen. TV-en summer. Saado sikret seg den da nordmenn ga i rikt monn til mottaket for to år siden.

– Jeg har bodd så mange år på mottak at jeg har lært meg engelsk og norsk, og mest fra TV-en, sier hun.

HYBELEN 2: Sånn ser det ut på Dikemark asylmottak, som drives av Norsk Folkehjelp.

Monica Strømdahl

40-50 barn i samme situasjon

I følge Utlendingsdirektoratet (UDI) er 40 til 50 barn i samme situasjon som Anzal (3). De har oppholdstillatelse i Norge, og bor på mottak med en forelder som enten har avslag på asylsøknaden, eller som har en begrenset tillatelse.

– Dette er ikke en utbredt problemstilling. Vi har ikke mange slike saker. Hvis et barn blir født etter at foreldrene har fått avslag, vil barnet få en asylsøknad opprettet på seg. Normalt vil barnets sak bli avslått, men ved fare for kjønnslemlestelse vil barnet ha krav på beskyttelse. Foreldre og søsken som ikke har behov for beskyttelse, kan få opphold på humanitært grunnlag, sier Kirsten B. Myhre, områdeleder i UDIs asylavdeling.

– Blir midlertidig opphold utstedt til mødre på ubestemt tid, eller risikerer mødrene til slutt å måtte forlate landet?

– Så lenge mødrene har grunnlag for å være i landet, vil en ny midlertidig oppholdstillatelse innvilges. Dette er en for liten gruppe til at det har blitt etablert noen fast praksis. Det må vurderes fra sak til sak, sier Myhre.

Kirsten B. Myhre, områdeleder i asylavdelingen i UDI.

Privat

Løsningen for disse mødrene kan ifølge regelverket være å søke familigjenforening med barna sine. Det koster 8000 kroner i gebyr.

– Jeg kommer aldri til å ha råd til å betale det. Jeg vet ikke hvilke penger jeg skal spare, sier Sahal.

Hun har prøvd å spare litt av de 4528 kronene hun og datteren får til livsopphold hver måned, men klarer det ikke.

– Jeg har ikke noe til overs. Nå kommer vinteren, og jeg må kjøpe ull til Anzal. Det er veldig dyrt, og jeg har akkurat betalt 1100 kroner for å fornye midlertidige opphold, sier hun.

Måtte flykte

Saado åpner porten til barnehagen og datteren styrter mot henne i en god klem. Saado sier hun er glad Norge vil beskytte datteren.

– Hvis en jente ikke er omskåret i Somalia, blir hun sett på som fritt bytte. Å sy ti år gamle jenter igjen mener de er en måte å beskytte dem på. Det er så smertefullt, man glemmer aldri. Det skal ikke skje med henne, sier Sahal.

– Angrer du på at du flyktet?

– Nei, jeg rømte fra helvete, sier hun.

BESKYTTELSE: Saado Sahal er glad for at Norge vil beskytte datteren mot omskjæring.

Monica Strømdahl

Saado forteller at hun var 17 år da hun rømte. Stefaren planla tvangsekteskap. Hun hadde aldri vært utenfor landsbyen da hun dro. I Libya ble hun fengslet i tre måneder fordi hun ikke hadde papirer. Hun klarte å rømme under et fangeopprør og kom seg over til Italia. Hun visste ikke hvor hun skulle, og fulgte strømmen av migranter. En av dem var mannen hun forelsket seg i. De var sammen noen måneder i Italia, hvor hun først registrerte seg som asylsøker. De giftet seg proforma, og hun ble gravid.

– Da jeg fortalte det, forsvant han. Jeg lette etter ham overalt, men han var sporløst borte, sier hun.

Hun har løst UDI fra taushetsplikten og de opplyser at Saado Sahal har oppgitt forskjellig identitet til norske og italienske myndigheter.

– Fingeravtrykket hennes ble gjenfunnet i Italia under identiteten «Saldu Issa». Hun har ikke kunnet gi en plausibel forklaring på hvorfor hun har gitt et annet navn til italienske myndigheter. Dette har bidratt til tvil rundt identiteten hennes, opplyser UDI.

– Jeg oppga navnet på stefaren min, ikke den biologiske faren, som døde da jeg var to år. Jeg vil gjerne ta DNA, men myndighetene sier at det bare viser slektskap, ikke identitet. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, sier Sahal.

OM IGJEN: - Hvert år må jeg søke om å få bli i landet. Vi får ikke noen kommune å bo i, sier Saado Sahal.

Monica Strømdahl

Vil flytte ut

På Dikemark asylmottak er det i følge mottakslederen åtte tilfeller der barn i en familie er innvilget opphold, men ikke mor. Kvinnene blir boende på mottaket i lang tid med barna. I korridoren sparkesykler små barn, og de leker i heisen. Leder ved Dikemark asylmottak, Ingvild Hilde, påpeker en vanskelig situasjon.

– Realiteten er at barn og mor blir boende her i årevis, selv om barna har rett til å bosettes, sier hun.

Hun påpeker at mødre uten permanent oppholdstillatelse kan få en alternativ mottaksplass i en kommune. Men kommunene får mindre penger for slike plasser og prioriterer det sjelden.

På sengen til Saado ligger en rull med søppelsekker. Hun planlegger å flytte ut og har begynt å pakke ned klær og sko.

– Nå orker jeg ikke dette stedet mer. Anzal og jeg er blitt invitert til å bo hos en norsk dame jeg er blitt kjent med, sier Sahal.

Når de flytter ut, mister de retten til det månedlige basisbeløpet, men Nav skal betale barnehageplassen. Saado planlegger å søke sosialhjelp.

Rommet er hjem for tre

Trebarnsmoren Joy Ambrose (29) fra Nigeria kommer inn til henne mens hun pakker. Joy bor på mottaket med guttebabyen sin og Emmanuela på halvannet år. En eldre sønn på fem år bor i fosterfamilie i Nord-Norge. På grunn av tidligere medie-oppslag vil hun ikke ha bilde av seg eller barna i Fontene. Far til barna vil hun ikke snakke om.

– Jeg har bodd på asylmottak i snart ti år, dere kan få se rommet mitt, sier hun.

Rommet er hjem for tre. Babysenger og tvillingvogn opptar gulvplassen. Tørkestativet med klær står ute i korridoren.

– Jenta mi har opphold, for hun beskyttes fra omskjæring. Jeg og gutten har ikke opphold, sier Joy og legger babyen til brystet. – Jeg forstår det ikke! I april klarte jeg å låne penger for å søke familiegjenforening. Nå har jeg gjeld, sier hun.

FLYTTER UT: Saado Sahal orker ikke bo på mottaket mer og skal flytte ut. På mottaket har hun vært en støtte for Joy Ambrose (ryggen til) og barna hennes.

Monica Strømdahl

Fontene får være med når Joy skal drøfte bosituasjonen sin med bosettingskontakten i asylmottaket. Ettåringen stabber rundt i rommet, hun plukker skumgummi fra en ødelagt stol og putter i munnen. Joy sier at hun ikke forstår hvorfor hun ikke kan få flytte med barna til en kommune, siden jenta har oppholdstillatelse.

– UDI aksepterer ikke bosetning før din sak er avklart, forklarer Jabar Rahmani.

Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) er godt kjent med situasjonen.

– Det blir veldig problematisk når man gir barn opphold og ikke mor. Dette fører til at barna ikke blir bosatt. Foreldrene blir passive og oppveksten preges av det, sier seniorrådgiver Jon Ole Martinsen.

– Kvinnene får som alternativ å søke familiegjenforening, men har ikke råd til å betale søknaden?

– Det er på høy tid å endre praksis. Barna har rett til å bosettes, og mor må følge med. Den beste måten å løse dette på er å gi barnet flyktningstatus og foreldre opphold på humanitært grunnlag etter Utlendingsloven, sier han.

Monica Strømdahl