Anne M. Odland

anne@lomedia.no

Owe Stensby var finansrådgiver i bank før han bestemte seg for å bli verge på fulltid.

Han bistår mennesker som soner i fengsel, som er innlagt i tvunget psykisk helsevern, som er demente, utviklingshemmede, som sliter med rus og psykiatri og som har almen svekket helbred. Som verge skal han ivareta interessene deres.

– Det er ikke en fasit i hvordan man er som verge, men statsforvalter spør meg om oppdrag og da tenker jeg at jeg gjør noe riktig, sier han.

Vernepleiere som jobber med utviklingshemmede har kritisert ordningen. De mener verger har altfor mange oppdrag.

Jenny Gulbrandsen sa i dette intervjuet med Fontene at verger sjelden tar seg tid til besøk i bofellesskapet der personene bor.

Hun understreker at hun ønsker verger som er engasjert og som virkelig ser menneskene de skal bistå. 

Kritiserer mange vergemål

Owe Stensby er verge for 118 personer og sier at han kan forstå kritikken.

– Samtidig er det viktig å si at vi som er verger ikke skal ha den daglige omsorgen. Det er ikke vi som skal kjøre dem til butikken, eller gå på kino og bowling med dem, sier han og legger til:

– Det er litt flåsete sagt, men hvis vernepleiere mener vi skal reise rundt og drikke kaffe, så er det ikke det som er jobben vår, sier han.

Verger styrer økonomien, men skal også uttale seg på vegne av personen, om hva han eller hun for eksempel mener om et tvangsvedtak.

– Jeg opplever selv at jeg har god relasjon til klientene, sier Stensby.

Han formidler til de som er innlagt i sykehus eller som bor i omsorgsboliger at de kan gi beskjed til personal dersom de trenger kontakt.

– Man blir jo ikke kjent med den man er verge for i løpet av en måned. Det er kjennskap som bygges over lang tid, sier han.

Over hundre vergemål

Om lag 44.300 voksne har oppnevnt verge i Norge i dag. Mens de fleste har en verge de kjenner fra før, er det noen som tar på seg oppdrag som fast verge. Vergen i landet som har flest oppdrag er verge for 140 personer, opplyser Sivilrettsforvaltningen.  

Tallene ved årsskiftet er slik:

• 89 verger har fra 50 til 100 vergemål.

• 22 verger har mer enn 100 vergemål.

De aller fleste verger har ett oppdrag og er verge for en de kjenner, ifølge Sivilrettsforvaltningen:

• 26.317 verger har fra 1 til 50 vergemål.

Har det som fulltidsjobb

Da Stensby startet som fast verge i 2014, hadde han rundt 20 vergemål. Først de siste årene har det blitt over hundre.

– Hva er motivasjonen for å ha så mange vergemål?

– Jeg har det som fulltidsjobb og trives med oppgavene. Jeg tok sluttpakke som finansrådgiver, samtidig som vergemålsloven kom, sier han.

Å være verge innebærer at han styrer økonomien til personene han har ansvar for.

Han betaler regningene deres, fordeler penger til livsopphold etter avtale med vergehaveren.

– Noen vil ha en sum penger hver dag, andre hver 14. dag eller en gang i måneden. Dette varierer, sier han.

Soner i fengsel

– Sørger du for å bli kjent med dem du er verge for?

– Jeg har som prinsipp å vite hvem de er og å reise ut og hilse på dem.

Men det er noen hindringer, påpeker han. Noen klienter soner i fengsel eller er innlagt på lukkede avdelinger i psykiatrien.

– Jeg er verge for drapsmenn som jeg ikke får møte alene fordi det er risiko. Og det kan være pasienter innlagt i tvunget psykisk helsevern.

Da blir det møter på teams eller via helsenett i stedet, sier han.

To klagesaker

Med 10.000 kroner per oppdrag og 118 klienter gir det en brutto næringsinntekt på 1,18 millioner kroner. Årslønn er rundt 900.000 kroner, når utgifter er trukket fra, anslår Stensby. Av nettobeløpet betales det skatt og avsetning til fremtidig pensjon.

Han mener det er viktig for personene som har behov for vergemål at det går an å leve av å være verge.

– Vi som gjør dette på fulltid får erfaring med mange ulike problemstillinger og kan ta på oss spesielle saker, sier han.

Noen oppdrag krever at han samarbeider med instanser som habiliteringstjenesten og psykisk helsevern og er tilgjengelig for møter på dagtid.

Stensby er også med på tilrettelagte avhør ved Statens barnehus.

Enkelte saker tar også mye tid: Han nevner det han kaller «plastposeøkonomi». Da kan det være tre poser med uåpnet post, ubetalte regninger, inkassosaker og gjeld.

– Da er det jobb med å få i havn avtaler med kreditorer, men så går det av seg selv etter hvert.

– Har du noen gang tenkt at 118 vergemål er for mye?

– Hvor grensa går og hva som blir for mye, det skal ikke jeg si noe om. Men antallet innebærer mer enn full stilling. Det er ikke noe åtte til fire-jobb. Personene har nummeret mitt, de kan ringe midt på natten, på julekvelden, seint på kvelden, sier han.

To klager

– Bør det være et øvre tak på hvor mange vergemål man kan ta på seg?

– Det vil ikke jeg kommentere. Det må statsforvalter si noe om, sier Stensby.

Statsforvalter fører tilsyn med vergene i sitt fylke og vurderer hvordan de utfører oppdraget. 

Stensby har hatt to klagesaker på seg i løpet av 17 år som verge.

– Det er en pågående sak nå og så har det vært en klage tidligere. Denne gangen er det pårørende som har klaget til statsforvalter. Jeg mener selv at to klagesaker over så mange år er lite, sier han.

Oppgaver varierer

Sivilrettsforvaltningen, som er sentral vergemålsmyndighet, opplyser at de har mottatt 360 klagesaker som omhandler vergemål i 2025.

De har ikke tall på hvor mange saker det er byttet verge i 2025, men opplyser at personen som har verge, selv kan bestemme om han eller hun ønsker å bytte. Det er ikke knyttet vilkår til dette.

– Hva tenker dere er et akseptabelt antall vergemål på en verge?  

– Vergemålet skal være tilpasset behovene til personen som har verge. En verges oppgaver kan variere både når det gjelder innhold og omfang. Det sentrale er at den som oppnevnes som verge, er egnet for oppdraget. Vergen skal innenfor rammen av sitt mandat ivareta interessene til personen som har verge, skriver Kristine Seeberg, seksjonsleder vergemål i Statens sivilrettsforvaltning på e-post til Fontene.