Anne M. Odland

anne@lomedia.no

For Unni Hagen (54) betyr det svært mye å komme til Bergen uavhengige sosialrådgivning (BUS).

– Jeg har ingen pårørende som kan hjelpe meg, men i BUS får jeg god støtte, sier Hagen.

Etter at hun fikk hjerneslag, har hun hatt problemer med synet. Det er vanskelig å lese vedtak fra Nav og snakke i telefon. Hun finner ikke ordene så lett som før.

Studenter i rådgivningstjenesten hjelper Unni Hagen med det som trengs for at hverdagen kan fungere. 

Anne M. Odland

Hos studentene som betjener rådgivningstjenesten BUS får hun hjelp. De ringer fysioterapeut, lege, Nav, bank, og kan hjelpe med selvangivelse, skattekort og å finne fram på nettsider. De er også gode samtalepartnere som gir støtte i livet, påpeker Hagen.

Nå er rådgivningstjenesten rammet av spareplan ved Høgskulen på Vestlandet. Både lærere og studenter kjemper for at tilbudet skal bestå. Dersom de ikke får ekstern støtte, må kontoret stenge fra august 2025.

Hagen mener BUS-tilbudet er en vinn-vinn situasjon for både brukere og studenter.

– Studentene får erfaring gjennom å hjelpe brukerne og vi får gratis hjelp fra studentene, sier hun.  

Læringsarena i 27 år

Høgskolelektor Unni Myklebust Ådland og koordinator for BUS fortviler over at en en viktig læringsarena for studenter i sosialt arbeid kan bli lagt ned etter 27 års drift.

– Det kom som et sjokk da innsparingsplanen ble kjent, sier Ådland.

Unni Myklebust Ådland, høgskolelektor og koordinator i BUS.

Anne M. Odland

For studieåret 2025/26 er det ikke prioritert penger i budsjettet. Drift koster ca. 600.000 kroner i året. Kostnadene går til å lønne veiledere, assistent og koordinator. Fagpersonene skal blant annet sikre at bistanden som studentene gir er faglig forsvarlig.

– BUS kan ikke drives uten at studentene får veiledning. De møter klienter med omfattende problemer. Det vil ikke være etisk eller faglig forsvarlig å la dem drive rådgivning uten solide fagpersoner i ryggen, sier Ådland.

Studentene som bemanner rådgivningstjenesten jobber frivillig i gjennomsnitt åtte timer i uka. De er ti til 15 personer.

– Vi har regnet ut at de gjør frivillig arbeid verdt 1,7 millioner kroner i løpet av et år, sier Ådland.

Ganger man antallet timer som studentene jobber med en timelønn på 300 kroner, kommer man fram til summen.

I 2024 var det nærmere 90 klienter som oppsøkte BUS.

– Med tungt hjerte

– Det er med tungt hjerte at BUS rammes, sier Svanaug Fjær, leder ved Institutt for velferd og deltaking, som utdanner sosionomer, vernepleiere og barnevernspedagoger.

Hun håper likevel at det skal være mulig å redde tilbudet. Blant annet er lærere og studenter i gang med å søke fond, stiftelser og legater, og andre driftsformer vurderes. Om de ikke får støtte, stenger kontoret.

– Det vil være trist. Rådgivningstjenesten er en fantastisk læringsarena for studentene, og for høgskolen er det bra med slik utadrettet virksomhet i sivilsamfunnet, sier Fjær.

Det er hun som har lagt fram innsparingstiltaket. Instituttet skal spare ni millioner kroner i 2025/2026.

– Monner det å spare penger på BUS?

– Det er det vanskelige spørsmålet. Alt blir smått i det store tallet, men vi snur alle steiner, sier Fjær.

Hun understreker at den økonomiske handlingsplanen oppdateres regelmessig og at det kan være mulig å ta BUS inn i budsjettet igjen, dersom det skapes tilstrekkelig handlingsrom gjennom tiltakene. 

Vil ha mer praksis

Studentene som jobber i BUS får verken studiepoeng eller lønn.

Tuva Welde, Julie Ødegård og Julian Schikhora engasjerer seg for å få mer praksis i forvaltningsarbeid og klient-samtaler.

Tuva Welde, Julie Ødegård og Julian Schikhora er i BUS for å få mer praksis under studiet.

Anne M. Odland

– Hvorfor er det viktig for studentene at BUS består?

– Dette er en fin måte å få mer praksis på. I sosialt arbeid er det praksis bare i første og tredje studieår, sier de.

De tre peker på at det er en myk inngang i arbeidslivet.

– Vi studentene driver kontoret, men har et team av erfarne veiledere i ryggen. Den praktiske erfaringen er viktig for meg. Det er en fin måte å bli tryggere i sosionom-rollen, sier Tuva Welde.

BUS har ingen økonomiske midler å dele ut, men studentene hjelper klientene å finne ut hvilke rettigheter de har og formidler kontakt med andre instanser.

Klienter kommer med vedtak de ikke forstår, for å få hjelp med å søke stønad, eller fordi de mener de har fått feil beløp utbetalt. Kanskje har de ikke klart å overholde en klagefrist og er dypt fortvilet.

Noen ganger er også utbetalingen blitt stoppet uten at de forstår hvorfor. Da hjelper studentene med å nøste i knutene.

– Det er ikke så mange deltidsjobber hvor vi som er studenter får møte klienter som her, sier Julie Ødegård.

To sammen

Studentene er to sammen når de møter klientene. De synes det er fint å ha en å drøfte med og lene seg på.

– Vi får mange vanskelige saker. De kommer hit fordi vi har tid, sier Julian Schikhora.

Etter hver vakt har vaktlaget debriefing.

– Å få et vanskelig liv i fanget, kan være krevende. Vi passer på at ingen av oss går hjem med klump i magen, sier han.

De synes det er trist at rådgivningstjenesten står i fare for å stenge.

– Hva har dere lært?

– Jeg har lært å stille bedre spørsmål til klientene og har selv lært å spørre om hjelp. Jeg ringer for eksempel Nav eller Pasientombudet hvis jeg lurer på noe, sier Julie Ødegård.

Julian Schikhora skjønner hvor komplisert systemet kan være, hvor forvirret man kan bli, når han ser det fra klientens ståsted.

– Jeg forstår at det kreves omfattende kunnskap i yrket og at man aldri blir utlært, men må tørre å spørre kolleger, sier han.

Tuva Welde synes hun har lært mer om vedtak som skal hjemles i lov og hvor vanskelig det kan være å forstå et vedtak.