Marianne Wallestad, medlem i seksjonsrådet for vernepleiere

Skal vernepleierne i FO ha det siste ordet når vår organisasjon skal ta stilling til vesentlige spørsmål knyttet til vernepleierutdanningen? Eller skal et flertall i FOs Landsstyre avgjøre disse spørsmålene?

Våre utdanningers eksistens har vært et tema under flere regjeringer. Seksjonene i FO har alltid vært på banen, og vi har fortsatt våre utdanninger. FOs landsstyre kan måtte ta stilling til om vernepleiere skal fortsette å ha sin helsefagkompetanse. Med forslaget til organisering som legges frem for kongressen, kan FOs landsstyre vedta at FOs politikk i dette spørsmålet skal være å ta helsefagkompetanse ut av vår utdanning. Argumentet kan for eksempel være at FO vil ha en styrket og mer målretta politikk for å styrke sosialfagenes plass og bidrag i velferdsstaten. Sykepleierne dekker opp den nødvendige helsefagkompetansen i velferdsstaten og dermed er ikke vernepleiernes helsefagkompetanse viktig å ha med seg videre.

Noen vil si at jeg maler sjølve fanden på veggen. Jeg gjør ikke det. Gjennom utredninger knyttet til våre utdanninger gjort under ulike regjeringer, er dette et tema som har kommet opp flere enn en gang. I ulike debatter i de senere årene, blant annet i Fontene, er det tatt til orde for en felles sosialfaglig grunnutdanning. På tross av at forslagene om felles grunnutdanning også innlemmer vernepleiere, er ikke forholdet til vår helsefagkompetanse eller det faktum at vi er autorisert helsepersonell, problematisert. Kanskje er det meningen at den skal komme i en toårig spesialisering?

Er det så utenkelig at disse meningsbærerne vil utgjøre et flertall i FOs landsstyre en dag? Det er selvsagt flere spørsmål knyttet til videreutvikling og ivaretakelse av vernepleierprofesjonene hvor det er vernepleierne som må ha siste ordet. For meg er det åpenbart at vernepleierne i et profesjonsforbund må ha autonomi over spørsmål som angår vår utdanning.

Nå er det vel ikke vernepleiernes helsefagkompetanse som skaper de største tumulter i dagens FO. Til tider har jeg følelsen av at det spaserer en elefant rundt i FO-rommet. Ut i fra debatten de siste fire-fem åra, virker det som om det dreier seg om forholdet mellom barnevernspedagogutdanningen og sosionomutdanningen. Skal dette føre til at vernepleierne ikke får ha hånden på rattet når det gjelder vår utdanning?

Dette innlegget handler om vernepleiere i FO. Vernepleierne er snart den største seksjonen i FO. Det er den utdanningen som har vokst mest, også i FO sammenheng. Vernepleierne er også de som lekker flest medlemmer til Fagforbundet. Jeg spurte en vernepleierkollega av meg om hvorfor hun var medlem av FO. «Fordi jeg er vernepleier, de vet hva det er», svarte hun. Skal FO beholde vernepleierne må vi sørge for å ha en sterk og klar profesjonslinje.

Jeg tror på profesjonsmangfold. Jeg jobber på et tjenestekontor i kommunen sammen med sykepleiere, sosionomer, vernepleiere, og ergoterapeuter. Jeg er ikke et øyeblikk i tvil om at flere sterke profesjoner ruster oss til å holde balansen i en til tider turbulent kommunehverdag. Vår arbeidshverdag handler om å stå nær enkeltmennesker som har behov for helse- og omsorgstjenester gitt til rett tid, av faglig god kvalitet og i en sammenheng som gir muligheter til å delta i vårt samfunn. De ulike kompetansebidragene gir oss et utgangspunkt for å få dette til.

Jeg har vært tillitsvalgt i FO siden jeg starta på vernepleierutdanninga i 1994. Jeg har vært tillitsvalgt i FO Oslo i seks år og var hovedtillitsvalgt i Oslo kommune. I dag sitter jeg i seksjonsrådet for vernepleiere og er i valgkomiteen i FO Telemark. Jeg vet det er utfordrende å være FOs tillitsvalgt når forbundet rundt har tillitsvalgte som er frikjøpet både her og der. Det er en utfordring vi har, den kan ikke løses ved utydeliggjøring av profesjonene – ved å fjerne profesjonenes autonomi.

De fleste som argumenterer for en «enklere» organisasjon sier at profesjonene vil komme tydeligere frem fordi FO får en stemme. Slik jeg ser det har ikke FO bare èn stemme. Vi har flere og det trenger vi.

Slik jeg ser det må seksjonen bevare sin autonomi for at FO skal være et troverdig profesjonsforbund. Kongressen må velge de tillitsvalgte som står for denne politikken. Ses på kongress!