Autonome seksjoner gir faglig tyngde

Hvis FO ved sentralt arbeidsutvalg skal påvirke politisk i profesjonsfaglige spørsmål, må FO ha faglig tyngde. Denne tyngden henter vi fra kongressvalgte seksjonsråd, som har autonomi og tydelig fokus på hver enkelt profesjon.
16.03.2015
16:09
27.08.2015 20:01

Hva er FO? Vi er fire ulike profesjoner, som har valgt å stå sammen i en fagforening.

Gir det oss noen fordeler? Ja.

Gir det oss noen utfordringer? Ja.

Spørsmålet er nå hvordan vi ønsker å fortsette og møte denne utfordringen. Min mening er at vi i dagens organisasjonsstruktur sikrer både våre profesjoner og FO som fagforening best. Jeg som sosionom skal oppleve en trygghet på at det er sosionomer som forvalter min profesjon.

Det foreslås nå en stor og vesentlig endring i FOs organisasjonsstruktur og vedtekter. Mange avdelinger mener at disse endringene vil gi medlemmene på grasrota større innflytelse og makt i profesjonsfaglige spørsmål.

Mener de at denne innflytelsen mangler i dag? Eller er det bare slik at vi ikke har kultur for å utnytte den på virkningsmuligheten vi allerede har i vår organisasjon?

Det har i flere innlegg nå vært argumentert med at FO vil få større påvirkningskraft ved å koble profesjonsfaglig påvirkningsarbeid opp mot rettighetene i Hovedavtalen. Det er helt rett at Hovedavtalen gis oss som tillitsvalgte rett til medbestemmelse og forhandling, men det er først og fremst lokalt at Hovedavtalens medbestemmelse kan brukes på profesjonsfag.

Hovedavtalen gir ikke FO ved sentral ledelse og forbundskontoret større makt og påvirkning i profesjonsfaglige spørsmål. FOs sentrale ledelse har ikke medbestemmelsesrettigheter overfor arbeidsgiver og de arbeidsoppgaver arbeidsgiver setter våre medlemmer til å utføre. FO sentralt skal jobbe med politisk påvirkningsarbeid blant annet for å styrke våre profesjoner. Dette gjøres ved å være en dyktig og tydelige profesjonsforvalter. Dette gjøres ved faglig dyktighet og profesjonsautonomi.

Skal FO ved sentralt arbeidsutvalg uttale seg og påvirke politisk i profesjonsfaglige spørsmål må FO ha faglig tyngde. Denne tyngden henter vi fra kongressvalgte seksjonsråd, som har autonomi og tydelig fokus på hver enkelt profesjon.

Det er nemlig slik at hvilken ytringskultur FO har, har større betydning for min mulighet som medlem til å nå fram enn hva det omorganiserte FO vil bidra til. Hvor vanlige er det ikke at arbeidsgivere tror en omorganisering vil løse organisasjonsproblemer? Og hvor ofte er det ikke at tillitsvalgte nettopp er kritiske til dette? FO må etter min mening ikke gjøre samme feil.

Større innflytelse og makt til medlemmene sikres gjennom den kulturen vi legger til rette for i FO, ikke gjennom å sentralisere makt bort fra profesjonslinja. Det er ingenting i dagens organisasjon som hindrer samhandling mellom seksjonsrådene og avdelingene og de yrkesfaglige utvalgene. Det vi sikrer ved dagens organisasjon er god autonom profesjonsforvaltning. Dette mister vi ved de vedtektsendringene som nå er foreslått fra mange av FOs avdelinger.

La oss ikke kaste babyen ut med badevannet.

La oss ikke tro at vi løser kommunikasjonsutfordringer og samhandlingsutfordringer ved å sentralisere makt.

Nyere forskning innenfor organisasjonslære har påpekt flere uheldige sider ved sentrering av makt i organisasjonskulturer. Fjerning av seksjonsrådene sentrerer makt til landsstyret og arbeidsutvalget, og dette ses ofte på som et forsøk på å hindre kritiske røster. Alle skal tenke det samme, gjøre det samme og ha tillit til det ledelsen gjør.

Jeg sier nei til en slik kultur, og ja til reell makt i profesjonsforvaltningen og videre arbeid med å utvikle en god organisasjonskultur innenfor den strukturen våre vedtekter har i dag.

Jeg ser frem til en flott og konstruktiv kongress, og sier ja til kaffedrikking med andre FO-medlemmer både før og under kongressen.

Det er ingenting i dagens organisasjon som hindrer samhandling mellom seksjonsrådene og avdelingene og de yrkesfaglige utvalgene.

16.03.2015
16:09
27.08.2015 20:01