Solfrid Rød, Fontene

solfrid.rod@lomedia.no

– Familiene må være litt nysgjerrige på andre kulturer. Og så må de være forberedt på at disse barna har en del med seg. Men samtidig følger det ekstra ressurser med, fastslår seksjonssjef Thom Jakob Kleggetveit i Bufetat region sør.

Han og hans kolleger inviterer alle interesserte til et uforpliktende informasjonsmøte i Arendal mandag 14. november.

Venter for lenge

93 prosent av alle barn under 15 år som kommer til Norge uten foreldre får opphold. I følge en pressemelding fra Bufetat sør blir mange av dem boende på statlige omsorgssentra i inntil et år mens de venter på fosterhjem.

Så lang ventetid er uheldig, mange blir desillusjonerte og føler at ingen vil ha dem, mener Bufetat sør. Og intensiverer altså arbeidet med å skaffe dem fosterfamilier.

Norge på fosterhjemstoppen

Nye tall fra Bufetat viser at mer enn 9 200 barn og unge nå bor i fosterhjem. Det er en økning på 50 prosent siden 1990 og plasserer Norge på topp i Norden når det gjelder bruk av fosterhjem, opplyser Bufetat.

Ni av ti som ikke kan bo hjemme bor i fosterhjem.

Utviklingen legger økt press på fosterhjemstjenestene. Flere steder i landet strever de med å dekke behovet.

– Det føles som om vi alltid er på etterskudd. Det tar tid å få et hjem ferdigstilt. Vi har heller ikke kapasitet til å drive så mye opplæring og veiledning av fosterfamilien som vi ønsker, forteller Sofie Normann, nestleder ved fosterhjemstjenesten i Bodø.

40 prosent økning

Sogn og Fjordane har tradisjonelt både hatt mange fosterhjemsplasseringer og god dekning. De tre siste årene har antall barn og unge i fosterhjem økt med 40 prosent.

Også her begynner det nå å bli tynt i rekkene av ledige fosterfamilier, forteller fagkonsulent Rita Tonning.

Selv i nynorskfylket Sogn og Fjordane brukes begrepet matching. Og god match krever mange tilgjengelige familier, forklarer Tonning.

Hun og hennes kolleger bruker mye tid på det, og de er fornøyde med at relativt få barn og unge bytter fosterfamilie.

Mer likestilt

Sogn og Fjordane er, ifølge Tonning, et fylke med nokså tradisjonelt kjønnsrollemønster. Det er fortsatt en del landbruk, og mange kvinner jobber deltid.

Tonning er glad for at også mer moderne familier, med to utearbeidende, velger å bli fosterforeldre.

– I tilfeller der det er nødvendig å være hjemme i starten og kanskje også over litt tid, ser vi at mor og far deler på å bli frikjøpt. Det er positivt, fastslår Tonning.