Solfrid Rød

solfrid.rod@lomedia.no

Antall registrerte tilfeller av vold og trusler har sunket jevnt og trutt: I 2011 ble det registrert 2742 tilfeller. I fjor var tallet nede i 1313.

– Noe av nedgangen kan skyldes redusert bruk av institusjoner, og det kan nok variere litt hvor flinke vi er til å registrere. Men tendensen er helt klar; det er en nedgang, fastslår Mari Trommald, direktør i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir).

ROS: Bufdir-dikrektør Mari Trommald berømmer ledere og ansatte for arbeidet med å forebygge konflikter og tvangsbruk.

Bufdir

Mer kompetente ansatte

Nedgangen skyldes systematisk satsning på kompetanse i egne rekker, mener hun.

Petter Speilberg, verneombud i Bufetat region sør, er enig.

– Vi har blitt bedre til å møte de ungdommene som potensielt kan utøve vold mot ansatte. Dermed unngår vi at situasjoner eskalerer, sier Speilberg.

De statlige institusjonene i region sør registrerte 228 tilfeller av vold og trusler om vold i 2015. Fire år i forveien var tallet 431.

Statens barnevern rullet i 2011 ut et stort opplæringsprogram i traumebevisst omsorg. Gjennom dette har ansatte på institusjonene økt sin forståelse for barnas og ungdommenes situasjon. Og de har fått opplæring i å forebygge konflikter og situasjoner der det er nødvendig å bruke tvang.

Tryggere medarbeidere

– Dette er kjernekompetanse; å samhandle med barna og ungdommene. Gjennom å heve kompetansen har vi oppnådd å forebygge situasjoner der ansatte kommer til skade, sier Trommald.

– Dette har vært en bevisst satsning, både for å gi barna et godt tilbud og for å trygge våre ansatte.

Ansatte har også gått på sikkerhetskurs for å lære å beskytte seg selv.

IKKE I MÅL: Vold og trusler er fortsatt et problem, men utviklingen går riktig vei.

Bufdir

Sikkerhet i alle ledd

Arbeidsmiljøutvalgene i hele Bufetat-systemet har, ifølge Trommald, jobbet grundig med å sørge for at vold og trusler faktisk blir registrert og at medarbeidere får oppfølging i etterkant av slike episoder.

Hun berømmer ledere og ansatte på institusjonene for innsatsen, og er trygg på at etaten har et velfungerende registreringssystem.

«Hva kan du gjøre når du blir sint?»

Petter Speilberg og hans kolleger jobber systematisk med risikovurderinger og lager sikkerhetsplaner for den enkelte ungdom, i samarbeid med de unge.

– Vi spør for eksempel: «Hva kan du gjøre når du blir veldig sint?»

Alle som jobber på barnevernsinstitusjon kan komme i situasjoner der de må drive fysisk grensesetting. Da er det viktig å ha trent på forhånd, påpeker Speilberg.

Men det nytter ikke å ta et kurs i ny og ne, det må jobbes systematisk over tid.

– Man må gjøre systematiske risikovurderinger, sette inn tiltak og hele tiden jobbe med å sikre kvaliteten. Hvis man gjør det, så tror jeg man lykkes.

Les også: Barnevernet tar kontroll på ungdommen

Ikke i mål

Etter flere år med kurs og trening er de fast ansatte på statlige barnevernsinstitusjoner godt skodd. Utfordringen er å gi vikarer og andre ikke den samme kompetansen, mener Speilberg.

Direktør Trommald understreker at etaten på ingen måte er i mål.

– Noen ganger ser vi at det er for mye tvangsbruk. Historien om Glassjenta er et eksempel på det. Vi er opptatt av å identifisere disse tilfellene og komme tidlig inn for å unngå uheldig utvikling hos barn og unge.

Spisskompetanse til alle

I år etablerer Bufetat et eget kompetansemiljø om vold og trusler. Det er knyttet til Lierfoss ungdoms- og familiesenter i region sør, men skal virke over hele landet.

– Det blir et spisskompetansemiljø som skal bidra til å øke kompetansenivået, en motor i arbeidet med å skape trygge institusjoner, trygge ledere og trygge ansatte, forklarer Trommald.