FIKK NEI: Fungerende barnevernleder i Nøtterøy, Gro Seth, ble overrasket da Bufetat sør ikke tok inn akuttplasseringer før påske. (arkivfoto)
Eirik Dahl Viggen
Vi har fullt, lag tiltak selv
Det fikk barnevernleder Gro Seth høre da hun ringte Bufetat region sør for å akuttplassere en søskenflokk. Tillitsvalgte frykter brudd på barnevernloven.
edv@lomedia.no
Private innkjøp har lenge vært en nødvendig øvelse for statens barne-, ungdoms- og familieetat (Bufetat). Behovet inntreffer hver gang etatens egne akuttplasser er fulle. Men det koster. Bufetat region sør satte ned foten en uke før påske.
Flaskehals
Gro Seth, fungerende barnevernleder i Nøtterøy kommune, skulle akuttplassere en søskenflokk. Bufetat svarte på telefon at det var fullt. Kunne hun lage tiltak selv, var det fint. Bufetat kunne så bistå med veiledning og godkjenning, i ettertid.
Regionledelsen i Bufetat region sør hadde samme uke stoppet enhetsledernes fullmakt til å kjøpe private akuttplasser. Det er nå regiondirektøren selv som i hvert tilfelle av plassmangel tar beslutningen om å kjøpe inn privat. Det skriver etatens styringsorgan, Bufdir, i en e-post til Fontene. For kommunene blir vedtaket en flaskehals når barn må ut av hjemmet og det fort.
Rammer barn i krise
Gro Seth er ikke i tvil.
– Dette går ut over barna, konstaterer hun.
Når kommunene selv må skaffe beredskapshjem, skjer det i form av nettverksplassering. Barna bor hos slektninger.
– Men i volds- og overgrepssaker er det lite heldig å vikle inn familien, påpeker Seth.
Frykter lovbrudd
– Hvis det er slik at beredskapen er trukket inn til regiondirektøren, er det brudd på barnevernloven. Da er det ingen som kan iverksette tiltak innen rimelig tid, og beredskapen er ikke til stede, sier regiontillitsvalgt for FO i Bufetat region sør, Olav Borsheim.
Barnevernloven bestemmer at Bufetat skal bistå kommunene med akuttplasseringer.
– Det er hevd siden 1993, fra fylkeskommunen hadde ansvaret og videre inn i Bufetat, at bistandsplikten betyr å formidle tilgjengelige akuttplasser, sier Borsheim.
Hvis det endres, må det først avklares fra Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet, krever han.
Effektivisering
Regiondirektør Ellen Ølness Nadim understreker i en e-post til Fontene at hun overholder akuttgarantien. Etaten bruker sine egne akuttplasser og kjøper fortsatt private forhåndsgodkjente plasser.
For å bedre ressursutnyttelsen har Bufetat begynt å akuttplassere barn i andre regioner enn der barna kommer fra. Uka før påske hadde etaten én ledig akuttplass. Det var i Balsfjord, altså Troms fylke.
– Det bør i alle fall ligge faglige, ikke kun økonomiske argumenter til grunn for å flytte barn og unge så langt vekk, sier Borsheim.
Flytter utgiftene
Nøtterøy vil merke akuttomleggingen økonomisk. Når de lager egne akuttplasser, såkalte nærtiltak, utløser det refusjon for arbeidsgodtgjørelse og utgifter i fosterhjemmet. Men ikke til faglig oppfølging. Kommunen må betale den biten selv. Bufetat betaler ellers sine egne fagkonsulenter til den jobben, vel å merke når den utføres i statlige beredskapshjem.
– Dette er veldig vanskelig å forklare for alle som ikke jobber i systemene, forskjellen på kommunalt og statlig ansvar, sier Gro Seth.
Tanter og onkler
– Bufetat har utvilsomt hevet kvaliteten i barnevernet med tilsyn og rutiner for godkjenning, sier Olav Borsheim.
– Men nå tvinger de kommunene til å hive seg rundt og finne nesten hva som helst, fort. I mitt hode skjer det da at den kommunale saksbehandleren må etablere et tiltak der og da, uten kursing, kvalitetssikring eller politiattest. Det blir å finne en tante eller onkel som kan hive seg rundt.
Kommer på etterskudd
Regiondirektør Nadim er uenig. Region sør ivaretar bistandsplikten ved å bistå kommunene med veiledning etter at barna er plassert, fastholder hun. Bufetat kan også dekke kommunens utgifter til tiltaket utover kommunal egenandel, bare de søker.
– I praksis er det ikke tid til å begynne å kvalitetssikre noe som helst når barn først er i en akuttsituasjon, sier Olav Borsheim.
En kan kvalitetssikre i ettertid, men da heves terskelen for å ta ut barnet og flytte videre, mener han.
Lite armslag
Borsheim er sterkt kritisk til effektiviseringsdrivet som følge av reduserte budsjetter i Bufetat.
– Det optimale fra økonomisk perspektiv er at det alltid er kun én akuttplass ledig. Men det betyr også at muligheten for å velge det beste tiltaket i en konkret sak er lik null.
Er det dere gjør nå helt forsvarlig, spurte vi regiondirektøren. Nadim skriver at i perioder med større behov, kjøper Bufetat sør fortsatt plasser av private. De minste barna plasseres i fosterhjem. Bufetat støtter da fosterhjemmet med ekstra veiledning og kvalitetssikring.
FO varsler
Virksomhetstillitsvalgt for FO-erne i Bufetat, Jan Aarskog og forbundsleder Mimmi Kvisvik har varslet i mai ledelseni Bufdir og Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet om det de anser som brudd på bistandsplikten og svekket akuttberedskap i de sørlige fylkene.
Det er vesentlig fare for at barn utsatt for alvorlig omsorgssvikt, mishandling, vold og seksuelle overgrep, ikke får nødvendig hjelp i regionen, skriver Aarskog. FOs medlemmer i etaten ønsker ikke å stå inne for den faglige praksisen som endringene medføre, mener Kvisvik.
edv@lomedia.no
I volds- og overgrepssaker er det lite heldig å vikle inn familien
Gro Seth, fung. barnevernleder, Nøtterøy
Hvis det er slik at beredskapen er trukket inn til regiondirektøren, er det brudd på barnevernloven.
Olav Borsheim, regiontillitsvalgt for FO, Bufetat region sør
Kortversjon av saken:
Statens barne-, ungdoms og familieetat (Bufetat) driver 4 akuttinstitusjoner i de sørlige fylkene med til sammen 29 plasser.
Akuttilbudet i sør består i tillegg av 114 statlige beredskapshjem.
Ved ekstra behov har etaten kjøpt slike akuttplasser fra private aktører.
Men det koster penger. Før påske bestemte ledelsen i Bufetat sør at regionkontoret, ikke lederne lenger ned i systemet, skulle bestemme når penger kan brukes på private kjøp. Begrunnelsen er bedre kontroll på utgiftene.
Bufetat region sør omfatter Vestfold, Buskerud, Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder.
Kortversjon av saken:
Statens barne-, ungdoms og familieetat (Bufetat) driver 4 akuttinstitusjoner i de sørlige fylkene med til sammen 29 plasser.
Akuttilbudet i sør består i tillegg av 114 statlige beredskapshjem.
Ved ekstra behov har etaten kjøpt slike akuttplasser fra private aktører.
Men det koster penger. Før påske bestemte ledelsen i Bufetat sør at regionkontoret, ikke lederne lenger ned i systemet, skulle bestemme når penger kan brukes på private kjøp. Begrunnelsen er bedre kontroll på utgiftene.
Bufetat region sør omfatter Vestfold, Buskerud, Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder.