Anne Myklebust Odland

anne@lomedia.no

På avstand ser det ut som de tre er på en vanlig skitur på en solfylt dag, men kommer man tett på, kan man høre at samtalen er alvorstung. Edgar Amundsen, sosionom og familieterapeut ved Poliklinikk for rusbehandling i Haugesund, forteller om et etisk dilemma fra arbeidsplassen sin, og nå vil han ha innspill fra de to andre. Anne Gro Røyland er sykepleier og familieterapeut ved Familiesenteret i Øvre Eiker, Marte Marie Norberg er sosionom i Barne- og ungdomspsykiatrien (BUP) i Follo. De kjente ikke hverandre før de kom på kurs, nå er de på gruppe. Mens de andre kursdeltakerne er ute på «walk and talk», har disse tre valgt å ta snakkingen på ski. Skal man veilede en kollega, nøste opp i noe man baler med, kan det absolutt være fint å gjøre det ute, mener de tre.

– Det blir mye mer flyt i samtalen når vi går, sier Marte Marie Norberg.

– Og stillhet mellom oss blir naturlig på en annen måte enn om vi hadde sittet inne, sier Anne Gro Røyland.

De øver på å veilede hverandre i etiske dilemmaer fra arbeidshverdagen. Fra venstre: Anne Gro Røyland, Edgar Amundsen og Marte Marie Norberg.

Anne Myklebust Odland

Etter å ha gått en runde på vidda er målet at Edgar har fått klarere for seg hvilke handlingsalternativer han har.

Tusen deltakere på ti år

Kurset i veiledningsteori og metode teller 40 timer og varer en arbeidsuke. Opplegget veksler mellom forelesninger, refleksjon i plenum, øvelser i grupper, og individuelt arbeid. FO har tilbudt kurset i ti år og opplever at det er deres mest ettertraktede kurs. Det arrangeres fire ganger i året og har plass til 30 deltakere hver gang.

– Veilederkurset er FOs mest populære kurs. Det blir alltid fulltegnet tidlig. Godt over tusen personer har tatt det gjennom denne tiårsperioden, sier Heidi-Elisabeth Brekke, administrasjonssekretær i FO.

– Veilederkurset er FOs mest populære kurs, sier Heidi-Elisabeth Brekke, administrasjonssekretær i FO.

Anne Myklebust Odland

De som tar kurset, kommer fordi de vil bli godkjent som faglig veileder, eller fordi de er i et utdanningsløp for å bli klinikere. Andre kommer fordi arbeidsgiver har sendt dem, eller for å få faglig påfyll.

– Kurset er et krav for å bli faglig veileder eller kliniker. Og FO tilbyr det intensivt i løpet av en uke, framfor at man må ta det som studiepoeng ved et studiested, da gjerne spredd over lengre tid, sier Brekke.

– Hvorfor er faglig veiledning i vinden?

– Veiledning er et behov på de fleste arbeidsplasser, og vi ser at de som blir godkjente veiledere får fortrinn i jobben. For arbeidsgivere er det jo attraktivt å ha veiledere internt heller enn å leie inn eksterne, sier Brekke.

Mengdetrening må til

De tre som er ute i skisporet har hatt gode refleksjoner på kurset. De synes det har vært fint å møte andre dyktige fagpersoner, øve seg på å veilede, og de har fått hver sine øyeåpnere og noen konkrete tips.

– Men vil man gå i dybden, bør man oppsøke en lengre utdanning. Kurs er kurs, sier Edgar Amundsen.

– Må man ha talent for å bli veileder, eller kan hvem som helst bli det?

– Jeg tenker at veiledning er noe man blir god på når man har øvd. Hvis man liker det, er det vel bare å prøve? Men rollen krever mot og tydelighet, det har kurset lært meg, sier sosionom Marte Marie Norberg.

Arbeidsgiver må sette av tid

Deltakerne kommer fra barnevernstjenester, barne- og ungdomspsykiatrien (BUP), krisesentre, familievernkontor, ja, alle deler av hjelpeapparatet. Felles er at de vil lære å veilede kolleger.

– Det er noe ganske annet enn å veilede en bruker. Du må tørre å være den som tar styring og autoritet, sier kursholder Tommy Engedal.

Tommy Engedal har vært kursholder på FOs veiledningskurs i ti år.

Anne Myklebust Odland

Sammen med Roar Johansen har han vært kursholder de siste ti årene.

– Vi lærer bort knep for å få til god dialog internt og profesjonell utvikling. Dette vil gi mindre slitasje og gjøre at man forhåpentligvis orker jobben lenger, sier Johansen.

Arbeidsgivere kan forvente å få tilbake kursdeltakere som er blitt tent og gløder, tror de.

– Vi utdanner ikke veiledere, men håper de som er her starter opp og skaffer seg erfaring, sier Engedal.

– Og så har arbeidsgiver ansvar for å sette av tid til veiledning. Helst to timer hver fjortende dag, sier Johansen.

Veileder i gruppe

På kurset øver deltakerne på det de snakker om i plenum. En sosionom fra BUP legger fram en problemstilling fra arbeidshverdagen for de andre. Hun forteller at hun vurderer å melde en familie til barnevernet, men er redd hva det vil gjøre med relasjonen til ungdommen hun behandler. Hun sier hun grubler mye på om ungdommen får nok hjelp ved å prate med henne. En av de andre på gruppa har rollen som veileder, mens de andre skal observere og gi tilbakemelding på veiledningen etterpå.

Kursholder Roar Johansen kommer innom gruppa, lytter og gir innspill. Han minner dem på at en veileder skal være mental ryddehjelp.

Kursholder Roar Johansen går innom gruppene som gjør dagens øvelse og hjelper dem på rett spor.

Anne Myklebust Odland

– Husk at en sak ofte har flere dimensjoner: Hva gjør saken med meg, og hva kan jeg gjøre med saken? Dette er første grovsortering. Dere må bestemme hva veiledningen skal ta opp av dette, sier han.

Våge å være konfronterende

Flere av de andre nikker gjenkjennende. Flere har fått øyeåpnere i løpet av kursdagene.

– Aha-opplevelsene har egentlig vært ganske mange. Som at man kan tørre å være konfronterende i veiledning uten å være så redd for å tråkke den andre på tærne, sier Christine Berg, barnevernspedagog fra BUP i Alta.

Nawar Sayyad som jobber med oppfølging av enslige, mindreårige flyktninger i Bergen, sier hun tar kurset fordi hun har lyst å spille andre gode.

– Jeg elsker refleksjon og vil bli veileder for å hjelpe andre å utøve hjelpen, sier hun.

Nawar Sayyad ønsker å veilede kolleger i flyktningtjenesten i Bergen og Christine Berg utdanner seg til klinisk barnevernspedagog. Derfor har de meldt seg på FO-kurset.

Anne Myklebust Odland

Kursholderne sier de har trukket ut høydepunkter fra veiledningsfaget på en uke. Tilbakemeldingene de får når kurset evalueres er at de fleste har fått en annen forståelse av veiledning ved kursets slutt enn da de kom.

– Tusen på kurs betyr at så mange har fått øynene opp for faget og hvor viktig det er for å holde seg à jour og utvikle seg i jobben, sier Johansen.

Kurset i veiledningsteori og metode teller 40 timer og varer en arbeidsuke. Opplegget veksler mellom forelesninger, refleksjon i plenum, øvelser i grupper, og individuelt arbeid.

Anne Myklebust Odland