JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
Både mor Trude Øverleir og datter Janne Carlsen er svært stolte av yrket sitt.

Både mor Trude Øverleir og datter Janne Carlsen er svært stolte av yrket sitt.

Anne Myklebust Odland

Yrkesvalg:

Trude har vært fostermor for 18 ungdommer. Det avgjorde yrkesvalget for datteren Janne

Til tross for tøffe dager på jobb, elsker barnevernsleder Janne Carlsen jobben sin. Inspirasjonen for karrierevalget skyldes moren.

anne@lomedia.no

Barnevernsleder i Moss, Janne Carlsen (38) har aldri angret på at hun ble sosialarbeider.

– Jeg kaller det et hjertevalg, sier hun.

Mor Trude Øverleir (60), som er sosionom, vedgår at hun og mannen, som er barnevernspedagog, nok har påvirket datterens vei i livet.

– Vi har alltid vært et åpent hjem hvor vi bryr oss om mennesker og viser at vi har stor glede av det selv, sier hun.

Denne uken markeres Den internasjonale sosialarbeiderdagen. FO (Fellesorganisasjonen) har arrangementer omtrent hver dag.

Både datter Janne og mor Trude sier de er svært stolte av yrket sitt. Begge er «bitt av basillen», sier de muntert.

– Det grunnleggende ved å være sosialarbeider handler om å skape bedre oppvekstvilkår, hjelpe familier å fungere så de får det bedre sammen. Det finnes ikke noe bedre måte å bygge samfunnet på. Det er så meningsfylt, sier Janne om jobben sin.

Skulle bli advokat

Mens Trude er utdannet sosionom, er Janne barnevernspedagog. Egentlig skulle hun bli advokat. Etter videregående tok hun opp fag for å komme inn på juss, men hun ombestemte seg rett før fristen.

Mor husker kvelden. Datteren ringte og fortalte at hun hadde fått noen nye tanker. Hun fant ikke grunn for å bli advokat likevel.

– Jeg syntes det var fantastisk. At hun lyttet innover til hjertet sitt, sier mor.

Mor Trude er sosionom, Janne er utdannet barnevernspedagog.

Mor Trude er sosionom, Janne er utdannet barnevernspedagog.

Anne Myklebust Odland

Janne hadde da vært støttekontakt for en ungdom i barnevernet, og hun hadde vært avlaster for et barn som bodde hjemme hos dem.

– Jeg kjente at jeg måtte ha en jobb som skaper mening, med barn og unge, sier hun.

Nå har hun 15 års fartstid som sosialarbeider. Hun begynte som saksbehandler i Skedsmo og Ullensaker barnevernstjeneste og var i noen år miljøterapeut på akuttinstitusjon i Oslo. I 2019 ble hun konstituert barnevernsleder i Ullensaker og deretter i Indre Østfold samme år. Fra 2021 har hun vært leder i barnevernet i Moss.

Et hjem med fosterbarn

Mor Trude er frikjøpt fostermor på heltid, men har også hatt et allsidig yrkesliv som sosionom og leder. Hun har blant annet jobbet med rus og psykisk helse, vært avdelingsleder på mottak for enslige mindreårige asylsøkere, leder for en omsorgsavdeling, barnevernsleder, og personalsjef i en kommune på Romerike. Men kanskje det aller viktigste:

Fostermor for 18 ungdommer gjennom de siste 20 årene.

Trude Øverleir mener rollen som sosialarbeider er blitt mer profesjonalisert de senere årene.

Trude Øverleir mener rollen som sosialarbeider er blitt mer profesjonalisert de senere årene.

Anne Myklebust Odland

Den første gutten flyttet inn da Janne gikk siste året på videregående. Da hadde han vært på besøk noen ganger, fordi stefaren hennes var støttekontakt for ham.

Janne fikk god kontakt med 14-åringen. Det var hun som foreslo at han skulle flytte inn.

Det er klarert med ham at de forteller om det til Fontene.

– Vi hadde ikke så god plass, men Janne foreslo at han kunne få rommet hennes. Hun sa at hun kunne pakke ned tingene sine og legge seg på sofaen, forteller Trude.

Det ble til at storebror flyttet ut i et rom i garasjen, og at de bygget og innredet et rom til gutten. Han ble boende hos dem i fem, seks år.

Livsstil i familien

Også da Janne var i treårsalderen tok de imot en mor og baby som bodde hos dem noen måneder. Venner som har stått i skilsmisse har også fått bo hos dem i perioder.

– Livsstilen i familien har vært avgjørende for valgene jeg har tatt i livet. Det å få bety noe for andre, sier Janne.

Janne Carlsen snakker mye med moren sin om jobben, men selvsagt uten å bryte taushetsplikten.

Janne Carlsen snakker mye med moren sin om jobben, men selvsagt uten å bryte taushetsplikten.

Anne Myklebust Odland

Den første deltidsjobben hun hadde i barnevernet før hun tok utdanning, var på institusjon for enslige mindreårige asylsøkere på Eidsvoll, hvor moren var leder i noen år. Da ble hun eksponert for «hjelperrollen», kanskje mer enn hun forsto der og da. Janne jobbet med de yngste barna og husker spesielt godt en fire år gammel jente, som hun tok vare på.

– Engasjementet er blitt umulig å legge bort selv om samfunnsoppdraget til tider er voldsomt, sier hun i dag.

– På hvilken måte er det voldsomt?

– Vi har et stort ansvar for at barn og unge skal få en bedre fremtid. Det betyr at vi må sette inn riktige tiltak. Vi som jobber i dette må egentlig være supermennesker!

Veldig stolt av yrket

Hun synes det er spesielt vanskelig når de har en akutt situasjon hvor de verken finner beredskapshjem eller plass på institusjon til en ungdom. Hun kaller det en nasjonal krise. Også økonomien i kommunen gjør at de må tenke nytt rundt ressurser de har.

– Har du sett sider ved yrket som gjør at du vil fraråde det?

– Absolutt ikke! Jeg er kjempestolt av å jobbe i barnevernet og over mine ansatte. De leter etter muligheter for hvordan barn og familier skal få det godt. Dessverre får vi det ikke alltid til, sier hun.

– Hva må til for at det skal bli lettere å utføre dette samfunnsoppdraget?

– Vi trenger hele laget rundt barnet, sier Janne.

Janne Carlsen er barnevernsleder i Moss. Hun synes jobben er givende og krevende.

Janne Carlsen er barnevernsleder i Moss. Hun synes jobben er givende og krevende.

Anne Myklebust Odland

Hun mener det er overvurdert hva barnevernstjenesten kan få til alene, uten at skolen, barnehagen, flyktningtjenesten, krisesentrene, ja hele oppvekst-feltet også bidrar.

– Disse etatene har ikke vedtaksmyndighet som barnevernet, men de må gjøre sin del, være gode på å se omsorgssvikt. Også de må spørre folk, trenger dere hjelp? Hvordan kan vi bidra?

– Dette snakker vi mye om, nikker mor Trude.

Debrifing med mor

Mor og datter har fått et enda nærere forhold etter at Janne gikk inn i sosialarbeider-yrket. Ikke så sjelden ringer hun mor for å ta en prat etter en krevende dag på jobb. For ikke lenge siden ble venterommet i barnevernstjenesten rasert. Vinduene ble knust, møbler ble slengt i veggen. De ansatte måtte trekke seg ut av situasjonen, politiet måtte rykke ut.

– Det er dager hvor jeg virkelig kan bli nummen.

Hun synes det er godt å ha en mamma som har kjent på det samme.

– Mamma er mitt fristed. I henne har jeg en som forstår faget mitt, lederrollen og kompleksiteten det er å områ seg i et kommunalt system, sier Janne.

For eksempel vet moren at de har møter på onsdager hvor beslutninger tas. Slike dager tenker Trude ekstra på hva datteren står i.

– Det kan være en ensom jobb å være barnevernsleder. Det krever selvstendighet å ta en del beslutninger.

Det skinner i øynene til mor:

– Jeg er så stolt av henne! utbryter hun.

Den spesielle gaven

Janne er like stolt av moren sin, som alltid har hatt hjerterom. Hun har spisebord med tolv stoler og flere på lager. Her samles storfamilien. I høytider vet de aldri hvor mange de blir. Trude har kontakt med alle fosterbarna, unntatt en.

I en periode hadde hun fire fosterbarn boende samtidig. De var forskjellige personligheter, men fungerte fint sammen, forteller Trude.

Da hun nylig fylte 60 år, ga disse fire henne en helt spesiell gave: Et armbånd.

Smykket er en spesiell gave til Trude Øverleir fra fire av fosterbarna som har bodd hos henne.

Smykket er en spesiell gave til Trude Øverleir fra fire av fosterbarna som har bodd hos henne.

Anne Myklebust Odland

De hadde inngravert forbokstavene sine i smykket, slik at ordet ble E-K-T-E. På baksiden av smykket er det inngravert nord, sør, øst, vest, som et kompass. Det er symbol på at Trude har hjulpet dem å finne retning i livet.

– Jeg ble helt satt ut. Jeg er så takknemlig for disse ungdommene, sier hun.

Hun sier at det å ha fosterbarn har gitt henne så mye energi og at hun egentlig ikke blir sliten. Hun har i de fleste årene jobbet ved siden av fosterhjems-oppdragene.

– Hva er de store utfordringene for sosialarbeidere framover?

– Å finne nok fosterhjem, sier mor og datter nærmest i kor.

Trude mener det er et paradoks at man ikke får pensjonspoeng dersom man tar permisjon fra jobben for å være fosterhjem for kommunen. Hun mener bedre rammebetingelser må på plass for å rekruttere flere hjem.

Rollen har forandret seg

Trude har rundt 30 år mer fartstid som sosialarbeider enn datteren. Hun ser at rollen har forandret seg stort i disse årene.

– Hvordan?

– Sosialarbeidere i dag jobber mer opp mot lokalsamfunnet og med nettverk. De er blitt mer bevisste på å jobbe forebyggende og tverrfaglig, og helst skal man unngå plassering utenfor hjemmet. Arbeidet er mer grundig og systematisk. Det er blitt mer profesjonelt.

Janne forteller at 47 prosent av barna i Moss som bor i fosterhjem, bor i nettverk familien hadde fra før. Det kan være hos en lærer, tante, onkel, nabo, trener.

– Det er jeg stolt av. Dette er kanskje et av de større paradigmeskiftene vi sosialarbeidere har vært med på de siste årene, sier hun.

Hun mener at den moderne sosialarbeideren også er blitt mer bevisst på hvordan man kan støtte opp under familier som strever.

– Har familien dårlig råd, trenger de ikke komme til barnevernet for å få hjelp med bostøtte eller billigere barnehageplass. Jeg tror flere er blitt bevisste på å geleide familier til etatene som kan hjelpe på tidligere stadier. Det er så utrolig viktig, så problemene ikke får vokse, sier hun.

Må gi psykososial oppfølging

Janne påpeker at en undersøkelse i barnevernet koster flere uker i ren arbeidstid og at en høy prosent av sakene henlegges uten tiltak.

– Det er enormt mye arbeid som ikke fører noe sted. Samtidig er det jo noen som har meldt bekymring, så mange familier trenger en form for hjelp, selv om det ikke er barnevernet som skal gi det, sier hun.

Dette er også et tema hun og moren liker å reflektere over. Praten går på møterommet i barnevernstjenesten denne formiddagen. Vi drikker kaffe av røde kopper med FO-logo. Snart skal også FO-klubben i Moss barnevern markere Sosialarbeiderdagen med kake.

– Hva ville dere sagt hvis dere fikk ti minutter med FO-leder Marianne Solberg?

Mor og datter ser på hverandre – også her er de enige: De mener forbundet må jobbe for gode rammebetingelser i jobben, som å sikre god psykososial oppfølging slik at man kan forebygge turnover i det kommunale og statlige barnevernet.

Trude Øverleir har rundt 30 år mer fartstid som sosialarbeider enn datteren Janne Carlsen. Hun ser at rollen har forandret seg i disse årene.

Trude Øverleir har rundt 30 år mer fartstid som sosialarbeider enn datteren Janne Carlsen. Hun ser at rollen har forandret seg i disse årene.

Anne Myklebust Odland

– Det er viktig at sosialarbeidere kjenner at de lykkes og mestrer jobben. Da er det spesielt viktig at barn og ungdom får det de har behov for, når vi avdekker hva de trenger, sier Janne.

Mor og datter mener også forbundet må jobbe for rask helsehjelp for alle alderstrinn, da det er store utfordringer innen psykisk helse.

– I tillegg må vi som er ledere være gode på å ivareta medarbeiderne våre, sier Janne.