JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Ungdomskriminalitet:

«Tor» skal jobbe rundt 70 timer i stedet for å sitte i fengsel: – Med samfunnsstraff beholder jeg friheten min

Som barn av rusmisbruker selv var organisasjonen Barn av rusmisbrukere midt i blinken for «Tor» når han skulle avtjene sin samfunnsstraff. – Alt har til hensikt å motvirke ny kriminalitet, sier en fra Kriminalomsorgen.
«Tor»  gjennomfører sin samfunnsstraff hos blant annet organisasjonen for Barn av rusmisbrukere. I de siste månedene har han hjulpet dem å flytte til nye lokaler og skrudd opp en del møbler.

«Tor» gjennomfører sin samfunnsstraff hos blant annet organisasjonen for Barn av rusmisbrukere. I de siste månedene har han hjulpet dem å flytte til nye lokaler og skrudd opp en del møbler.

Hanna Skotheim

24.02.2022
14:43
25.02.2022 08:12

hanna@lomedia.no

I de nye lokalene til organisasjonen Barn av rusmisbrukere (BaR) sitter en 18 år gammel gutt og monterer en pult. Siden før jul har han to ganger i uka hjulpet organisasjonen med å komme på plass i nytt bygg. I dag skal han også få opplæring i organisasjonens chattetjeneste. Som barn av rusmisbruker selv skal han snakke med andre barn som er i samme situasjon.

– Du vet godt hva du skal gjøre i dag, sier en av dem som følger opp «Tor» etter at han har surret litt rundt i lokalene. Dermed setter han seg ned på en stol og begynner å sortere skruene som følger med pulten han skal montere.

– Du vet godt hva du skal gjøre i dag, sier en av dem som følger opp «Tor» etter at han har surret litt rundt i lokalene. Dermed setter han seg ned på en stol og begynner å sortere skruene som følger med pulten han skal montere.

Hanna Skotheim

Bedre enn fengsel

Det kan virke som 18-åringen er blant dem som har skaffet seg jobb allerede før han er ferdig på videregående. Sannheten er en litt annen. Gutten som videre vil bli kalt «Tor», er midt i sin samfunnsstraff. Det er et alternativ til fengselsstraff og brukes særlig overfor unge lovbrytere eller andre personer som er dømt for lovbrudd med en strafferamme på inntil et år i fengsel. Tanken er at de skal kunne fortsette å leve sitt liv mens de gjennomfører straff.

Straffen måles ikke i dager og år, men i antall timer som skal gjennomføres innen en tidsfrist. Tor startet med sin straff i desember og skal etter planen være ferdig i april. Han er anonymisert av hensyn til seg selv og pårørende.

– Med samfunnsstraff beholder jeg friheten min. Samtidig gjør hele prosessen med straffen det til at jeg ikke vil gjøre noe kriminelt igjen, sier 18-åringen.

Da sikter han til de negative opplevelsene av å sitte på glattcelle, i retten og alle avhørene han har måttet gå gjennom. Selv om Tor skulle vært disse erfaringene foruten, bruker han ikke tid på å angre på det han har gjort.

– Gjort er gjort. Det er uansett bedre at dette skjedde før jeg ble 18 år. Da hadde jeg sittet inne lenge. Jeg må se det positive i det som har skjedd.

Les mer om forebygging av kriminalitet: Skyteepisodene rystet hele Oslo. Slik arbeider fagfolkene for å forebygge at det skjer igjen

Ungdommene er ressurser

Andelen som begår kriminalitet igjen, var klart lavere i 2020 enn årene før. Selv om tallene peker i riktig retning, er det mye å hente dersom samfunnet i større grad lykkes med å jobbe målrettet med unge som begår gjentatt kriminalitet, ifølge politiets ferskeste rapport om barne- og ungdomskriminalitet i hovedstaden. Rapporten lages som en del av SaLTo-samarbeidet mellom Oslo kommune og Oslo politidistrikt.

Ved friomsorgskontoret i Oslo jobber de målrettet mot ungdommen da de er det eneste kontoret i landet med en egen ungdomsavdeling. Da avdelingen startet opp i Oslo i 2004, skulle de jobbe direkte mot ungdom og gjengkriminalitet. Nå er hovedmålet å forhindre at ungdom begår nye lovbrudd og legge til rette for straffegjennomføring. I fjor iverksatte avdelingen 183 saker. Til sammenligning lå antallet saker på 102 i 2019. Det betyr ikke at kriminaliteten har økt blant unge, men at avdelingen har hatt flere saker på vent grunnet koronapandemien. Det understreker avdelingsleder Siham Sidali.

Dømmes en ungdom til samfunnsstraff, vil de ansatte bli best mulig kjent med ungdommen slik at de finner det mest egnete stedet for dem å avtjene samfunnsstraffen.

– Mange av våre ungdommer har ressurser. Vi vil bygge innholdet i soningen ut ifra hvilke ressurser de har i livet og eventuelle mangler og hull som vi vil forsøke å tette igjen. Alt har til hensikt å motvirke ny kriminalitet, sier Sidali.

Hvorfor blir ungdom kriminelle? De ansatte ved Oslo friomsorg sin ungdomsavdeling forklarer det blant annet med utenforskap, sosial ulikhet, mangel på voksenpersoner og en vanskelig oppvekst. – Sårbare grupper er et lettere bytte og kan enklere havne i feil miljøer, sier avdelingsleder Siham Sidali (andre til venstre). Ved siden av til høyere står Kristin Kvamme, til venstre står Camilla Sollund og helt til venstre står Kristin Kvarme.

Hvorfor blir ungdom kriminelle? De ansatte ved Oslo friomsorg sin ungdomsavdeling forklarer det blant annet med utenforskap, sosial ulikhet, mangel på voksenpersoner og en vanskelig oppvekst. – Sårbare grupper er et lettere bytte og kan enklere havne i feil miljøer, sier avdelingsleder Siham Sidali (andre til venstre). Ved siden av til høyere står Kristin Kvamme, til venstre står Camilla Sollund og helt til venstre står Kristin Kvarme.

Hanna Skotheim

Barn av rusmisbrukere

For å kunne jobbe i organisasjonen BaR må du selv være barn av rusmisbruker. Det var derfor Kriminalomsorgen ønsket at Tor skulle nettopp hit.

Organisasjonen har lagt til rette for samfunnsstraff hos seg helt siden 2010, året etter at organisasjonen starta opp.

– Det er en grunn til at jeg ville hit mer enn å ende opp bak en kasse, sier Tor.

Nå gleder han seg til å få opplæring i chattetjenesten. Da skal han gi råd til andre som står i det samme som han selv.

– Det blir interessant å høre hvordan andre håndterer en slik situasjon.

Muligheten til anonymt å møte voksne med egne, liknende, bearbeidete erfaringer ser ut til å ha stor betydning for barna og ungdommene som logger seg på tjenesten. Det viser en rapport fra 2017 som så på chattetjenesten.

Muligheten til anonymt å møte voksne med egne, liknende, bearbeidete erfaringer ser ut til å ha stor betydning for barna og ungdommene som logger seg på tjenesten. Det viser en rapport fra 2017 som så på chattetjenesten.

Hanna Skotheim

Vil ikke vite hva de har gjort

Når en ungdom skal gjennomføre en samfunnsstraff, skal han eller hun både jobbe i en samfunnsnyttig tjeneste, gå på kurs i regi av Kriminalomsorgen og ha samtaler med de ansatte der. I tillegg til å jobbe i BaR, går Tor på kurs i sinnemestring. Han sier litt om hvorfor han er blitt dømt til samfunnsstraff, men Fontene velger å ikke skrive det. Generalsekretæren i organisasjonen, Marius Sjømæling, forteller at han helst ikke vil vite hva de som jobber hos han har gjort.

– Jeg vil kunne skape et bilde av ungdommen selv. Det som har skjedd, har skjedd, sier Sjømæling.

Marius Sjømæling i organisasjonen for Barn av rusmisbrukere håper 18-åringen som gjennomfører samfunnsstraffen sin hos dem nå, vil bli frivillig på chattetjenesten etter at han har fullført timene sine.

Marius Sjømæling i organisasjonen for Barn av rusmisbrukere håper 18-åringen som gjennomfører samfunnsstraffen sin hos dem nå, vil bli frivillig på chattetjenesten etter at han har fullført timene sine.

Hanna Skotheim

Han har selv vokst opp med en mor som var rusmisbruker og måtte bo hos besteforeldrene sine som ble hans fosterforeldre. I løpet av de årene fikk han mye informasjon fra ulike kanter som gjorde at han dannet seg et bilde av virkeligheten. Et bilde han skulle ønske han kunne skape selv. Derfor er han bevisst på å møte ungdommene som kommer til BaR med blanke ark.

– I tillegg til at de skal jobbe her, tar vi oss tid til å prate med dem hvis de vil. Vi er her hvis de har behov for å snakke om følelsene sine og det som er vanskelig for dem.

Sjømæling mener samfunnsstraff bidrar til at den dømte føler seg verdifull.

– Du har gjort noe galt, men så blir du likevel behandlet som et likeverdig menneske. Du skrur ikke opp en pult fordi vi skal straffe deg. Du gjør det fordi vi trenger at du gjør det.

En fengselsdom og en nyfødt datter reddet ham fra kokain og kriminalitet. Han trives fortsatt best på gata, nå som sosionom

Arbeid som rehabiliterer

Samfunnsstraff skal bestå av meningsfulle oppgaver, men de skal ikke konkurrere med annen arbeidskraft.

– Det å føle seg meningsfull for noen andre enn seg selv og oppleve mestring, er viktig for rehabiliteringen, sier rådgiver ved Oslo friomsorgskontor, Kristin Kvarme, og kommer med et eksempel:

– Lufter du hunder i 15 minus vil du føle på at du har gjort en skikkelig innsats. Det kan virke forebyggende å vite at du må igjennom en krevende innsats ved et eventuelt nytt lovbrudd".

Selv om tjenester rundt en ungdom kan hjelpe dem i riktig retning, koker det ned til at ungdommen selv ønsker å skape endringen, mener Kristin Kvarme, en av rådgiverne ved Oslo friomsorgskontor. – Vi må forsøke å påvirke holdningene. Kristin Kvarme

Selv om tjenester rundt en ungdom kan hjelpe dem i riktig retning, koker det ned til at ungdommen selv ønsker å skape endringen, mener Kristin Kvarme, en av rådgiverne ved Oslo friomsorgskontor. – Vi må forsøke å påvirke holdningene. Kristin Kvarme

Hanna Skotheim

I løpet av sine elleve år i Kriminalomsorgen avdeling ung, mener Kvarme at det er snakk om en håndfull som har kommet tilbake igjen.

– Skjer det, er det ofte holdningene det må gjøres noe med. Vi forsøker å påvirke dem blant annet ved å vise at vi har tillit til dem.

Ungdommene må bli sett

For å ikke vende tilbake til feil miljø, er det også viktig at ungdommen opprettholder kontakten med arbeidsgiver etter at samfunnsstraffen er ferdig. Det legger de ansatte ved Oslo friomsorgskontor alltid opp til.

– Ved å inkludere oppdragsgiverne, sås det kanskje et frø som gjør at ungdommen kan fortsette å ha kontakt med noen av oppdragsgiverne etter at straffegjennomføringen er ferdig, sier Kristine Kvamme, som også er rådgiver.

– Vi er alltid på utkikk etter tiltak til samfunnsstraff som har spesialkompetanse innenfor feltet en ungdom er dømt for eller sliter med. Vi setter med andre ord inn tiltak som de vil profittere på, sier rådgiver Kristine Kvamme.

– Vi er alltid på utkikk etter tiltak til samfunnsstraff som har spesialkompetanse innenfor feltet en ungdom er dømt for eller sliter med. Vi setter med andre ord inn tiltak som de vil profittere på, sier rådgiver Kristine Kvamme.

Hanna Skotheim

Hun følger blant annet opp ungdom som gjennomgår samfunnsstraff, og er den som tok kontakt med BaR for å høre om Tor kunne komme dit.

De vanligste grunnene til at unge personer begår kriminalitet igjen, er sammensatt. Manglende anerkjennelse, inkludering, fraværende rollemodeller og erfaring med diskriminering er blant noen av årsakene. Det viser SaLTo-rapporten. Tilhørigheten de da kan føle med andre i samme situasjon, kan være en av få steder hvor de føler på mestring.

Derfor er det å se ungdommen det viktigste de ansatte ved avdeling ung gjør.

– Når de kommer hit, håndhilser vi og tilbyr dem kaffe. Før de kommer hit har de kanskje vært på avhør hvor de er blitt møtt på en annen måte. Her blir de derfor ofte positivt overrasket. Vi viser dem tillit og har forsøkt å innrede friomsorgskontoret slik at domfelte føler seg trygge hos oss. Trygghet er viktig for å kunne jobbe relasjonelt slik vi ønsker, sier Camilla Solland.

Camilla Solland er en av rådgiverne ved Oslo friomsorgskontor.

Camilla Solland er en av rådgiverne ved Oslo friomsorgskontor.

Hanna Skotheim

Samme krav som andre ansatte

Grensesetting er også en viktig del av oppskriften for å unngå ny kriminalitet, ifølge politiet. Det vil med andre ord ha konsekvenser hvis Tor kommer for sent på jobb gjentatte ganger.

Møter ikke en ungdom opp til samfunnstjenesten gjentatte ganger eller til avtale med friomsorgen forsøker en først å unngå en såkalt bruddsituasjon. Med brudd menes at ungdommen risiker å få samfunnsstraffen omgjort til fengselsstraff. Det avgjøres i retten.

Tor kommer for sent denne tirsdagen, men grunnen er god nok. Neste gang det skjer, kan det hende at Marius Sjømæling i BaR må ta en ordentlig prat med han.

– Her møtes du med samme krav som de andre ansatte. Du skal komme til avtalt tid.

Marius Sjømæling.

Marius Sjømæling.

Hanna Skotheim

Samfunnsstraff

• Samfunnsstraff er et alternativ til fengselsstraff.

• Domfelte dømmes til å utføre samfunnsnyttig tjeneste, tiltak eller program i et visst antall timer, fordelt over en bestemt tidsperiode.

• Kriminalomsorgen bestemmer når og hvordan straffen skal gjennomføres.

• Samfunnsstraff brukes særlig overfor unge lovbrytere eller personer under rehabilitering for rusmisbruk. 

• Hvis domfelte begår ny straffbar handling eller ikke gjennomfører samfunnsstraffen, kan retten bestemme av hele eller deler av straffen skal sones i fengsel.

• Timetallet skal være på mellom 30 og 420 timer, mens gjennomføringstiden normalt ikke skal være mer enn et år.

24.02.2022
14:43
25.02.2022 08:12

Samfunnsstraff

• Samfunnsstraff er et alternativ til fengselsstraff.

• Domfelte dømmes til å utføre samfunnsnyttig tjeneste, tiltak eller program i et visst antall timer, fordelt over en bestemt tidsperiode.

• Kriminalomsorgen bestemmer når og hvordan straffen skal gjennomføres.

• Samfunnsstraff brukes særlig overfor unge lovbrytere eller personer under rehabilitering for rusmisbruk. 

• Hvis domfelte begår ny straffbar handling eller ikke gjennomfører samfunnsstraffen, kan retten bestemme av hele eller deler av straffen skal sones i fengsel.

• Timetallet skal være på mellom 30 og 420 timer, mens gjennomføringstiden normalt ikke skal være mer enn et år.