NTB

vaktsjef@ntb.no

– Det er et gjennomgående funn i omfangsstudier at det er høyere forekomst av vold og overgrep blant urfolk, og særlig kvinner og barn, enn i majoritetsbefolkningen. Det gjelder også samer i Norge, sier forsker og prosjektleder Solveig Bergman ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) i en pressemelding.

Tirsdag klokka 14 lanseres en ny, kvalitativ forskningsrapport som tar for seg erfaringer med vold hos utsatte og barrierer i deres møte med hjelpeapparatet.

Bergman og forsker Mona Kiil overleverer rapporten til statssekretær John-Erik Vika fra Justis- og beredskapsdepartementet under arrangementet

Stilltiende aksept

Forskningsprosjekt er finansiert av departementet.

Funnene viser at volden og overgrepene er del av komplekse historiske og kulturelle mønstre. Det strekker seg over flere generasjoner. Det mangler språk for å sette ord på det man har vært utsatt for. I tillegg belyser studien en taushetskultur, en gruppelojalitet, der det å stå fram kan være risikabelt. Dessuten opplever de som faktisk sier ifra, at det ikke nødvendigvis gir tilgang på hjelp eller anerkjennelse.

– Denne studien viste en nokså høy grad av normalisering og nærmest stilltiende aksept av vold i nære relasjoner og seksuelle overgrep i nordnorske kystsamfunn. Det er spesielt hos den eldre generasjonen kvinner, sier Bergman.

Knytter ikke vold til samisk identitet

Studien er basert på erfaringer og opplevelser hos dem som selv har blitt utsatt eller på annen måte blitt berørt av vold og overgrep. Det er også sett på hvordan møtene har vært mellom utsatte, utøvere og hjelpeapparatet. Det har vært viktig for forskerne å utføre forskningen med respekt og ydmykhet.

– Vi har prøvd å unngå forklaringer som utelukkende definerer erfaringer og opplevelser som «samiske», sier Bergman.

Noen av deltakerne kobler vold og overgrep til sider ved samisk kultur og levemåte. Andre mener derimot det handler mer om bygdekultur generelt: Mye festing og alkohol, og lite voksenkontroll.

Del av større bilde

– Ut fra våre funn er det ikke mulig å direkte knytte vold og overgrep til det samiske eller spesifikke samiske identiteter. Det at vi ikke ser en entydig sammenheng mellom det samiske og vold, gjør at vi må anerkjenne at det samiske kan være en del av et større bilde med ulike kulturelle identiteter, sier Bergman.

I tillegg til manglende språk for vold og overgrep, lojalitetskultur og manglende tillit til systemet, har det vært mangelfull kunnskap og forståelse rundt samiske forhold. Det mangler ennå et tilfredsstillende krisesentertilbud i samiske områder.

Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport fra 1. juni 2023 har imidlertid bidratt til en økt bevissthet om fornorskningspolitikken, å forstå og forebygge vold og overgrep i samiske miljøer. Til tross for skam, lojalitet og taushetskultur, ser forskerne tegn på en positiv endring over tid.

– Økt bevissthet om vold og overgrep både i det samiske samfunnet og i storsamfunnet gjør det lettere å bryte tausheten. Det bidrar også en sterkere samisk tilhørighet og identitet til, sier Bergman.