Anne Myklebust Odland og Hanna Skotheim

hanna@lomedia.no

Koronakrisen endret jobbhverdagen for mange av oss. Flere opplevde de stengte månedene som tunge, og etterdønningene av krisen er fortsatt merkbare. Men det finnes også dem som har opplevd krisen som positiv. I en fersk spørreundersøkelsen Fontene har gjort blant Fellesorganisasjonens 30.000 medlemmer, kommer det nemlig fram at fire av ti er blitt mer kreative på jobb i koronatiden.

Det at kreativiteten kan blomstre når noe uventet skjer, er ikke ukjent.

– Vi vet fra studier at innovasjon og endring ofte skjer som resultat av noe uventet. En krise kan gi muligheter fordi man må gjøre ting annerledes, sier Dorothy Olsen, forsker ved Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU).

7 av 10 har funnet nye måter å jobbe på som de vil fortsette med etter koronakrisen

– I offentlig virksomhet er det ofte belønning for å følge regler

Innovasjonsforskeren forteller at det for eksempel i en konflikt, der en ansatt tenker annerledes enn de andre og det oppstår uenighet, må finnes løsninger. Enten kan den ene legge seg flat, eller så kommer det noe nytt ut av det.

– Hvorfor blir man så lett gående i den vanlige tralten ellers?

– I offentlig virksomhet er det ofte belønning for å følge regler og ikke avvike. Bare tenk – det tar flere år å endre læreplan i skolen. Man skal ikke bevege seg fort, slik mange ble tvunget til i pandemien. Systemet er langsomt og mange er tro mot det.

I en fersk spørreundersøkelse svarer 42 prosent av FOs-medlemmer at de har vært mer kreative under koronakrisen.

Grafikk: Kristin Margrethe Johansen

Ledelsen tar initiativ

Dorothy Olsen forteller at man lett går inn i et spor og gjerne rekrutterer de som tenker likt som dem. Så hvordan skal man da få til endring? Forskeren mener man bør eksponere seg for andre meninger og faggrupper.

– Tverrfaglighet er bra, ulik bakgrunn kan stimulere nytenkning. Jeg oppfordrer til å diskutere med andre enn de man er vant til å snakke med. Det går også an å belønne folk for å tenke nytt, sette det på agendaen og spørre i medarbeidersamtaler: Hva nytt har du gjort? Sannsynligvis trengs det også økonomisk oppfølging av ideer, og de må nedfelles i planer og strategier for å videreføres.

I undersøkelsen spurte vi også om hvem som har tatt initiativ til endringene som er gjort på jobben. Her var det mulig å huke av flere svaralternativer. 91 prosent svarer at det er ledelsens fortjeneste. 60 prosent svarer at det er de ansatte som har tatt initiativ, mens 28 prosent svarer at det enten er vernetjenesten eller de tillitsvalgte.

Ifølge FOs-medlemmer er det ledelsen som oftest har tatt initiativ til endring på jobb.

Grafikk: Kristin Margrethe Johansen

Forsker Dorothy Olsen sier at mye av innovasjonen kommer fra forskning, fra å prøve og feile og ved at man finner smarte løsninger.

– Ofte er kreativitet og innovasjon en del av det vanlige arbeidet og man legger ikke engang merke til at det skjer. Man glemmer at det er noe nytt man driver med. Dette hadde jo vært trist om det bare var kriser som fikk oss til å utvikle oss og tenke annerledes, sier hun.

– Vil nye vaner fra koronatiden vare?

– Jeg er forsker og kan ikke si så mye om framtida, men koronatiden har gitt mange en mulighet til å prøve ut ulike ting. Mange legger merke til endringer rundt seg som de mener er bedre. Kanskje beholder man deler av det? Innovasjon er mer enn en idé, det er praksis. Nå er det en gyllen anledning til å prøve ut det som er annerledes.