Hanna Skotheim
Mobbing i skolen
«Spring da, di jævla fitte»: Elevene krymper seg når de hører kommentaren
Miljøterapeut Kjersti Ramsøy-Halle lar elevene kjenne på kroppen hvordan det er å bli kalt stygge ting. Målet er å få dem til å snakke finere til hverandre.
hanna@lomedia.no
«Alle hater deg, din feite homo!»
«Hold kjeft, jævla jøde»
«Ingen liker deg. Du kan dø»
Elevene i 8A på Sunndal ungdomsskole leser opp disse ordene, én etter én.
Foran dem står Kjersti Ramsøy-Halle helt rolig og tar imot skjellsordene uten å si noe.
Hanna Skotheim
Alle disse skjellsordene har miljøterapeutene overhørt at elever har sagt til hverandre i skolegården.
Hanna Skotheim
Det er noe som skjer i ansiktene til elevene som hører på. Det kan virke som de synes det er litt ubehagelig, det som blir sagt. Og de elevene som sier ordene, sliter med å si det høyt.
Når alle har satt seg ned i ringen igjen, får de vite at Ramsøy-Halle har overhørt elever si disse tingene til hverandre på skolen.
– Hvorfor snakker vi sånn til hverandre? spør hun åttendeklassingene.
– Det blir mer vanlig jo oftere vi sier det, sier en elev.
Ramsøy-Halle nikker.
– Ja, grensene forskyves. Og på nettet utvides de enda mer, poengterer hun.
Hanna Skotheim
Mot til å bry seg
Temaet for dagens MOT-økt på Sunndal ungdomsskole er «Digital inkludering». Økta er en del av et program som heter «Robust ungdom».
Du forbinder kanskje MOT med anti-mobbearbeid, men det er mer enn det.
MOT tilbyr forebyggende og holdningsskapende programmer til ungdomsskoler og videregående skoler. Nylig startet de også opp med et eget program på barneskoler.
De to som har økta, er miljøterapeuter på skolen, men de er også skolert til å bli MOT-coacher.
Mens Irene Røe Sørvik (t.v.) ble MOT-coach i mai fjor, har Kjersti Ramsøy-Halle vært det i ti år. Sørvik er utdannet vernepleier og Ramsøy-Halle er utdannet barnevernspedagog.
Hanna Skotheim
Som miljøterapeut følger du gjerne opp enkeltelever, mens du som coach blir bedre kjent med alle elevene fordi du har opplegg med hele klasser.
– MOT er en liten del av arbeidshverdagen, men det er gjennom de øktene at jeg blir godt kjent med elevene, sier Kjersti Ramsøy-Halle som selv er på hils med opptil flere av ungdommene i skolegården.
Hva er MOT?
En organisasjon som ble stiftet i 1997.
Oppdraget er å utvikle robuste ungdom som inkluderer andre.
MOT står for: Mot til å si nei, mot til å bry seg og mot til å leve.
De har programmet på både videregående og ungdomsskoler og har nylig også fått et på barneskolen.
Det heter «SUPER!!» og tilbys de fra 1 til 4. trinn.
Mine og dine grenser
Barnevernspedagogen har lagt en rokkering på gulvet og stilt seg inni den.
– Innenfor rokkeringen er mine grenser. Det er her jeg har det tryggest. Hvorfor tenker dere at grensene deres utvides på nett? spør hun åttendeklassingene.
Hanna Skotheim
– Fordi du ikke ser den personen du snakker med, svarer en av dem.
Sammen med 8A lager Ramsøy-Halle og makkeren hennes, Irene Røe Sørvik, en liste over de negative og positive sidene med den digitale verdenen:
Pluss: lære nye ting, få nye venner (filmen Ibelin nevnes), lettere å ta kontakt og kommunisere, se på ting og få inspirasjon.
Minus: utestenging, nettmobbing, enklere å være frekk, bilder og videoer på avveie, virus, avhengighet, tidstyv, angst og stress.
Hjelper det?
Innspillene fra elevene er gode, men Kjersti Ramsøy-Halle erkjenner at det er vanskelig å måle om øktene faktisk forebygger.
Selv om Sunndal ungdomsskole har nulltoleranse for mobbing, erkjenner hun at det fortsatt er elever som mobber og stenger hverandre ute.
Men så ser hun likevel tegn til at øktene har en effekt.
Hele økta starter med at MOT-coachene skriver opp tre ord på tavla: Drittsekken, flybensin og lommelykta.
Vi bærer alle på en usynlig drittsekk, noe vi har gjort eller opplevd som vi kan angre på, men ikke gjøre noe med.
For å gjøre drittsekken lettere å bære på, kan vi gi hverandre flybensin, forteller MOT-coachene. Det kan vi gjøre ved å vise at vi bryr oss.
Og så er det lommelykta. Den skal bruke til å lyse etter det som er bra, i andre og i deg selv. Da vil ikke de negative tankene få så stor plass.
I løpet av MOT-økta gjør elevene samarbeidsøvelser. Her skal de få en rokkering rundt ringen uten å bruke hendene.
Hanna Skotheim
Gode resultater
Selv om 8A foreløpig bare har hatt noen få MOT-økter, så hører de to miljøterapeutene at elevene stadig vekk bruker disse begrepene i det daglige og med hverandre.
Effekten av MOT-øktene får miljøterapeutene også bekreftet i den årlige MOT-undersøkelsen. Der svarer 78 prosent på 10. trinn at de er litt enig, ganske enig eller helt enig i at MOT bidrar til å bedre ungdoms liv.
– År etter år får vi veldig gode resultater. Det er motiverende, inspirerende og ikke minst en bekreftelse på at det vi holder på med faktisk har en effekt og at vi treffer, sier Kjersti Ramsøy-Halle.
Dette synes elevene i 8A om MOT-øktene:
"Veldig bra for klassemiljøet og de to miljøterapeutene gjør en meget god jobb" - Linus (13)
"MOT-øktene hjelper meg med min mentale helse" - Viljar (13)
"Mye bedre enn å ha vanlig time" - Håkon (13)
"Vi lærer andre bedre å kjenne" - Anna (13)
"Vi gjør viktige ting på en gøyal måte" - Ole Andreas (13)
En døråpner
Hvis du vil tilby elever MOT-økter, må skolen være en MOT-skole. Det ble Sunndal i 2014. Til sammen er 300 skoler det, både videregående, ungdomsskoler og barneskoler.
Ramsøy-Halle har vært coach alle de ti åra. Makker Irene Røe Sørvik ble coach i mai. Hun er utdannet vernepleier og jobber til vanlig også som miljøteapeut i skolen.
Begge to anbefaler flere å bli MOT-skoler.
– Du får et annet innblikk og en annen måte å snakke med elevene på. MOT-øktene fungerer som en døråpner, sier Irene Røe Sørvik.
Hanna Skotheim
Sender til foreldrene
De to kontaktlærerne til 8A mener også MOT-øktene er gull verdt. De er alltid med på øktene slik at de er oppdatert på hva elevene lærer.
– Det er veldig viktig at vi er med på øktene. Da viser vi at vi bryr oss, og det gjør det lettere for meg å ta opp temaene i andre sammenhenger, sier en av kontaktlærerne, Hege Lauritzen.
I løpet av økta tar hun bilder av det elevene gjør og sender det til foreldrene. Håpet er at foreldrene snakker mer om digital inkludering under middagen senere samme dag.
– Når alt kommer til alt så er det foreldrene som sitter med det største ansvaret, sier Hege Lauritzen.
De to kontaktlærerne i 8A, Mona Gussiås Sæter og Hege Lauritzen er alltid med for å observere i MOT-øktene.
Hanna Skotheim
Verdt det
Det er pause, og elevene har løpt ut i skolegården.
Første økt er på 60 minutter. Neste er på tre kvarter. Det kjenner de to MOT-coachene.
De må være på hele tiden, og ser de noen elever glippe litt med øynene må de være enda mer på.
– Jeg bruker mye av meg selv, men så må jeg også passe på å være personlig, ikke privat.
Så ringer det inn igjen. En av guttene går bort til Ramsøy-Halle og tar tak i hendene hennes. Han begynner å synge «Skal vi være venner...».
MOT-coachen smiler bredt. Så var det verdt slitet - i dag også.
Hanna Skotheim
