Hanne Glemmestad (t.v.) frykter ansvarspulverisering, men håper på et nytt og bedre Nav.

Hanne Glemmestad (t.v.) frykter ansvarspulverisering, men håper på et nytt og bedre Nav.

Nadia Frantsen

Sosionom-leder etter Nav-slakt: – Jeg håper på færre tellekanter og mer tillit

– Nav-rapporten bekrefter det vi har sagt lenge; beslutningene må tas nærmere brukeren, sier Hanne Glemmestad, leder for sosionomene i FO.
05.08.2020
14:03
05.08.2020 14:17

solfrid.rod@lomedia.no

Nav mangler kompetanse, kommunikasjon og kritisk tenkning, fastslår utvalget som har gransket den såkalte Nav-skandalen. Mer enn 4.000 mennesker er rammet av at Norge har praktisert EØS-reglene feil.

– Hovedansvaret ligger hos Nav og departementet, sa utvalgsleder Finn Arnesen da han leverte rapporten til arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen.

Han understreket at samtlige involverte forvaltningsorganer har ansvaret og poengterte at «hadde bare ett av dem sett feilen, ville denne saken sett helt annerledes ut».

– En svært dramatisk situasjon som krever mer enn at det pyntes litt her og der, sier Hanne Glemmestad, som sitter i FOs ledelse og er leder i sosionomenes profesjonsråd.

– For topptungt

Glemmestad mener at rapporten bekrefter en del av den kritikken FO i lang tid har framsatt mot Nav, seinest i vårens høring om trygdeskandalen.

– Nav har blitt for stort, byråkratisk og topptungt. Beslutninger tas høyt oppe i et stort system, og de ansatte skal bare utføre ordre. I tillegg er det for dårlig system for å fange opp feil, sier Glemmestad.

Trygdeskandalen: Rita betaler ennå på gjeld hun fikk etter at Nav stanset arbeidsavklaringspengene

Hun mener at myndigheten til å ta beslutninger må flyttes nærmere brukerne av Nav. Det er den enkelte Nav-veileder som kjenner brukerne best. Men deres anbefalinger blir ofte overprøvd på et høyere nivå, nærmere bestemt hos Nav arbeid og ytelse, påpeker Glemmestad.

– Mener du at beslutningene bør tas av veilederne?

– Vi har ikke utredet et nytt system. Men jeg mener det er helt feil når avgjørelsene tas i instanser som er langt unna brukerne. Beslutninger om ytelser må ligge så nær brukere som mulig, slik det var før Nav, mener Glemmestad.

En slik nærhet vil gjøre Nav både mer treffsikker og mer effektiv, mener sosionomen.

Frykter ansvarspulverisering

Er du optimist med tanke på opprydding etter denne rapporten?

– Jeg er bekymret for at rapporten sier at alle har et ansvar. Det kan fort bety at ingen har ansvar. Jeg er redd for at dette blir en rapport man tar til etterretning og sier at man skal lære av, men så går man ikke skikkelig inn i materien og tar nødvendige grep. Men jeg håper jo at rapporten blir brukt til å gå grundig gjennom arbeidsformer og arbeidsfordeling i etaten.

– Hvilke grep mener du de ansvarlige må ta først?

– For det første: Det holder ikke med en unnskyldning. Nå må det ryddes opp fort. Sakene må behandles på nytt raskt. Mange av ofrene er alvorlig syke, de kan ikke vente i årevis på en avklaring. For det andre: Nå må det lages en plan for hvordan Nav kan bli bedre. Her har den nye Nav-direktøren en gylden anledning til å sette sitt stempel på etaten. Han har sagt at han er opptatt av tillitsbasert ledelse. Jeg håper på mer tillit og mindre tellekanter, sier Glememstad.

Hun mener også at rapporten må brukes til å se nærmere på andre forvaltningsområder, der lovanvendelsen i dag er svært varierende, ifølge Glemmestad. Det gjelder særlig arbeidsavklaringpenger (AAP) og sosialhjelp.

Hovedfunn i granskningen

EØS-reglene ble feilpraktisert da mottakere av trygdeytelser (sykepenger, arbeidsavklaringspenger og pleiepenger)ble nektet å ta med seg ytelsene ved reiser til andre EØS-land.

Flertallet av utvalgets medlemmer mener feilen strekker seg helt tilbake til 1994.

Nav og fagdepartementet har i særdeleshet ansvaret for skandalen og omfanget den fikk. Alle andre involverte forvaltningsorganer har medansvar, fordi de ikke så ellers varslet om feilen.

Det var tydelig mangel på kommunikasjon mellom enhetene i etaten, manglende koordinering internt i departementet og direktoratet og for dårlig dialog mellom de to

Verken påtalemyndigheten, forsvarere eller domstolene problematiserte forholdet mellom folketrygdlovens oppholdskrav og EØS-regelverket.

Så langt er mer enn 4.000 personer på forskjellige måter rammet av skandalen. 1.100 personer har feilaktig fått krav om tilbakebetaling. 75 personer kan være domfelt på grunnlag av feiltolkning av EØS-retten.

Det økonomiske omfanget anslås til rundt 200 millioner kroner.

Da feilpraktiseringen først ble oppdaget, tok det for lang tid før alvoret og omfanget av feilen ble avklart, konkluderer rapporten.

Kilde: Blindsonen – Gransking av feilpraktiseringen av folketrygdlovens oppholdskrav ved reiser i EØS-området

05.08.2020
14:03
05.08.2020 14:17

Hovedfunn i granskningen

EØS-reglene ble feilpraktisert da mottakere av trygdeytelser (sykepenger, arbeidsavklaringspenger og pleiepenger)ble nektet å ta med seg ytelsene ved reiser til andre EØS-land.

Flertallet av utvalgets medlemmer mener feilen strekker seg helt tilbake til 1994.

Nav og fagdepartementet har i særdeleshet ansvaret for skandalen og omfanget den fikk. Alle andre involverte forvaltningsorganer har medansvar, fordi de ikke så ellers varslet om feilen.

Det var tydelig mangel på kommunikasjon mellom enhetene i etaten, manglende koordinering internt i departementet og direktoratet og for dårlig dialog mellom de to

Verken påtalemyndigheten, forsvarere eller domstolene problematiserte forholdet mellom folketrygdlovens oppholdskrav og EØS-regelverket.

Så langt er mer enn 4.000 personer på forskjellige måter rammet av skandalen. 1.100 personer har feilaktig fått krav om tilbakebetaling. 75 personer kan være domfelt på grunnlag av feiltolkning av EØS-retten.

Det økonomiske omfanget anslås til rundt 200 millioner kroner.

Da feilpraktiseringen først ble oppdaget, tok det for lang tid før alvoret og omfanget av feilen ble avklart, konkluderer rapporten.

Kilde: Blindsonen – Gransking av feilpraktiseringen av folketrygdlovens oppholdskrav ved reiser i EØS-området