Simen Aker Grimsrud

simen@lomedia.no

I fjor nedsatte regjeringen en ekspertgruppe om barn i fattige familier. Gruppen fikk i oppgave å se på tiltak som gir bedre levekår for barn i fattige familier på kort sikt, og tiltak som hindrer at fattigdom går i arv.

FO fikk plass

Ekspertgruppen består av professorer i økonomi, psykolog og spesialpedagogikk. Gruppen leder av Mari Rege, professor i økonomi ved Universitetet i Stavanger. FO fikk også en av åtte plasser i utvalget.

– Det er veldig viktig å få inn sosialfaglige perspektiver i selve prosessen, og ikke bare i høringsrunden etterpå, sier Hanne Glemmestad som representerer FO i utvalget.

Hun sitter til daglig i FOs ledelse og leder profesjonsrådet for sosionomer.

Dette anbefales

I dag ble rapporten overlevert regjeringen.

Dette er hovedtiltakene ekspertgruppene ønsker å ta:

·        Øke barnetrygd til 31.535 kroner. I dag er barnetrygden på 20.676 for et barn under seks år.

·        For å finansiere dette, vil ekspertgruppen at barnetrygden legges til skattbar inntekt når skatten beregnes. Det vil føre til at de som har lavest inntekt vil få økt barnetrygd, mens de 30 prosent rikeste vil få noe mindre.

·        Sørge for en mer forutsigbar bostøtte, som skal bevilges seks måneder om gangen. I dag bevilges bostøtte for én måned. Gruppen foreslår at bostøtten ikke skal avkortes om andre ytelser øker eller familiens samlede inntekt bedrer seg i vedtaksperioden.

·        Gi flere barn mulighet til å delta i barnehage gjennom å forenkle prosessen med løpende opptak, automatisk tilbud om barnehageplass og informasjon på helsestasjonene. Gruppen vil også ha universell gratis kjernetid. Målet er at alle barn til slutt har rett til barnehageplass måneden de fyller ett år.

·        Avvikle kontantstøtten, som i dag gir foreldre sterke insentiver til å utsette barns barnehagestart.

Barnefattigdommen har økt

Flere barn lever i fattigdom i Norge i dag, ifølge den ferske rapporten. Norge har ikke en offisiell fattigdomsgrense, men det er vanlig å benytte vedvarende lavinntekt som indikator.

Andelen barn i familier med vedvarende lavinntekt har økt fra 7 prosent i perioden 2004–2007 til 11,3 prosent i perioden 2019–2021.

En viktig årsak til utviklingen er en økning i antall flyktninger og innvandrere som har kommet til Norge i denne perioden.

FO-stempel på forslag

Ekspertgruppen har altså sett på hvordan regjeringen kan hjelpe barna her og nå, og på sikt. Ekspert-medlem Hanne Glemmestad mener at FO har fått satt et solid sosialarbeiderstempel på anbefalingene til regjeringen.

– Det har vært veldig viktig for oss å påpeke at fattigdom handler om penger inn og penger ut. Man må gjerne styrke tjenestene, gjøre det enklere å gå i barnehagen eller være med på fritidsaktiviteter, men til syvende og sist handler det om penger, sier Glemmestad.

Derfor er hun glad for at utvalget vil øke barnetrygden kraftig for de som har lavest inntekt.

– Familier som lever i lavinntekt trenger en romsligere økonomi. De må bort fra den konstante bekymringen om ikke å ha penger på konto fra uke til uke. De kommer aldri ovenpå, og det går utover familielivet, sier Glemmestad.

De som har god inntekt, vil sitte igjen med mindre barnetrygd enn de får i dag.

– Mange som sitter godt i det, sparer barnetrygden, og er dermed med på å forsterke ulikhetene, sier Glemmestad.

Fikk gjennomslag for miljøterapeuter

FO-representanten er fornøyd med å ha fått gjennom et forslag om å teste ut miljøterapeuter i skole, for å se hvilke effekter det vil gi. Å øke antallet miljøterapeuter har vært en kampsak for FO i mange år.

– Det vil jeg si er en seier for oss, sier Glemmestad.

Glemmestad og de sju andre ekspertgruppemedlemmene har nå utarbeidet en rapport på 280 sider. Ifølge FO-representanten er det en rapport mange har ventet på.

– Hvordan forventer du at politikerne følger opp deres anbefalinger?

– Det er referert til rapporten i statsbudsjettet for 2024. Jeg forventer at når det er lagt ned så mye penger og innsats i denne rapporten, at noen av tiltakene blir realisert.

LES OGSÅ: Denne skolen ruster opp til sju miljøterapeuter

Diskusjon om arbeidslinja

– Hva tror du er det mest kontroversielle tiltaket dere har foreslått?

– Forholdet til arbeidslinja kan bli et tema; hvor mye man kan øke ytelsene uten at noen mener det vil gå utover viljen til å jobbe, svarer Glemmestad.

Hun er imidlertid ikke enig i premisset om at høye ytelser fører til at folk ikke vil jobbe.

– Jeg mener at det er motsatt, at jo tryggere økonomi du har, jo enklere er veien til arbeidslivet. Uansett skal ikke barna betale prisen for en stram arbeidslinje.