Hanna Skotheim

hanna@lomedia.no

«Hva tenker dere om et Krisesenter for voldsutøvere»?

Spørsmålet stilles til Barne- og familieetatens (BFE) Ungdomsråd. De er til sammen 11 unge mellom 16 til 22 år som gir innspill til konkrete saker. Felles for dem alle er at de har eller har hatt en sak i barnevernstjenesten i Oslo.

Denne onsdagskvelden har de fått besøk av familievoldskoordinator og politioverbetjent Jannike Holm Haaverstad. Hun har lenge lurt på om det kan være lurt å ha et krisesenter også for de som har vært voldelige og får i dag høre hva Ungdomsrådet tenker.

Familievoldskoordinator og politioverbetjent, Jannike Holm Haaverstad, synes ungdommene kom med mange gode innspill om krisesenter for voldsutøvere.

Hanna Skotheim

En av dem liker ideen og tenker at et slikt krisesenter kan hjelpe den personen som har vært voldelig til ikke å gjøre det igjen. Flere av ungdommene er enig i at et slikt tilbud kan virke forebyggende, men det er også en som synes det blir helt feil å skulle tilby voldsutøveren noen annet enn fengsel.

– Voksne folk skal klare å kunne passe på seg selv, og de voksne som utøver old mot andre fortjener straff, sier 16-åringen.

– Jeg tenker at en voldsutøver kan bli mer sint av å bli kastet i fengsel. Personen sliter med noe og vil få bedre hjelp på et krisesenter, responderer en av de andre.

– Jeg stiller meg positiv, men da må personen tvinges til å bearbeide. Det kan ikke bare være et sted hvor voldsutøver kan være, sier en tredje.

Flere av ungdommene mener at det kan være positivt for barna hvis de slipper å forlate hjemmet og dra på et krisesenter hvis en av foreldrene har vært voldelige. I stedet er det voldsutøveren selv som må dra.

– Det skaper mer stabilitet og trygghet for familien, sier en av jentene i rådet.

Hanna Skotheim

Politioverbetjenten forteller at noen mener det heller bør lages et dagtilbud – for å spare penger. Noen av de unge synes det høres ustabilt ut for familien hvis voldsutøver må hjem for å sove.

Alle i Ungdomsrådet holdes anonyme av hensyn til seg selv.

Får medvirke

Slik sitter Ungdomsrådet to ganger i måneden, ofte med en bunke post-it lapper og penner foran seg. Ettersom kvelden går og de får nye spørsmål som skal besvares om en sak, fylles de ut og henges opp på veggen. Metodene kan variere fra møte til møte, avhengig av hva saken handler om.

Hanna Skotheim

Hver gang er det en ny person som ønsker seg råd fra dem. For at ungdommene virkelig skal få medvirke, skal sakene handle om noe som de har relevant erfaring med og har reell mulighet til å påvirke. De har for eksempel vært med på å utarbeide kurs for ansatte og samarbeidet med BFE om å utarbeide Oslostandard for samarbeid med barn i barnevernet.

Oslostandarden skal sikre at barns rettssikkerhet ivaretas av barnevernet. De som var med å lage standarden, har blant annet spilt inn at barn og unge må få informasjon som er tilpasset deres alder og modenhet. De mener også at det er viktig at barnet eller ungdommen gjøres kjent med at de alltid har mulighet til å klage via Statsforvalterens klageportal. Ungdommene sier at de vet for lite om hvordan de kan klage på barnevernets oppfølging og vedtak.

Denne onsdagen får Ungdomsrådet beskjed om at barnevernet nå skal gå gjennom e-læringskurs for Oslostandarden. Ansatte i barnevernet skal da jobbe sammen for å finne ut hva de er gode på og hva som kan forbedres i barneverntjenesten hvor de jobber. 

– Dette blir ikke bare lagt i en skuff. Det blir implementert, forsikrer Silje Terese Sæther.

I tillegg til Ungdomsrådet, leder Silje Terese Sæther fra Barne- og familieetaten et eget råd for ungdommer som bor på barnevernsinstitusjon.

Hanna Skotheim

Hun leder Ungdomsrådet, er spesialkonsulent i Barne- og familieetaten og har ansvar for brukermedvirkning.

– Med Oslostandarden ser vi at våre innspill gir resultater, sier han som er den eneste gutten denne dagen.

Lærer om egne rettigheter

Alle erfaringene som deltakerne i Ungdomsrådet sitter med, er verdifulle når de skal komme med innspill. Ungdommenes rolle er å være rådgivere for BFE. Det er ingen som er forpliktet til å si noe om seg selv, men det hender at det skjer likevel.

En av jentene forteller om første gangen de møttes. Selv om de ikke kjente hverandre da, så føltes det naturlig for flere av dem å fortelle om egne opplevelser.

– Det er kjempefint å føle at man ikke er alene, sier en av jentene.

En annen trekker fram det positive ved at hun har lært mer om sine egne rettigheter ved å sitte i Ungdomsrådet.

– Vi har for eksempel rett til å få innsyn i papirene våre. Det var det mange av oss som ikke visste før.

Hanna Skotheim

Gratis av en grunn

I to timer diskuterer Ungdomsrådet ideen om et eget krisesenter for voldsutøvere. Politioverbetjenten nikker flere ganger og takker for gode innspill.

En av dem lurer på hvor pengene skal komme fra. Haaverstad svarer at det er et godt spørsmål og at penger er et problem.

Hun oppklarer også enkelte ting underveis. Som at krisesenteret er gratis, og det skal også tilbudet for voldsutøvere være. Noen av ungdommene lurer på hvorfor skattepengene deres skal gå til voldsutøvere.

– Det bør være gratis ellers så rammer det familieøkonomien, og da rammer det også den utsatte, svarer hun da.

Haaverstad informerer om at hver enkelt kommune betaler for krisesentrene.

– Samfunnet har store kostnader på dette problemet, men man vil tjene på det i det lange løp, tenker jeg.

Politioverbetjenten forsikrer dem også om at dette krisesenteret vil være atskilt fra det som tar imot voldsutsatte. Hun informerer dem også om at krisesenteret ikke skal være et tilbud i stedet for straff, men i tillegg til.

– Gjøre en forskjell

Klokka er nøyaktig halv åtte, og dagens økt med Ungdomsrådet er ferdig. Flere av ungdommene takker politioverbetjenten for at hun kom og hørte på hva de hadde å si. Hun takker tilbake og forsikrer dem om at hun skal ta med innspillene tilbake til der hvor hun jobber.

Neste gang får Ungdomsrådet besøk av personer som de har gitt innspill til tidligere. De skal få høre hva som har skjedd med enkelte saker siden sist. På den måten får deltakerne se at det de sier faktisk betyr noe.

– Det er gøy å være med på å gjøre en forskjell, sier 16-åringen.