Anne M. Odland

anne@lomedia.no

En ansatt i Stendi Midt i Trøndelag måtte ta stivkrampesprøyte etter å ha blitt bitt av leders hund. Det har den ansatte bekreftet til Fontene.

Selv etter dette, skal leder ha tatt hunden med til boligen for barn og ungdom i alderen 10 til 18 år.

– Vi var redd for hunden, men leder mente den bare nappet oss litt i tærne, sier miljøterapeut Hanne Forve.

Hun sier at hun holdt ut litt over to år i jobben og sa opp vinteren 2026.

Varsler

Det er fire tidligere ansatte ved den private barnevernsinstitusjonen som har varslet om flere forhold.

Fontene har lest alle varslene.

I varslene kommer det blant annet fram at ansatte ikke fikk nødvendig opplæring ved oppstart, at de opplevde svikt i sikkerhetsrutiner og risikovurderinger, og at ansatte før et tilsyn skal ha blitt instruert i hva de kunne si til statsforvalteren.

Varslene omfatter flere ulike ting, men hunden går igjen.

Hanne Forve er svært overrasket over hvordan institusjonen Stendi Midt drives. 

Ole Martin Wold

Stiller ikke til intervju

Hunden knurret, glefset og viste tenner, forteller en tredje varsler. En dag satte hunden gapet over vristen hennes.

– Jeg er redd hunden din, sa jeg til leder, men ble møtt med at: «Den biter ikke hvis dere sitter i ro».

Det var ifølge henne ingen avtale om at hunden skulle brukes miljøterapeutisk, men leder fortsatte å ha den med på jobb.

– Dette er et tydelig eksempel på hvordan vi har hatt det. Omsorg for andre er fraværende, sier miljøterapeuten.

Ledelsen i Stendi Midt kaller bittet en svært beklagelig hendelse som skjedde i 2024.

Etter hendelsen hevder de at hunden var bundet på leders kontor ved noen få anledninger.

«Det er en svært liten hund (5-6 kilo), som et av barna ved avdelingen ønsket å ha der».

Institusjonsleder og avdelingsledere stiller ikke til intervju. De viser til hensynet til konfidensialitet, personvern og involverte ansatte.

De er forelagt kritikk og har svart på e-post. Svaret i sin helhet kan leses nederst i saken.

Hanne Forve (t.v) er vant med egen hund. Hun reagerte på at leder tok med sin hund på arbeidsplassen.

Ole Martin Wold

Sa opp etter 11 måneder

Renate Ztony har opplevd svært dyktige ledere i tidligere arbeidsforhold i Stendi AS.

Månedene på avdelingen for ungdom med atferdsutfordringer i Trøndelag, har sjokkert henne. Hun sa opp før det var gått et år.

– Jeg har aldri, gjennom 18 år i yrket, vært borti lignende. Man blir avfeid når man kommer med faglige innspill som ledelsen er uenig i, sier hun.

Hun bruker ord som trakassering og fryktkultur. Hun mener ledergruppa bør byttes ut.

– Du har sagt opp og fått ny jobb hos en annen barnevernsaktør, hvorfor uttale deg i media?

– Jeg har ikke samvittighet til å la være. Jeg har varslet om forhold som jeg mener er alvorlige, utrygge og direkte farlige.

Da hun sa opp etter 11 måneder, var det ifølge henne bare en annen miljøterapeut som hadde vært lengre ved avdelingen enn henne.

Hun er bekymret for hva gjennomtrekk av ansatte betyr for ungdom og for sikkerheten til ansatte.

Dobbelt så høy turnover

Turnoveren i barnevernsinstitusjonen i Trøndelag er på 29 prosent. Det er dobbelt så høyt som gjennomsnittet i Stendi barnevern.

I januar 2025 var det 40 fast ansatte i Stendi Midt. Fra da og fram til april 2026 har 11 miljøterapeuter sluttet.

Statsforvalter og Bufetats enhet for godkjenning av barnevernsinstitusjoner (BEG) avdekket kritikkverdige forhold og lovbrudd knyttet til bemanning i 2023. Dette ble fulgt opp i tilsyn i 2024.

Da godkjenningsmyndigheten førte kontroll med Stendi Midt i 2025 fant de ikke aktuelle forbedringsområder. 

I varselet sitt påpeker Ztony at hun er bekymret for bemanningssituasjonen.

Hun forteller om manglende formell opplæring og det hun mener er alvorlig mangel på kunnskap og rutiner rundt håndtering av farlige gjenstander.

– Hva har skremt deg mest i løpet av ansettelsestiden?

– Noen uker etter drapet på Tamima fant kollegene en kniv på et ungdomsrom. Jeg reagerte sterkt da jeg hørte hvordan det var blitt håndtert. Avdelingsleder hadde gitt råd om at ansatte skulle snakke med ungdommen først og så ta kniven. Det kunne sette deres liv i fare, mente jeg, men leder avfeide det. Det vi påpeker blir bagatellisert, sier Ztony.

Redd for drap

Renate Ztony fant ikke risikovurderinger på ungdommene da hun startet i jobben. Hun fylte ut skjemaer.

Noen dager etterpå oppdaget hun at dokumentene var blitt datert tilbake i tid med hennes navn før hun begynte i jobben.

Hun hevder det ble gjort for at de skulle fremstå gyldige.

Begge sa opp våren 2026, omtrent samtidig med at de varslet. De to møter Fontene til intervju i Trondheim.  

Ole Martin Wold

Hun krevde navnet sitt fjernet fra dokumentene. Hun har ikke politianmeldt det hun mener er dokumentforfalskning, men vurderer det.

I vinter var det en alvorlig voldshendelse på institusjonen. Da bestemte Ztony seg for å varsle og å si opp.

– Vi tar imot ungdom på atferdsparagrafer og håndterer utagering, men ivaretas ikke godt nok etter hendelser. Vi har bedt om debrifing med psykolog uten leder til stede, men er ikke blitt hørt, sier Ztony.

Hun sier at ansatte også har bedt om forsvarlig bemanning i perioder med mye utagering.

– Hva er du redd for?

– Jeg er redd for at det kan skje et drap.

Bearbeider opplevelser

Hanne Forve beskriver tiden i Stendi Midt som livsendrende for henne.

– Jeg bearbeider mye av det jeg har opplevd.

Den første måneden i jobben fikk hun ikke utbetalt lønn. Da hun etterlyste det, skal hun ha fått tilsvar at hun måtte «puste med magen».

Renate Ztony og Hanne Forve var miljøterapeuter i Stendi Midt. De sa opp i 2026.

Ole Martin Wold

Ledelsen bekrefter at det ble en forsinket registrering med første lønn på grunn av sykdom og at det er beklagelig og raskt ble korrigert.

Forve mener at mye av det hun har varslet om handler om hvordan hun og medarbeiderne er blitt behandlet av ledelsen.

– Det er et utrygt arbeidsmiljø. Jeg opplevde betydelige mangler i ledelse, organisering og ivaretakelse. Sluttresultatet er at folk ikke vil jobbe der. Jeg er overrasket over at man tillater så høyt gjennomtrekk av ansatte på en institusjon for barn 10 til 18 år.

Fontene har spurt Stendi hva det kan skyldes at turnoveren er dobbelt så høy i Stendi Midt som i de andre barnevernsinstitusjonene.

Kommunikasjonsdirektør mener det har sammenheng med rammebetingelsene og at det var lavere etterspørsel etter plasser fra oppdragsgiver i 2025. To avdelinger sto tomme over tid. Det gjorde at medarbeidere ble omdisponert til andre avdelinger i regionen.

«For noen innebar dette lengre reisevei, eller mindre forutsigbar arbeidssituasjon, noe vi har forståelse for at kan ha påvirket valget om å slutte».

Personal ble flyttet

Hanne Forve ble flyttet mellom ulike avdelinger. I perioder visste hun ikke før kvelden før hvilken avdeling hun skulle være ved.

Hun og de andre varslerne mener det er svært uheldig for ungdommene og at det fører til ustabilitet i arbeidet.

Institusjonsleder mener derimot at utlån av personal bidrar til styrket samhold. Det går fram i en tilsynsrapport fra Statsforvalter i Trøndelag.

Hanne Forve bearbeider hendelser fra tiden i Stendi Midt.

Ole Martin Wold

Flere av varslerne forteller at ansatte ble instruert i hva de kunne si til statsforvalter før et tilsyn.

Det de mener lå bak var leders bekymring for at avdelingen ville måtte stenge.

Ledelsen kjenner seg ikke igjen i beskrivelsen. «Det som eventuelt kan være oppfattet slik, er veiledning i forkant av tilsyn om hvordan ansatte kan forklare praksis og rutiner.»

Ingen kritikkverdige forhold

Varslerne har gått tjenestevei og via tillitsvalgte, men det har ikke ført fram, mener de. En måned etter at de varslet, fikk de svar fra varslingskomiteens leder: Det foreligger ikke kritikkverdige forhold, slik dette er definert i arbeidsmiljøloven og interne retningslinjer.

Ingen av dem har fått innsyn i vurderingene i konklusjonen eller om det gjøres forbedringer. Det har de heller ikke krav på, ifølge arbeidstilsynet.

Ztony og Forve hadde likevel håpet å høre fra Stendis toppledelse at det ville bli tatt tak i noe av det de har varslet om.

Kommunikasjonsdirektør Kristin Øyen skriver at Stendi AS tar opplevelsene av arbeidsmiljøet fra varslerne på alvor og at de har iverksatt flere tiltak på avdelingene. «Dette inkluderer styrket opplæring, økt faglig oppfølging og veiledning, samt konkrete justeringer i drift og organisering, basert på innspill fra alle ansatte».  

– Et helseskadelig miljø

Fontene har vært i kontakt med flere miljøterapeuter som har sagt opp i løpet av de tre siste årene.

Alle oppgir at de har sluttet på grunn av ledelsen og arbeidsforhold.

De forteller om for lav bemanning og lite hviletid, at det var ovenfra og ned-styring, at arbeidet ble lite anerkjent, og at man kunne bli splitta med makkeren man var trygg på. Flere kilder kaller det et helseskadelig miljø med manipulerende kommunikasjon fra ledelsen.

– Jeg har reagert på så mye. Man kan bli latterliggjort i plenum hvis leder ikke er enig i faglige innspill, sier en barnevernspedagog.

Hun er en av varslerne og ønsker å være anonym for offentligheten, fordi hun er ung og i starten av karrieren.

– Den psykiske belastningen det er å stå i dette, gjør at man begynner å tvile på det man står for og det man kan.

Hun har hatt kontakt med FOs tillitsvalgt i Stendi sentralt og med Statsforvalter i Trøndelag.

– Man blir skuffa over systemet, det er som å pisse i motvind. Hvor i all verden skal man henvende seg? Til slutt resignerer man.

– Fikk ikke opplæring

Da hun startet høsten 2023 stusset hun på hva slags arbeidsplass hun var kommet til.

– Hun som skulle gi meg opplæring, visste ikke engang at jeg skulle starte. Jeg fikk en perm i armene, jeg kunne lese om ungdommene der.

På en av de første vaktene var det en ungdom som kasta en glassflaske etter henne, forteller hun. Da oppdaget hun at det ikke var rutine for å skrive avviksmelding eller ha debrifing.

– Dette var en omsorgsavdeling. Vi hadde verken kunnskap eller trening i å håndtere vold, sier hun.

Ledelsen svarer at det er i tråd med rutiner at det ikke blir skrevet avviksmeldinger på ungdommene: «Atferd hos barn/ungdom registreres i journal/andre systemer.» 

– Dødfødt å varsle

Varslerne har vært innkalt til individuell samtale med varslingskomiteens leder.

Der har de fått utdype hvordan det har vært å være på arbeidsplassen.

– Det var fint, samtidig følte jeg at det var dødfødt å fortelle. Vi har ikke fysiske bevis. Hvis vi kontaktet ledelsen på sms og e-post, fikk vi ofte muntlig svar, sier en av varslerne.

– Vil du jobbe på institusjon igjen?

– Jeg trivdes med makkeren min og med ungdommene, men jeg skal aldri tilbake til Stendi. Det er synd, for med en god ledelse ville jobben vært midt i blinken for meg. Jeg kan ikke forstå at man kan godta turnoveren som er nå.

– Må ha dokumentasjon

Jens Berget, FOs tillitsvalgt i Stendi har ikke lest varslene, men er kjent med innholdet gjennom samtaler med varslerne.

– Jeg synes det er tynt det de går til Fontene med. Her virker det som man prøver å felle noen. Det er ikke bra.

– Hva har ditt råd til varslerne vært?

– At de skal være forsiktige med å påstå ting om ledelsen uten å ha dokumentasjon. Vi må være på trygg grunn. Men det er alvor det de forteller om, og Stendi må ta for seg dette bredt.

Han har tillit til at varslingskomiteen har behandlet varslene på et tilfredsstillende måte.

– Hva sier den høye turnoveren om situasjonen?

– Det er som forventet at det er gjennomtrekk av ansatte. Hva man tåler er forskjellig. Det kan oppstå tretthet og frustrasjon om man ikke får god nok veiledning. I krisesituasjoner er det normalt å føle at man ikke får nok støtte fra ledelsen.

Har gitt råd til ledelsen

Likevel, han mener ledelsen må svare for hvorfor turnoveren er dobbelt så høy i Stendi Midt som i Stendi i resten av landet.

Berget sier han har hatt et langt møte med ledelsen.

– Hvilke råd har du gitt dem?

– Jeg har rådet dem til å komme ansatte mer i møte, lære av dem, prøve å kjenne på hvordan det er å stå i seige kriser med ungdommene, og at de må sette inn mer mannskap i perioder.

Han mener at de som har varslet er blitt hørt.

– Jeg kan likevel ikke påstå at noen av partene har mer rett enn andre. Min oppgave er å passe på at det er riktige prosesser og at vi har gode rutiner for å snakke sammen.

– De som har varslet mener ledelsen må gå og at det trengs en ny, åpen kultur på arbeidsplassen.

– Det kan jeg ikke gå inn i. Kommunikasjon er utfordrende når man er i pressede situasjoner, spesielt i kriser.