JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Vanskeligere enn noensinne å bli barnevernspedagog

Renathe Arevoll: – En drøm som går i oppfyllelse

Barnehjemsbarnet Renathe Arevoll begynte på barnevernspedagogutdanningen på Høgskolen i Oslo og Akershus denne uken. Aldri har det vært vanskeligere å komme inn på studiet.
Etter mange år i systemet - både som barnehjemsbarn og i fosterfamilie er Renathe Arevoll klar til å begynne på bachelorstudiet i barnevern ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Etter mange år i systemet - både som barnehjemsbarn og i fosterfamilie er Renathe Arevoll klar til å begynne på bachelorstudiet i barnevern ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Hans Henrik Torgersen

hans.henrik.torgersen@lomedia.no

Totalt har vel 700 studenter hatt sine første dager på studiene i barnevern, eller barnevernpedagogsstudier, i uka som har gått. I tillegg er vel 100 personer i gang med sine deltidsstudier.

For Renathe Arevoll har skolestarten vært spesiell – på en positiv måte. Etter mange år som hjelpepleier, men ikke minst som leder av Landsforeningen for barnehjemsbarn, er det nå på tide å få den formelle kompetansen på plass, mener hun.

– Det supert og spennende. Akkurat nå er det mye å sette seg inn i. Det er mange år siden sist jeg satt på skolebenken, men det føles veldig bra. Jeg har heldigvis venner som er barnevernspedagoger som har lovd å hjelpe meg hvis jeg trenger det, sier hun.

705 heltidsplasser landet over

Hun er en av 90 studenter som fikk plass på Høgskolen i Oslo og Akershus. Nå opplever hun endelig det hun beskriver som en drøm hun har hatt lenge.

– Jeg har tenkt på å ta utdannelsen veldig lenge. Spesielt tiden som leder av Landsforeningen for barnehjemsbarn ga meg mye innsikt i hvordan barnevernet fungerer. Da jeg fikk barn nummer to tenkte jeg at det var på tide at jeg fikk leve ut denne drømmen.

Antallet søkere som hadde barnevern eller barnevernspedagog som førstevalg steg fra 2.210 i fjor til 2.523 i år.

Blant alle søkerne var det i år 9.159 som var kvalifiserte søkere, mens det i fjor var 7.998. (Se oversikt over de ulike høgskolene nederst i saken).

Jevnt over er studiet mer populært nå enn tidligere, med hele 1.200 flere kvalifiserte søkere i år enn i fjor. Antallet studieplasser gikk derimot ned fra 797 i 2015 til 788 i 2016.

Førstelektor Jan Storø ved Høgskolen i Oslo og Akershus er ansvarlig for innkjøringen for de nye studentene. Han reflekterer rundt det faktum at det blir stadig vanskeligere å komme inn på barnevernsstudier.

Høgskolelektor Jan Storø skulle gjerne hatt inn noen av de guttene som har for dårlig snitt til å komme inn på barnevernspedagogutdanningen.

Høgskolelektor Jan Storø skulle gjerne hatt inn noen av de guttene som har for dårlig snitt til å komme inn på barnevernspedagogutdanningen.

Eirik Dahl Viggen

For få gutter på studiet

– Vi har registrert at tallene i Oslo går oppover. På en måte er vi stolte av det, men det kan være en problematisk side. Noen ganger tenker jeg at det hadde vært interessant om vi tok inn de som er litt lenger nede på lista, de kan være vel så dedikerte studenter, sier Storø til Fontene.

Han trekker fram at det er for få gutter som studerer barnevern i Oslo.

– Nå er det bare 15 prosent på hele studiet, og der skulle vi gjerne sett flere. Vi ønsker sammensatte grupper, og da også studenter med innvandrerbakgrunn. Vi har også registrert at de som kommer rett under den gruppen som kommer inn består av en del innvandrergutter, sier Storø.

Han vil nødig spekulere i årsaken, men sier at man på Høgskolen i Oslo og Akershus registrerer at søkertallene på barnevern går opp, samtidig som antallet som søker journalistikk går ned.

– Det vi hører er jo at foreldre gir råd til barna om å ikke søke mediefag, for der er det ikke sikre jobber. Da gjør kanskje det at noen velger å gå til barnevern, tenker Storø.

Netthetsen er et problem

Arevoll begynner på barnevernsstudiet samtidig som stadig flere ansatte i barnevernet opplever å få navnet sitt spredt på internett. Mange opplever trusler som følge av jobben de er satt til å gjøre på vegne av samfunnet.

For Arevoll er ikke det en side av jobben hun liker, men det er også noe hun har opplevd tidligere. Som leder av Landsforeningen for Barnehjemsbarn fikk hun mye oppmerksomhet. Og til slutt mange negative reaksjoner, også drapstrusler.

– Jeg blir jo fortsatt hetset på internett. Til å begynne med ble man jo opprørt – men som oftest er det jo bare store ord. I dag tar jeg meg ikke så nær av det, sier hun.

Hun er glad for at fenomenet netthets diskuteres – men savner at det kommer konkrete grep som kan verne de som for eksempel jobber i barnevernet.

– Hemsedalsaken gjør at dette blir heftig diskutert, men det skjer veldig lite. Jeg er ganske usikker på hva man kan gjøre, men det må gjøres noe.

Fellesorganisasjonen (FO) har tatt til orde for at vern mot netthets må inn i den nye Arbeidsmiljøloven, men Arevoll er usikker på om det gjør noe med kjernen i problemet.

– Netthets er noe jeg har tenkt gjennom når jeg bestemte meg for å starte på studiet. Blant annet har tenkt at det er lurest å ikke jobbe i samme kommune som man bor. Men, mitt mål er jo å hjelpe barna uansett hvor jeg jobber – og da er vel dette noe man må leve med, inntil man finner en annen løsning, fortsetter hun.

Å pendle inn til Oslo fra Horten, med to barn på fem og ni år hjemme, kan være krevende, men Renathe Arevoll er sikker på at det er dette hun vil, og at det er nå som er hennes tid til å gjennomføre drømmen. Hvor det leder er hun ikke sikker på, men hun er opptatt av at hun vil få ting til å skje.

Bakgrunnen er en fordel

– Jeg tenker at bakgrunnen min er en fordel. Jeg har en annen livserfaring enn mange andre på studiet, og det tror jeg kan være til hjelp. Jeg kjenner litt på forventningspresset, jeg må innrømme det. Jeg har sagt til kurslederen at de gjerne må bruke meg og mine erfaringer. Jeg er veldig klar over at det er ting jeg ikke kan. Men, jeg har mange meninger, og jeg vil jo gjerne ha frem det jeg mener. Samtidig håper jeg at lærerne kan bremse meg, hvis jeg skulle ta for mye plass, sier hun.

– Jeg ønsker å få til noe. Utrette noe som representerer nytenkning i måten man driver barnevernet på. Jeg har jo både brukererfaring, uformell kompetanse – og nå får jeg den formelle kompetansen også. Det tror jeg jo er litt unikt.

Opptak barnevernsstudier