Solfrid Rød

solfrid.rod@lomedia.no

Nicolaysen er svært kritisk til at poliklinikker nå må holde kvelds- og helgeåpent ved hjelp av frivillig overtid. Det har Helse Midt-Norge bestemt i samråd med helseminister Jan Christian Vestre.

Vedtaket er en del av regjeringens ventetidsløfte fra 2024, som lover en ventetid på maks 58 dager samlet sett for alle fagområder. Er du henvist til psykisk helsehjelp skal du ikke vente mer enn 45 dager.

– Ansatte må løpe fortere

Kveldsåpen poliklinikk basert på frivillig overtid er ikke noe nytt, forteller Nicolaysen. De aktuelle klinikkene holdt for eksempel åpent seint for å ta unna ventelister fram til jul i fjor.

Fra nyttår var de ansatte tilbake til vanlig drift, men allerede i midten av februar var ventelistene så lange at det ble bestemt å jobbe kvelder og helger igjen.

Det er ikke tilført nye stillinger, og driften krever derfor at ansatte påtar seg å jobbe overtid. Nicolaysen er bekymret, selv om ledelsen i helseforetaket understreker at det er frivillig å jobbe overtid.

– Dette fører til at de få ansatte vi har, må jobbe raskere, løpe fortere og jobbe mer. Hvor lenge klarer vi å fortsette på denne måten? Våre ansatte kan ikke bære byrden av en underfinansiert helsepolitikk, sier han.

– Daglig drift

Arbeidsmiljøloven slår fast at arbeid utover avtalt arbeidstid ikke skal gjennomføres uten at det foreligger et særlig og tidsavgrenset behov for det.

– Jeg er ikke fremmed for at det må jobbes overtid i perioder, men dette er daglig drift. Som tillitsvalgt er det veldig frustrerende å sitte og se på at arbeidsmiljøloven brytes, sier Nicolaysen.

Flere ansatte på dagtid ville vært billigere og bedre, mener han.

FO har 283 medlemmer på sykehuset, blant dem er 25 berørt av kveldsåpen poliklinikk. Erfaringen fra tidligere er at noen ansatte synes det er greit å si nei til overtid, mens andre føler en forpliktelse til å stille opp. Atter andre vil gjerne jobbe overtid.

– Anspent stemning

Uansett hvordan den enkelte stiller seg til å jobbe mer, er Nicolaysen bekymret for belastningen det kan medføre.

Sykefraværet varierer mellom ulike avdelinger på sykehuset, men ligger rundt 10 prosent ved de aktuelle enhetene. Det er et uttalt mål å få fraværet ned. Det rimer dårlig med at ansatte skal jobbe mer, mener Nicolaysen.

– Dette går også utover arbeidsmiljøet. Det er en anspent stemning på sykehuset om dagen. Blant annet går det rykter om at enkelte tar det rolig på dagtid for å orke å jobbe om kvelden, sier han.

Overprøver

Samtidig som ansatte oppfordres til å jobbe overtid, planlegges det kutt i årsverk ved sykehuset.

– Dette henger ikke på greip. Det er frustrerende at helseministeren overprøver sykehusets egne prioriteringer med en slik bestilling, sier Nicolaysen.

Han krever at helseministeren må sikre tilstrekkelig finansiering til å opprettholde en forsvarlig drift ved sykehusene. Når det planlegges kutt, må det avklares hvilke oppgaver som ikke skal gjøres, mener han.

Verneombudene og tillitsvalgte fra en rekke forbund står samlet i denne saken. De advarer mot å tro at kveldsåpen poliklinikk i noen måneder vil bidra til en langsiktig løsning. Det er nylig henviste pasienter som skal prioriteres. Det betyr flere pasienter inn i et overbelastet system, noe som igjen øker risikoen for sjeldnere behandling og dårligere kvalitet, advarer de tillitsvalgte.

Ledelsen: – Kortsiktig tiltak

Ledelsen ved St. Olavs hospital er forelagt kritikken, men har ikke svart på Fontenes spørsmål. I en protokoll fra et drøftingsmøte med fagforeningene står det imidlertid at «Arbeidsgiver erkjenner at kveldspoliklinikk ikke er løsningen på den utfordrende pasientmengden og ventetidssituasjonen (...), men kun et midlertidig og kortsiktig tiltak. Parallelt må det jobbes med mer langsiktige tiltak».

Her settes det også noen grenser for overtidsarbeid: Ansatte skal ikke jobber mer enn fem timer overtid i uka, og lederne skal være tett på for å vurdere belastningen på den enkelte. Ingen skal jobbe aleine, og pasienter med risikoatferd skal ikke gis timer gis ikke tilbud om kveldene eller i helgene, heter det.

Departementet: – Særordning

Helse- og omsorgsdepartementet er forelagt kritikken fra de tillitsvalgte. Departementet viser til et møte med de regionale helseforetakene i februar, der det ble bestemt å iverksette særordninger for en begrenset periode for å få bukt med ventelistene.

«Det ble lagt til grunn at dette blant annet skulle skje gjennom utstrakt bruk av kvelds- og helge-poliklinikker der personell som ønsker å jobbe mer får muligheten til det innen områder med ventetidsutfordringer», skriver departementet i en e-post.

«Helsepersonell er vår viktigste ressurs, som vi er opptatt av å ta godt vare på. Det er, og skal selvsagt være, helt frivillig for helsepersonell å jobbe ekstra på kveldstid og i helger for å få ned ventetidene. Samtidig må vi legge til rette for at personell som ønsker å jobbe mer i vår felles helsetjeneste, får muligheten til det innen områder med ventetidsutfordringer. Alternativet ville vært å kjøpe enda mer fra private aktører, selv om det ville vært det samme helsepersonellet», uttaler statssekretær Karl Kristian Bekeng.

– God dialog

Han understreker at det å få ned ventetidene er helt avgjørende for tilliten til helsetjenesten.

Karl Kristian Bekeng er statssekretær i Helsedepartementet.

André Kjernsli

«Det krever både langsiktig og systematisk arbeid om å forbedre den daglige driften, men i tillegg har vi sett et etterslep etter pandemien og årevis med dårlig sykehusøkonomi. Dette etterslepet krever det ekstraordinære tiltak å få håndtert», mener Bekeng.

Han viser til at det er satt ned flere arbeidsgrupper med fagorganisasjonene i helsevesenet. De skal se på oppgavefordelingen, ny teknologi og mulig fjerning av tidstyver.

«Gjennom partnerskapet Ventetidsløftet har vi god og jevnlig dialog med fagorganisasjonene, NHO og Virke og de regionale helseforetakene. Dette står vi sammen om», avslutter Bekeng.