LENE SVENNING

lene.svenning@lomedia.no

De aller fleste kontoransatte i LO-forbundene er medlemmer i Handel og Kontor. De er omfattet av tariffavtalen mellom Handel og Kontor og LO på den ene siden, og Arbeiderbevegelsens arbeidsgiverforening på den andre siden. Men forbundenes rådgivere, faglige sekretærer, organisasjonsmedarbeidere og desslike er som oftest ikke HK-medlemmer. I stedet er de medlemmer i det forbundet de jobber i, og har i mange forbund dannet egne foreninger som blant annet forhandler om lønn direkte med forbundsledelsen. Hvorfor er det sånn?

Usolidarisk

Ann Suade Garcia er regionsekretær i Handel og Kontor, og jobber på forbundets regionkontor på Youngstorget i Oslo. Trenger ansatte eller klubber i fagbevegelsen råd og hjelp, er det gjerne Garcia de havner hos. Regionsekretæren mener alle ansatte i fagbevegelsen burde være medlemmer i Handel og Kontor, i stedet for å være delt i to grupper: HK og det hun kaller husforeninger. I hennes øyne står sistnevnte uten reelle tariffavtaler.

– Alle ansatte burde stå sammen, og forhandle sammen. Satt på spissen er de kvinnelige funksjonærene i HK, mens de faglig-politisk ansatte, en mannsdominert gruppe, forhandler om egne lokale avtaler for seg. Det er ikke mye kollektivt og solidarisk, og stikk i strid med hvordan vi forfekter tariffavtalene og forhandlingsretten for andre medlemmer, sier Garcia.

Å stå samlet er en smal sak, mener hun.

– Med landsoverenskomsten i bunnen kan fagbevegelsens klubber lage en lokal særavtale med bestemmelser om lokale lønnsforhandlinger og eventuelt et eget lønnssystem. Tidligere var tariffavtalen bare for funksjonærer, i dag omfatter den alle ansatte i fagbevegelsen, sier hun.

Ann Suade Garcia hevder dessuten at ansatte som får problemer med arbeidsgiveren sin havner i en vanskelig situasjon om de er organisert i det forbundet de jobber i.

– Jeg tror ikke de skjønner det før de får problemer i arbeidsforholdet sitt. En del har avtale om at forbundet de jobber i skal dekke nødvendige advokatutgifter i en konfliktsituasjon, men hvor mye og hvor lenge, da, spør hun.

I sjela

På Lilletorget i Oslo sentrum holder Fellesforbundet til. Dette forbundet organiserer ikke bare industriarbeidere, bygningsarbeidere og servitører, også mange av forbundets rådgivere er medlemmer her. De har sammen med sekretærer og regionale verneombud sin egen klubb; FUSS, en forkortelse for Fellesforbundets utvalg for sekretærer, rådgivere og regionale verneombud. Ifølge Arvid Eikeland, sekretær i samfunnspolitisk avdeling og leder i FUSS, er det fordi Fellesforbundet stort sett rekrutterer denne gruppen ansatte blant tillitsvalgte ute på bedriftene forbundet har tariffavtale med. Og når de tillitsvalgte blir ansatt i forbundet beholder de medlemskapet sitt.

Mer enn 30 av Eikelands kolleger er medlemmer i Handel og Kontor. Disse er i all hovedsak kontorsekretærer. HK-klubbleder Trine Szabo skulle helst sett at alle ansatte var medlemmer i Handel og Kontor, men har en viss forståelse for at noen av sekretærene vil beholde medlemskapet sitt i Fellesforbundet etter mange år som tillitsvalgte.

– Jeg tror medlemskapet ligger langt inni sjela deres. Det er kanskje mest naturlig at de sekretærene som har forhandlingsrett på de forskjellige overenskomstene er tilknyttet sine respektive overenskomster, men det er ikke like naturlig at andre sekretærer og rådgivere må være det, sier Szabo til HK-Nytt.

Hun tror det finnes flere grunner til at sekretærene og rådgiverne ikke er HK-medlemmer. Ifølge Trine Szabo får de nyansatte som ikke er kontorsekretærer beskjed fra Fellesforbundet om at de hører hjemme i FUSS.

– Det gjelder også kontorsekretærer som går over i ny stilling som rådgiver eller avdelingsleder. Det er flere som i dag er medlemmer i FUSS som det ville være mer naturlig for å være HK-medlemmer, hevder hun.

Uproblematisk

FUSS har inngått en avtale med Fellesforbundet som regulerer lønn, arbeidstid og andre betingelser. (Eikeland kaller den en tariffavtale, det protesterer HK på at avtalen kan kalles.) Både forbundets egen verkstedoverenskomst og Handel og Kontors tariffavtale for dette området er blant annet lagt til grunn for denne, opplyser Arvid Eikeland. Hva om det oppstår uenigheter mellom FUSS og Fellesforbundet?

– Vi har lagt hovedavtalen mellom LO og NHO til grunn. Om vi skal kjøre en sak for ett av våre medlemmer, har de de samme rettighetene som andre. Fellesforbundet dekker kostnadene til advokat.

– Dere stoler på at dere får dekket alle kostnader?

– Ja. Har man sagt A, må man si B. Men vi har så langt ikke hatt behov for å prøve dette, sier Eikeland.

Blir FUSS og Fellesforbundet uenige om hvordan de skal tolke avtalens bestemmelser, er det en nøytral oppmann, en advokat partene har inngått avtale med, som skal avgjøre saken.

– Den ordningen har vi brukt noen ganger, og både vunnet og tapt saker, forteller han.

Status som tillitsvalgte

Toril Hagen, leder i personalavdelingen i Fellesforbundet, forteller at alle sekretærer i forbundet må være medlem i nettopp Fellesforbundet for
å kunne forhandle på vegne av medlemmene.
Sekretærene har status som tillitsvalgte, opplyser hun.

De fleste av sekretærene og rådgiverne har bakgrunn som tillitsvalgte i forbundet, og er altså medlemmer når de begynner i jobben.

– Når det gjelder våre kontoransatte, er de medlemmer av HK, mens de fleste av rådgivere er medlemmer av Fellesforbundet, Norsk Tjenestemannslag eller Arbeiderbevegelsens Presseforbund. Kontoransatte omfattes av HK-overenskomsten, mens sekretærer, regionale verneombud og rådgivere omfattes av overenskomsten for FUSS, forklarer Hagen.

Personalsjefen sier at hvis nyansatte spør om organisasjonstilhørighet, så svarer hun basert på disse opplysningene.

– Dette er ingen problemstilling eller tema i Fellesforbundet, og jeg er forundret over at HK-Nytt vil gjøre det til et problem, sier hun.

Får ikke hjelp fra forbundet

Også i Norsk Sjømannsforbund er de ansatte delt. Kontorfunksjonærene og en del av saksbehandlerne er HK-medlemmer, mens saksbehandlerne som har bakgrunn som sjøfolk og som tillitsvalgte på båter, er fortsatt medlemmer i Sjømannsforbundet. Alle er imidlertid omfattet av hovedavtalen mellom HK og AAF, opplyser Hellen Solhaug, saksbehandler og HK-medlem. I tillegg har saksbehandlerne en særavtale som regulerer lønn og arbeidstid. I Sjømannsforbundet er det ikke slik at de ansatte som er medlemmer i forbundet får økonomisk bistand til juridisk hjelp om de skulle kommer i konflikt med arbeidsgiveren sin. Tvert imot. I forbundets vedtekter slås det fast at: «Forbundet har til formål å yte medlemmene veiledning og rettshjelp i saker som er en følge av deres tjenesteforhold etter en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle. Medlemmer som har Norsk Sjømannsforbund som arbeidsgiver er unntatt fra denne bestemmelsen.»

Solhaug er glad for at hun er HK-medlem.

– Jeg stiller bedre enn kollegene mine som er organisert i Sjømannsforbundet om jeg skulle havne i en arbeidskonflikt. Å kunne få juridisk hjelp av en fagforening er jo en av de viktigste grunnene til å være medlem, sier hun.

Merkelig

Også i Fagforbundet, som organiserer de ansatte i kommunene, er de ansatte er organisert i to LO-forbund: Handel og Kontor og Fagforbundet. Rådgiver Stian Bryde-Erichsen er fungerende leder i HK-klubben. Han har forståelse for at tidligere tillitsvalgte i Fagforbundet ønsker å opprettholde medlemskapet sitt i nettopp Fagforbundet når de blir ansatt. Han har imidlertid ikke sansen for at «Fagforbundet Ansatte» som den andre foreningen heter, konkurrerer om ansatte og forsøker å verve nyansatte.

– Vi anser at HK har organisasjonsretten i fagbevegelsen, fordi vi har tariffavtalen på området, sier Bryde-Erichsen til HK-Nytt.

For ham var det naturlig å velge HK da han ble ansatt i Fagforbundet.

– Det viktigste for meg er å være organisert i det forbundet som har tariffavtalen. Dessuten synes jeg det ville vært merkelig å være medlem hos min egen arbeidsgiver. Teoretisk sett kan det få konsekvenser. Hvis man kommer i konflikt med arbeidsgiveren sin, synes jeg det er trygt å ha en organisasjon i ryggen. Da er det viktig at den organisasjonen er en uavhengig tredjepart, sier han.

– Vårt område

Fagforbundet Ansatte er organisert som en egen avdeling eller fagforening i Fagforbundet, på linje med andre avdelinger. Bryde-Erichsen synes det er problematisk at Fagforbundet har vedtatt å opprette en slik fagforening, i konkurranse med Handel og Kontor.

– Fagbevegelsen er HKs tariffområde. Teigdelingen mellom forbundene bør også gjelde her, sier han.

Fagforbundet Ansatte har også sin egen tariffavtale, inngått med Fagforbundet.

– Spør du meg er dette en blåkopi av overenskomsten mellom HK og Arbeiderbevegelsens Arbeidsgiverforening. De forhandler etter oss, men har begrenset innflytelse over tariffavtalen. Alle ansatte er innplassert i lønnssystemet i vår overenskomst, sier HK-klubblederen.

Bryde-Erichsen skulle ønske at alle ansatte i Fagforbundet var medlemmer i Handel og Kontor.

– Makta bak tariffavtalen er dårligere enn den kunne ha vært med alle i samme klubb, sier han.

Stian Bryde-Erichsen understreker at HK-klubben og Fagforbundet Ansatte samarbeider godt i det daglige, for eksempel om arbeidsmiljøsaker. Begge er representert i både arbeidsmiljøutvalget og samarbeidsutvalget på arbeidsplassen. I forbundsstyret og landsstyret er det imidlertid HK, som den største klubben, som representerer de ansatte.

Organisasjonsfrihet

Fagforbundet Ansatte er en sammenslåing av den tidligere «sekretærgruppa» og en YS-klubb som var en overlevning etter at Norsk Kommuneforbund og YS-forbundet Norsk Helse- og sosialforbund slo seg sammen i 2003.

Unni Bjerregård Moe, nestleder i Fagforbundet Ansatte, har mange års erfaring som tillitsvalgt. For fem år siden ble hun ansatt som rådgiver i Fagforbundet.

– Jeg ser på jobben som et engasjement i forlengelse av å ha vært tillitsvalgt. Jobben er ikke tilfeldig valgt, sier hun.

Mange av kollegene hennes opplever det på samme vis, forteller hun.

– For meg handler medlemskapet i Fagforbundet om identitet. Jeg føler meg som tillitsvalgt i forbundet, selv om jeg har fått andre premisser å jobbe etter, sier Moe.

Nestlederen i avdelingen har også benyttet seg av muligheten til å ha et bi-medlemskap i sin gamle fagforening i Oslo kommune.

– For meg er det viktig å være valgbar i forbundet, sier hun.

Moe mener at Handel og Kontor har organisasjons- og avtalerett i fagbevegelsen, men mener HK ikke er alene om det.

– Det er organisasjonsfrihet, og det er en rettslig adgang til å danne en fagforening i organisasjonen slik vi har valgt å gjøre, sier hun.

Unni Bjerregård Moe innrømmer at forholdet til HK-klubben går i bølger.

– Vi er opptatt av at ting skal gå respektfullt for seg, og at vi kan ha en fredelig sameksistens. Det har ikke alltid vært like enkelt. Men da HKerne streiket i fjor, støttet vi streiken med en uttalelse, og passet på at det ikke foregikk streikebryteri, påpeker hun.

Dobbelt-medlemskap

I LO er alle de ansatte medlemmer i Handel og Kontor og er omfattet av tariffavtalen mellom HK og AAF.

– Slik har det vært siden 2000, da omfangsbestemmelsen i tariffavtalen ble utvidet til å gjelde alle ansatte i fagbevegelsen, forteller klubbleder Mie Opjordsmoen til HK-Nytt.

Mange av de ansatte hadde bakgrunn som tillitsvalgte og ansatte i ulike LO-forbund, og noen av dem ville opprettholde medlemskapet sitt der. Det fikk de lov til, men disse var også medlemmer i HK-klubben i LO, og betalte klubbkontingent hit. I dag er det ingen igjen med denne formen for dobbelt-medlemskap.

– Sånn er det i resten av arbeidslivet også, du skal være medlem i det forbundet som har tariffavtalen på arbeidsplassen. LO har bestemt at dette området tilhører HK, da er det her de ansatte i fagbevegelsen skal være medlemmer, poengterer Opjordsmoen.

Hun avsluttet selv, med tungt hjerte, sitt mangeårige medlemskap i det tidligere Hotell- og Restaurantarbeiderforbundet da hun begynte å jobbe i LO.

Opjordsmoen skulle ønske at alle ansatte i fagbevegelsen meldte seg inn i HK.

– Da hadde vi hatt mer makt bak tariffavtalen, og vi hadde vært sterkere sammen, sier hun.

Samhold og styrke

Stein Arne Lunderbye er leder i bransjerådet HK Fagbevegelse. Han kan fortelle at om lag 1.200 av de 2.500 ansatte som jobber i LO, forbundene og andre beslektede virksomheter, er HK-medlemmer. Lunderbye er langt fra fornøyd med å organisere halvparten av de ansatte.

– Fagbevegelsens slagord om samhold og styrke ser ikke ut til å gjelde internt. Det er synd at halvparten velger å stå utenfor HK, sier han.

Lunderbye er selv rådgiver i Forbundet for ledelse og teknikk (FLT). I dette forbundet er alle omfattet av landsoverenskomsten mellom HK og AAF og lønnssystemet i den. Det har ingen øvre grense, slik at lønn ikke er noe argument for ikke å gå på avtalen, sier Lunderbye, som erkjenner at det stort sett er de lavest lønte av kollegene som er medlemmer i HK. De fleste rådgiverne er medlemmer hos arbeidsgiveren.

– Jeg lever av å snakke om medlemskap og om viktigheten av å være medlem i det forbundet som har tariffavtalen på arbeidsplassen. I omfangsbestemmelsen i tariffavtalen mellom HK og AAF står det at «overenskomsten gjelder for ansatte arbeidstakere i arbeiderbevegelsens foretak som arbeider hel- eller deltid», påpeker han.

Kritisk til LO-forbundene

Hvis det er sånn at det er Handel og Kontor som har organisasjons- og avtaleretten i fagbevegelsen, hvorfor aksepterer HK at andre forsyner seg av fatet? HK og andre forbund er fra tid til annen uenige om hvem som skal organisere de ansatte i ulike andre bedrifter. Blir de ikke enige, er det LOs organisasjonskomité som avgjør.

– HK aksepterer ikke denne situasjonen. Alle ansatte i fagbevegelsen er omfattet av HKs hovedavtale og overenskomst, og da bør de også være medlemmer i HK. Normalt ville vi sagt at vi skal ha medlemmene. Vi har krevd det, men vi klarer ikke å få det til. Vi må nok innse at vi ikke har gjort en god nok jobb med dette over tid. Samtidig er det problematisk å gå til organisasjonskomiteen med denne saken. Der sitter det representanter for hvert forbund, sier Bjørn Mietinen, 1. nestleder i Handel og Kontor.

– Jeg antar at enkelte forbund ser seg tjent med å ha de ansatte organisert hos seg selv. Da risikerer de ikke en streik, slik vi hadde i fjor, sier han til HK-Nytt.

Mietinen er kritisk til hvordan enkelte LO-forbund forholder seg til denne saken.

– De respekterer ikke at HK har organisasjons- og avtaleretten i fagbevegelsen. Her er det mange som ikke klarer å tenke prinsipielt, hevder han.