Anne Myklebust Odland

anne@lomedia.no

– Jeg fikk det vel inn med morsmelka som det heter, sier Oda Gravdal Ulriksen (26).

Mor Monica Gravdal er utdannet barnevernspedagog, og det har også datter Oda tenkt å bli. Hun studerer på Universitetet i Agder, der det er et femårig masterprogram for å bli barnevernspedagog.

Hun synes det er en trygghet å ha en mor i yrket.

Mor Monica er en sparringpartner når hun skal skrive oppgaver. De utveksler artikler og fagstoff og har sitt eget lille fagforum.

– Mamma er mitt største forbilde. Yrket hennes virker kult. Det har jeg alltid tenkt, sier Oda.

• Frist for å søke opptak til høyere utdanning er 15. april.

- Yrket til mamma virker kult, sier Oda Gravdal Ulriksen. Her med mamma Monica Gravdal.

Line Andorsen

Var med i vogn

Monica ble gravid da hun var student på barnevern ved sosialhøgskolen i Stavanger. I september, rett etter semesterstart høsten 1997 ble Oda født. Monica ville fullføre tredje året på studiet og tok med seg babyen i vogn på forelesninger og ammet henne på et kollokvierom.

– Oda var med på alle obligatoriske oppmøter det siste studieåret mitt, forteller Monica.

Oda var med mor Monica på studier og jobb da hun var liten.

Privat

Også da hun kom ut i yrkeslivet, var datteren med henne på jobb noen ganger. Monica har blant annet jobbet som kliniker og familieveileder. Nå er hun avdelingsleder i Bufetat for Stavanger Akuttsenter, avdeling Røyneberg.

Her er datteren Oda tilkallingsvikar mens hun studerer. I perioder pendler hun fra Kristiansand og hjem til Stavanger for å jobbe.

– Oda er uredd og egner seg. Det er en viktig egenskap for de som skal inn i dette yrket. Når Oda er på jobb hos oss er jeg ikke mamma, men streng og tydelig, sier mor.

Det var etter å ha jobbet som tilkallingsvikar på akuttinstitusjonen at Oda endelig bestemte seg for barneverns-studiet.

– Er det noe du frykter når du skal inn i yrket?

– Nei, jeg har stått i noen situasjoner allerede. Jeg har tro på det å jobbe i team, drøfte sammen med kolleger, sier Oda.

Hun sier hun får energi av å ha folk rundt seg, men at hun forbereder seg på å stå i både avvisning og ubehag.

– Samtidig, når man får til noe med ungdommen, så er det veldig kjekt og en stor seier. Det opplevde jeg før jeg begynte å studere, sier hun.

Les også: Anette (25) utdanner seg til sosionom: – Jeg vil bli som mamma

Mer forlokkende

Inntrykket hennes er at morens jobb alltid har virket spennende.

– Pappa er økonom, og jeg har alltid tenkt at han har en kjedelig jobb, haha. Mennesker er mer forlokkende enn tall, sier Oda.

Hun har aldri vært flau over at moren er barnevernspedagog. Hun har vært stolt av å si det.

– Jeg skjønte tidlig at hun hjalp barn og familier. Men nå forstår jeg kompleksiteten av alle tiltak man kan gjøre, sier Oda.

Monica sier hun har en god følelse for at datteren velger samme utdanning og yrke.

– Å følge hjertet er det viktigste, det har jeg alltid sagt, sier Monica.

Hun mener datteren er god til å kommunisere med folk og legger merke til at hun er opptatt av mellommenneskelige ting.

– Hun er smart og klok og kunne blitt hva som helst, smiler mor.

Trude har vært fostermor for 18 ungdommer. Det avgjorde yrkesvalget for datteren Janne

– Nødvendig å hjelpe

Monica må av og til besvare akutt-telefoner hjemme. Datteren har lagt merke til at hun er tilgjengelig store deler av døgnet.

Da hun var yngre og bodde hjemme, hendte det at hun våknet på natten av at mor snakket i telefonen. Det har ikke skremt henne.

– Jeg har alltid merket på mamma at hun er glad i jobben sin og stolt, sier Oda.

De snakker sammen om alle mulighetene man har som barnevernspedagog.

– Og om man ikke tjener mest, så gjør man en viktig jobb for de som trenger det, og man lærer mye om seg selv, sier Oda.

Monica her helt klar på fordelene ved å være barnevernspedagog:

– Vi er med på en fantastisk verdiskapning. Det er nødvendig å hjelpe mennesker som trenger hjelp. Det er en viktig del av livet.

– Hvilke ulemper er det i yrket?

– Det kan være krevende dager, sier Monica.

Hun påpeker at man innimellom må tåle motgang og å stå i vanskelige situasjoner over tid. Ansatte opplever vold og trusler, sier hun.

– Hva med lønnsnivået?

– Det kan vi diskutere. Du blir ikke rik, men rik på andre ting. FO har klart å jobbe opp grunnlønna bra, mener Monica.

Engasjerte i FO

Både mor og datter er engasjerte i FO. Oda er leder i FO-studentene og Monica var i mange år med i styret i FO Rogaland. Hjemme har de drøssevis av ting med FO-logo.

– Hva blir din første jobb når du er ferdig utdannet, Oda?

– Si det? Jeg har ikke peiling! Jeg er snart ferdig med andre året, men har ikke så mange tanker om hvor jeg havner.

Men, en ting har hun tenkt: Hun har lyst å gå i morens fotspor og bli en form for leder.

– Det handler kanskje om personligheten man har, sier hun.

Hun synes det virker spennende å jobbe både med undersøkelser i barnevernet og ved en barnevernsvakt.

– Jeg tror jeg vil trives med en jobb hvor det skjer akutte og uforutsigbare ting, hvor jeg må handle raskt og snu meg på kort tid. Den arbeidshverdagen tror jeg at jeg kan mestre, sier Oda.

Nå er hun i praksis ved et barne- og familiesenter i Arendal og synes det også er forlokkende.

– Å jobbe med samspillet mellom mor og barn er faglig spennende, sier hun.