Mariadelle Silva-Harper (34), sosionom ved Nav på Frogner i Oslo, er skeptisk til høringsforslaget fra Arbeids- og sosialdepartementet.

Mariadelle Silva-Harper (34), sosionom ved Nav på Frogner i Oslo, er skeptisk til høringsforslaget fra Arbeids- og sosialdepartementet.

Eirik Dahl Viggen

Nå kan det bli vanskeligere å få økonomisk sosialhjelp

Regjeringen vil stille strengere norskkrav til de som mottar økonomisk sosialhjelp. Sosionom Mariadelle (34) er skeptisk og får støtte fra politisk ledelse i FO.
19.09.2019
11:00
19.09.2019 10:46

hanna.skotheim@lomedia.no

Arbeids- og sosialdepartementet foreslår å stille strengere krav for å motta økonomisk sosialhjelp. Målet er, ifølge departementet, at flere innvandrere skal få norskopplæringen de trenger for å komme i jobb. Dette kommer fram i et høringsnotat som ble sendt 9. september (se faktaboks).

I kravene ligger det at kommunene skal få ansvar for å hjelpe sosialhjelpsmottakere som trenger bedre norskkunnskaper til å komme ut i arbeid. Det betyr at de sosialhjelpsmottakerne som ikke klarer seg selv på jobb på grunn av for dårlige norskferdigheter, skal delta i norskopplæring.

Regjeringen forslår også at kommuner skal stille krav til norskopplæring for alle andre som ikke er selvhjulpne fordi de ikke kan norsk. Hvilket språknivå en mottaker må ha for å kunne greie seg selv, vil variere og må vurderes av hver enkelt kommune.

Forslaget som krever deltakelse i norskopplæring, ble bestemt da regjeringsplattformen ble utarbeidet i januar.

– Kravene må differensieres

Mariadelle Silva-Harper, sosionom og tillitsvalgt i FO, er usikker på om regjeringen har tenkt nøye nok gjennom kravene. Skepsisen kommer av at målgruppen kravene omfatter, varierer veldig.

– Flyktningene kommer fra mange ulike land og har ulik bakgrunn og utgangspunkt. Noen har grunnskole med mer, mens andre er analfabeter. Vi har ikke norskopplæring som en del av utdanningen vår, så det blir vanskelig for oss å skulle håndheve så vide krav. Hvis kravene skal pålegges kommunene, må de differensieres og ta utgangspunkt i at alle har ulike forutsetninger, sier Silva-Harper.

Sosionomen er også skeptisk til kravene fordi de kan føre til større arbeidsmengde for de ansatte og dårligere kvalitet på tjenestene. Flere kommuner har et lavterskeltilbud som skal håndheve aktivitetsplikten til sosialhjelpsmottakere under 30 år. Dette tilbudet består av at sosialhjelpsmottakere kommer på morgenen for å signere seg inn på Nav før de så utfører den aktiviteten de skal. Men disse brukerne blir ofte ikke møtt av de ansatte.

– Tiden strekker ikke til på grunn av alle de andre arbeidsoppgavene vi skal gjøre, sier Silva-Harper, som mener tilbudet er et resultat av et lite gjennomtenkt lovkrav for sosialhjelpsmottakere.

– Skal kravet utvides, må vi se på hva slags tilbud vi har i dag og på hvordan det kan forbedres. Hvis vi ansatte for eksempel skal drive med norskundervisning, tror jeg det er fare for at tilbudet ikke blir bra nok, sier Silva-Harper som lurer på hvem som skal holde kursene og hvem som skal finansiere en slik ordning.

Stiller seg undrende til gjennomføringen

FO reagerer også på norskkravene fra Arbeids- og sosialdepartementet.

– Det er viktig å støtte norskopplæringen, men av flere grunner reagerer vi på forslaget om at det skal innføres som en betingelse for å få nødvendig økonomisk sosialhjelp, sier Kathrine Haugland Martinsen, medlem av arbeidsutvalget og leder for profesjonsrådet for sosionomer.

Kathrine Haugaland Martinsen, medlem av arbeidsutvalget og leder for profesjonsrådet for sosionomer.

Kathrine Haugaland Martinsen, medlem av arbeidsutvalget og leder for profesjonsrådet for sosionomer.

Elisabeth Strøm

Hun stiller seg undrende til hvordan den enkelte ansatte skal kunne vurdere språknivået til sine klienter. I høringsforslaget pålegges kommunen nemlig en norskopplærings– og vurderingsplikt. Med en slik plikt skal kommunen klare å tilby egnede aktiviteter slik at stønadsmottakerne er selvstendige på jobb. Dette er en plikt kommunene allerede har gjennom den generelle aktivitetsplikten for de under 30 år, heter det i høringsforslaget.

– Flere av de ansatte i Nav er sosialarbeidere, og selv om sosionomutdanningen er en generalistutdanning, er vi ikke eksperter på å vurdere språknivå. Det er også krevende for Nav å sørge for gode norskopplæringsarenaer som står tilgjengelig for den eller de som til enhver tid mottar sosialhjelp. Faren er at kvaliteten blir dårlig og at det kun gjennomføres for å statuere et eksempel, sier Martinsen.

Hun mener imidlertid at norskopplæringstilbudet i kommune-Norge er for dårlig og at det derfor er svært viktig at mennesker som kommer til Norge og som skal ha en fremtid i landet, får mulighet til å lære seg det norske språket.

Skal forslaget fra regjeringen ha noe verdi og føre til raskere integrering, mener Martinsen at de ansatte må få større handlingsrom og gis mulighet til å følge den enkelte tettere opp.

– Det er ingen tvil om at dette forslaget vil føre til flere arbeids- og kontrolloppgaver for de ansatte, og det tar tid.

– Dette forslaget kom på bordet kun noen uker før kommunevalget, og jeg mener det lukter valgkamp. Regjeringen hadde behov for å vise at de stiller krav til innvandrere. Jeg forventer at det som havner på stortingsbordet, blir noe helt annet enn dette forslaget som nå foreligger, legger Martinsen til.

Hauglie: – Urimelig

Arbeidsminister Anniken Hauglie (H) mener FOs utspill om at forslaget lukter valgkamp, er urimelig.

– Forslaget om krav om å delta i norskopplæring står på side 81 i Granavolden-plattformen, som ble laget i januar. Arbeids- og sosialdepartementet har arbeidet med det i hele år. Regjeringen styrer Norge etter hva vi mener er best for landet, ikke etter når det er valg, sier Hauglie

Hun viser til forslaget om ny integreringslov som for kort tid siden ble sendt på høring. Der foreslår regjeringen å styrke norskopplæringen for innvandrere som deltar i introduksjonsprogrammet.

– Men mange av de som allerede har avsluttet introduksjonsprogrammet, har for dårlige norskkunnskaper til å kunne delta i arbeids- og samfunnsliv. Samtidig viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) at 56 prosent av sosialhjelpsutbetalingene går til innvandrere. At en så stor gruppe mennesker hever trygd, er definitivt ikke bra, verken for det norske samfunnet, eller for den enkelte innvandrer, sier Hauglie.

Arbeidsminister Anniken Hauglie (H).

Arbeidsminister Anniken Hauglie (H).

Jan-Erik Østlie

Hun understreker at forslaget ikke innebærer at personer som ikke har lært seg norsk i løpet av introduksjonsprogrammet, mister rett til sosialhjelp. Det vil også, ifølge ministeren, fortsatt være slik at det ikke skal stilles krav om aktivitet når tungtveiende grunner taler mot det.

– Vi foreslår å lovfeste eksplisitte plikter for kommunene slik at de sørger for å gi norskopplæring til sosialhjelpsmottakere som trenger det for å komme i jobb. Sosialhjelp skal fortsatt være samfunnets siste sikkerhetsnett og kan ikke reduseres til et uforsvarlig lavt nivå, sier Hauglie.

Hun legger til at den enkelte ansatte i Nav må vurdere om manglende språk er årsaken til at personen ikke kommer i jobb.

– Enhver har krav på en individuell vurdering, og kommunen har plikt til å vurdere og kartlegge i hvert enkelt tilfelle. Vi har sørget for at Nav lokalt har fått mer makt og frihet til å finne gode, individuelt tilpassede løsninger, og slik vil det fortsatt være.

– Regjeringen vil bruke pisk

Forslaget fra Arbeids- og sosialdepartementet skal i første omgang gjelde for stønadsmottakere under 30 år. Det er i henhold til aktivitetsplikten som i dag bare gjelder for alle under 30 år, men som regjeringen ønsker at også skal gjelde for mottakere over 30 år.

Aktivitetsplikten ble innført 1. januar i 2017 og innebærer at alle mottakere av sosialhjelp under 30 år må være i aktivitet for å motta støtten sin. Det er kommunen selv som bestemmer hvordan tiltaket skal løses.

FO er imot aktivitetsplikten for sosialhjelp og har argumentert for at det i stedet skal være en aktivitetsrett som den enkelte sosialhjelpsmottaker får. Arbeiderpartiet på sin side har fremmet et forslag om aktivitetsrett i Stortinget, men mener de har gjort det på en annen måte enn den sittende regjeringen.

– I motsetning til regjeringen som kun vil bruke pisk, vil vi bruke arbeidslinja som en rettighet og mulighet for meningsfull aktivitet. Vi mener at førstelinja skal kunne avgjøre hva som er best for brukerne, sier Lise Christoffersen, som er representant for Arbeiderpartiet i Stortingets arbeids- og sosialkomité.

Arbeidsministeren forstår ikke hvorfor Ap var imot aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere.

– Vi mener at det å stille krav til enkeltmennesker er å anerkjenne deres verdi. Når vi stiller krav til innvandrere eller andre, gjør vi det fordi vi ser at krav bidrar til å løfte folk over fra passivitet og motgang, til aktivitet og jobb, sier Hauglie.

Forslaget er sendt på høring, og fristen er 9. desember.

Her er forslagene om å endre reglene om aktivitetsplikt i sosialtjenesteloven

• Det foreslås å endre sosialtjenesteloven paragraf 20 og 20a slik at det innføres en plikt for kommunen til å stille

vilkår om norskopplæring dersom manglende norskkunnskaper er årsaken til at en person ikke er selvhjulpen.

• Plikten skal gjelde den som har hatt rett og plikt til introduksjonsprogram etter introduksjonsloven paragraf 2.

• Det foreslås også at kommunen skal få en plikt til å vurdere å stille vilkår om norskopplæring for alle andre som ikke er selvhjulpne fordi de ikke kan norsk. Endringene skal i første omgang gjelde stønadsmottakere under 30 år.

(Kilde: Høringsnotatet fra Arbeids- og sosialdepartementet)

Fakta om forslagene i den nye integreringsloven

• Innføre rett og plikt til kompetansekartlegging og karriereveiledning for nyankomne flyktninger før oppstart av introduksjonsprogram.

• Styrke norskopplæringen ved å endre fra å ha et krav om antall gjennomførte timer til krav om et visst minimumsnivå i norsk.

• Lovfeste fylkeskommunenes ansvar og tydeliggjøre kommunenes ansvar på integreringsfeltet

• Vurdere å innføre et krav om at kommunens tilbud etter loven skal være forsvarlig og gis innen fristene som fremgår av loven

• Videreføre at asylsøkere i mottak har plikt til å delta i opplæring i norsk og opplæring i norsk kultur og norske verdier.

• Innføre en integreringskontrakt med et sluttmål for deltakelsen i introduksjonsprogrammet.

• Bedre individuell tilpasning og ulik lengde på introduksjonsprogrammet avhengig av tidligere utdanning og kompetanse.

• Minstekrav til innhold i introduksjonsprogrammet: Opplæring i norsk og samfunnskunnskap, livsmestring, obligatorisk foreldreveiledning (for deltakere med barn) og arbeids- og utdanningsrettede tiltak.

• Innføre kompetansekrav for lærere som underviser i norsk etter integreringsloven.

(Kilde: regjeringen.no)

19.09.2019
11:00
19.09.2019 10:46

Her er forslagene om å endre reglene om aktivitetsplikt i sosialtjenesteloven

• Det foreslås å endre sosialtjenesteloven paragraf 20 og 20a slik at det innføres en plikt for kommunen til å stille

vilkår om norskopplæring dersom manglende norskkunnskaper er årsaken til at en person ikke er selvhjulpen.

• Plikten skal gjelde den som har hatt rett og plikt til introduksjonsprogram etter introduksjonsloven paragraf 2.

• Det foreslås også at kommunen skal få en plikt til å vurdere å stille vilkår om norskopplæring for alle andre som ikke er selvhjulpne fordi de ikke kan norsk. Endringene skal i første omgang gjelde stønadsmottakere under 30 år.

(Kilde: Høringsnotatet fra Arbeids- og sosialdepartementet)

Fakta om forslagene i den nye integreringsloven

• Innføre rett og plikt til kompetansekartlegging og karriereveiledning for nyankomne flyktninger før oppstart av introduksjonsprogram.

• Styrke norskopplæringen ved å endre fra å ha et krav om antall gjennomførte timer til krav om et visst minimumsnivå i norsk.

• Lovfeste fylkeskommunenes ansvar og tydeliggjøre kommunenes ansvar på integreringsfeltet

• Vurdere å innføre et krav om at kommunens tilbud etter loven skal være forsvarlig og gis innen fristene som fremgår av loven

• Videreføre at asylsøkere i mottak har plikt til å delta i opplæring i norsk og opplæring i norsk kultur og norske verdier.

• Innføre en integreringskontrakt med et sluttmål for deltakelsen i introduksjonsprogrammet.

• Bedre individuell tilpasning og ulik lengde på introduksjonsprogrammet avhengig av tidligere utdanning og kompetanse.

• Minstekrav til innhold i introduksjonsprogrammet: Opplæring i norsk og samfunnskunnskap, livsmestring, obligatorisk foreldreveiledning (for deltakere med barn) og arbeids- og utdanningsrettede tiltak.

• Innføre kompetansekrav for lærere som underviser i norsk etter integreringsloven.

(Kilde: regjeringen.no)