Solfrid Rød

solfrid.rod@lomedia.no

Nesten halvparten, 47 prosent, av norske kommuner har ingen jurister ansatt i forvaltningen. Bare seks prosent har en jurist i barnevernstjenesten. Det viser Juristforbundets undersøkelse fra 2023.

– Men de få juristene som er ansatt, jobber ikke med de myke fagfeltene, som jo er de store budsjettpostene. De jobber med lederstøtte, HR, innkjøp og byggesaker, sier Benedicte Gram-Knutsen, nestleder i Juristforbundet.

Ser ikke behovet

Forbundet har også spurt kommunene hva som er årsaken til at de ikke har jurister ansatt. De fleste svarer da at de ikke har nok juridisk arbeid.

– Det er en stor fare at de ikke ser behovet, til tross for at kommunene jo er styrt av en rekke lover og forskrifter. Og hvis det er ett felt som burde hatt jurister, så er det barnevernet, sier Gram-Knutsen.

Forbundet har lenge bekymret seg for manglende juridisk kompetanse i kommunene generelt og i barnevernet spesielt. Det er en alvorlig trussel mot rettssikkerheten at et myndighetsorgan som fatter vedtak med store konsekvenser for folks liv ikke har juridisk kompetanse, mener hun.

– Viktig for tilliten

Hun mener at jurister må sitte tett på de barnevernsfaglige saksbehandlerne fra en bekymringsmelding kommer inn til vedtak fattes.

– Det er viktig for de menneskene det gjelder, men det er også viktig for den tilliten barnevernet er så avhengig av, sier Gram-Knutsen.

Hun har med interesse lest Fontenes sak om at halvparten av studentene på master i barnevern strøk på juss i fjor. Den høye strykprosenten har utløst en debatt om hvorvidt undervisningen er for dårlig eller eksamen for vanskelig. Gram Knutsen mener at noen få studiepoeng juss uansett aldri kan dekke opp for mangelen på jurister, og at det tar flere år å lære seg juridisk metode.

– Ingen ville godtatt at en person som har tatt førstehjelpskurs kan erstatte en lege. Hvordan kan man tro at noen juss-kurs for de barnevernsfaglige skal sikre rettssikkerheten? La de gjøre det de kan og interesserer seg for!

– Hvordan vurderer du sannsynligheten for at alle barnevernstjenester skal ansette jurister?

– Det kan godt hende det må et lovkrav til. I mellomtiden kommer vi til å jobbe for det, og vi vil veldig gjerne samarbeide med FO om å styrke rettssikkerheten.

Utfordrer FO

Gram Knutsen mener at de ansattes representanter er for opptatt av å se barnevernet som en hjelpetjeneste, og ikke i tilstrekkelig grad tar innover seg at de jobber etter en lov som åpner for svært inngripende tvangstiltak. Jurister og barnevernsansatte har en felles interesse her, påpeker hun.

Norge har blitt dømt i EMD i en rekke saker, og seinest i fjor konkluderte et offentlig utvalg med alvorlig svikt i rettssikkerheten. Det burde få ansattes representanter til å innse at de trenger andre yrkesgrupper, i stedet for å forsvare sin egen profesjon, mener Gram-Knutsen.

– Det er farlig å si at vi kunne unngått alle EMD-sakene, men jeg er sikker på at jurister hadde gått inn i disse sakene på en annen måte. Det handler om juridisk metode.

I saken om den høye strykprosenten uttaler Ole Henrik Kråkenes i FO-ledelsen at barnevernet alene ikke skal ha ansvar for rettssikkerheten, men at den må sikres i samarbeid med kommunenes juridiske miljø og domstolene.

– Kommunenes juridiske miljø mangler altså mange steder, og når saken kommer til nemnda eller domstolen, er det for seint. Da kan det allerede ha blitt gjort alvorlige feil. Hver gang det skjer, får tilliten til barnevernet seg en smell, sier Gram-Knutsen.

Her strøk ingen på eksamen i juss: – Det er et praktisk fag

FO: – Vår dør er åpen

Ole Henrik Kråkenes, som sitter i FOs politiske ledelse og leder profesjonsrådet for barnevernspedagoger, tar gjerne imot juristenes invitasjon til samarbeid for å styrke rettssikkerheten.

– Vi holder døra åpen, og har også tidligere hatt dialog med Juristforbundet, sier han til Fontene.

Kråkenes er overrasket over at bare seks prosentene av kommunene har jurist ansatt i barnevernstjenesten. Han er ikke uten videre enig med Juristforbundet i at jurister må kobles på det barnevernsfaglige arbeidet fra start i alle saker, men mener det er avgjørende at jurister er tilgjengelige og kan etterprøve arbeidet som gjøres.

Ole Henrik Kråkenes i FO samarbeider gjerne med Juristforbundet.

Skjalg Bøhmer Vold

Om kommunene vurderer at de ikke har nok juridisk arbeid til en full stilling, må de i hvert fall ha tilgang på slik kompetanse, mener Kråkenes.

– Kommunene må i hvert fall ha juridisk kompetanse tilknyttet seg, slik at de barnevernsansatte har noen å sparre med og noen som kan sikre de juridiske vurderingene, sier Kråkenes.

KS: – Flere måter å ivareta dette på

Fontene har bedt kommunenes interesseorganisasjon kommentere den lave juristandelen og Juristforbundets utsagn om at jurister i barnevernet er nødvendig for å styrke rettssikkerheten. Gro Sannes Nordby, spesialrådgiver for barnevern, skriver følgende i en e-post:

«Det er viktig med juridisk kompetanse i kommunene, blant annet for å ivareta rettssikkerheten. Det er imidlertid ulike måter å ivareta dette på, og ikke bare gjennom egne jurister i barnevernstjenesten. Kommunen kan for eksempel ha egne kommuneadvokater eller jurister som bistår barnevernstjenesten ved behov. Det er også et mål å styrke den juridiske kompetansen hos andre ansatte i barnevernet.»

Her kan mamma Evheniia skaffe mat og bleier i bytte mot kunst-kunnskaper