– Jeg merker at Kristina er tryggere, og det er godt for oss pårørende. For første gang på 17 år føler jeg at det går på skinner, sier mamma Tove Grindhaug.

– Jeg merker at Kristina er tryggere, og det er godt for oss pårørende. For første gang på 17 år føler jeg at det går på skinner, sier mamma Tove Grindhaug.

Hanna Skotheim

Kristina (37) har hatt langt færre ansatte å forholde seg til under pandemien. Nå vil «alle» fortsette med koronaturnusen

– Korona har vært et lykketreff for min datter, sier Tove Grindhaug.
29.06.2021
15:21
29.06.2021 15:40

simen@lomedia.no

– Vil du ha litt frukt?

Ved kjøkkenbordet i den 60 kvadratmeter store leiligheten har Kristina (37) fått lunsjbesøk av mamma Tove Grindhaug og stefar Per Gjesti.

Grindhaug stikker gaffelen i en melonbit og løfter den mot datterens munn.

Før var hun ofte på besøk flere ganger i uka. I dag er mamma på en sjelden visitt.

Mor var utrygg

Kristina, som har Downs Syndrom, flyttet hjemmefra for 17 år siden. Siden 2015 har hun vært en av 14 beboere i Gamle Lommedalsvei bolig i Bærum. De har hver sin leilighet og fellesarealer de deler. I den døgnbemannede boligen jobber det rundt 60 ansatte.

– Da vi fikk beskjed om at Kristina skulle flyttes til en bolig med 14 veldig ulike beboere, opplevde vi det nesten som et overgrep og sa at det ønsket vi ikke. Vi fikk beskjed om at hvis vi ikke takket ja, måtte vi stille bakerst i køen, sier Grindhaug.

Allerede da boligen ble opprettet fikk hun inntrykk av at alle ansatte skulle bli kjent med alle beboere, noe moren til Kristina ikke ønsket.

Opp gjennom årene har hun opplevd at Kristina har hatt altfor mange ansatte å forholde seg til. I løpet av en seks ukers turnus kunne så mange som over 20 personer være innom leiligheten.

Den nye turnusen har vært bra for både beboere og ansatte, mener pårørende Tove Grindhaug og vernepleier Herdem Trønnes.

Den nye turnusen har vært bra for både beboere og ansatte, mener pårørende Tove Grindhaug og vernepleier Herdem Trønnes.

Hanna Skotheim

– Jeg var her mye, jeg følte at jeg måtte avlaste litt fordi jeg var utrygg på om de som var med Kristina forsto henne, kunne tingene de skulle, rett og slett om de var egnet. Det gjorde meg utrygg. Ofte møtte jeg folk på vakt som ikke visste hvor datteren min var eller hva hun hadde gjort den dagen, sier Grindhaug.

Da hun besøkte datteren, var det stadig nye fjes på jobb. Flere kunne hun ikke navnet på.

– Det var veldig forvirrende, og det å være en misfornøyd pårørende hele tiden er ikke noe gøy.

Korona snudde alt

Da koronaen kom i fjor, ble alt snudd på hodet. De nye smittevernrutinene førte til at ansatte og beboere ble delt i kohorter. Antallet ansatte en beboer har kontakt med i løpet av en seks ukers turnusperiode, ble kraftig redusert. Fra desember i fjor har det maks vært 14 ansatte – inkludert nattevakter og helgevakter – å forholde seg til for Kristina.

– Jeg merker at Kristina er tryggere, og det er godt for oss pårørende. For første gang på 17 år føler jeg at det går på skinner, sier Grindhaug.

– Hva gjør det med deg som pårørende?

– Jeg har blitt en hyggeligere kone, sier hun og smiler.

– Jeg tenker ikke lenger på Kristina døgnet rundt. Jeg trenger ikke å være bekymret eller ha dårlig samvittighet for at jeg har flyttet datteren min ut. Jeg har blitt friskere og gladere. Hvis jeg skulle havnet på sykehus, er jeg ikke lenger redd for hvordan det vil gå med Kristina. De som jobber her kjenner henne nå, og de håndterer henne bedre enn jeg kan, sier moren.

Mindre uønsket atferd

Det er ikke bare Kristina og foreldrene som har fått det bedre etter pandemien.

– Jeg føler større mestring i jobben, og det gir meg enda mer motivasjon. Jeg gleder meg til å gå på jobb. Det er mer forutsigbarhet. At vi som jobber her har det bedre, smitter over på dem som bor her, sier hjelpepleier Liv Anna Trongkleiv.

Vernepleier Herdem Trønnes og hjelpepleier Liv Anna Trongkleiv har opplevd langt mindre utagerende atferd blant beboerne den siste tiden.

Vernepleier Herdem Trønnes og hjelpepleier Liv Anna Trongkleiv har opplevd langt mindre utagerende atferd blant beboerne den siste tiden.

Hanna Skotheim

Før pandemien, da Trongkleiv jobbet i en 60 prosent stilling, kunne det gå et halvt år mellom hver gang hun var inne hos enkelte beboere. De ansatte fikk flere negative tilbakemeldinger fra pårørende. Det er det nesten slutt på.

– Etter at vi la om turnusen har vi sett at beboerne blomstrer, og det er mye mindre uønsket atferd. Noen beboere har hatt mye utfordrende atferd, men nå er det nesten slutt på det, sier Trongkleiv.

Mer forutsigbart med ny turnus

I gangen i fellesarealene henger det en tavle med bilder av dem som er på vakt. Den fikk Tove Grindhaug og noen andre pårørende på plass for å ha oversikten.

– Før spurte de som bor her hele tiden om hvem som kom på jobb, men nå er de trygge på at det som står på tavla i gangen, stemmer, sier vernepleier Herdem Trønnes, som er fagutvikler i Gamle Lommedalsvei bolig og hovedtillitsvalgt for FO i Bærum kommune.

De ansatte ser flere fordeler ved å ha færre beboere å forholde seg til. Det er enklere å gi og få informasjon, og de trenger ikke å bruke mye tid på å oppdatere seg på hver enkelt beboer. De forskjellige oppgavene ansatte gjør hos beboerne, gjøres likt – uavhengig av hvem som er på jobb.

– Når det er morgenstell vet beboerne at alle gjør det på samme måte. Slik var det ikke før, sier Trønnes.

Liv Trongkleiv har bedre tid til å bli kjent med beboerne og føler større mestring på jobben.

Liv Trongkleiv har bedre tid til å bli kjent med beboerne og føler større mestring på jobben.

Hanna Skotheim

Hun synes det er mye enklere å veilede en liten personalgruppe.

– Det er også hyggeligere å komme på jobb når det er de samme folkene her og du vet at ting blir gjort. Relasjonen til beboerne bygges når vi er sammen, og hvis man bare sees en gang iblant blir det vanskelig. Nå kan vi snakke med beboerne om ting vi har gjort sammen.

– Er alle ansatte like fornøyde med ny turnus?

– Jeg tror at mange føler at det er enklere å komme på jobb og vite hvem du skal være med, men det er en del som ønsker å rotere mer på kohortene, spesielt de som jobber med brukere som har større utfordringer og behov, sier Trønnes.

Vil slippe å gå i tog

Nå håper de ansatte at grunnturnusen som kom på plass i forbindelse med pandemien, kan fortsette også etter koronaen.

Det ønsket deler Tove Grindhaug. Hun vil ikke tilbake til usikkerhet og bekymring.

– Det må kommunen bare ikke gjøre, da går vi i tog igjen. Hvor mange kamper skal vi måtte ta? Personalet har det best sånn det er nå, Kristina har det best, og da må kommunen beholde et veldig godt tilbud. Tenk så bra for Bærum: en pårørende som skryter av tjenestene i kommunen.

Bærum kommune vil ikke gå tilbake

Heidi Hesselberg, seksjonsleder i pleie og omsorg i Bærum kommune, er ikke overrasket over tilbakemeldingene.

– Det er mye forskning som understøtter at færre hjelpere er bra for beboerne, og vi har også gjort noen forsøk med organisering i mindre team tidligere. Men under pandemien har vi vært nødt til å organisere all drift slik, og det gir oss mye tydeligere erfaringer, sier Hesselberg.

Å drifte tjenestene har kostet mer under pandemien, men Heidi Hesselberg, seksjonsleder i pleie og omsorg i Bærum kommune, sier at det er mer enn endrede turnuser som har kostet. Foto: Privat

Å drifte tjenestene har kostet mer under pandemien, men Heidi Hesselberg, seksjonsleder i pleie og omsorg i Bærum kommune, sier at det er mer enn endrede turnuser som har kostet. Foto: Privat

Privat

– Vil Bærum fortsette med inndeling av ansatte i kohorter også etter pandemien?

– Ja, det tenker jeg helt klart. Når vi får så tydelige signaler, må vi som tjeneste ta det på alvor. Vi skal ikke tilbake til gammel praksis uten å ta med erfaringene vi har fått, sier Hesselberg.

– Bedre måte å organisere store boliger på

– Blir det dyrere for kommunen?

– Det har jeg ikke finregnet på, men det er ikke gitt at det er en dyrere måte å organisere på. Dessuten er god kvalitet på tjenestene, fornøyde beboere, pårørende og medarbeidere også god økonomi.

– Hvorfor måtte det en pandemi til for å gjøre noe med det?

– Vi har som sagt gjort noen forsøk på dette tidligere, men nå har vi mye mer erfaring å bygge på.

– Tove Grindhaug sier hun følte det som et overgrep da datteren ble plassert i en bolig med 14 svært ulike beboere. Hva tenker du om det?

– Det er riktig at det har vært en strategi fra kommunen å ha noe større samlokaliserte boliger, men så blir jeg glad når disse erfaringene nå kommer tydelig fram. Det gir meg håp om det finnes gode måter å organisere også større samlokaliserte boliger bedre på, sier Hesselberg.

29.06.2021
15:21
29.06.2021 15:40