ET NYTT LIV: – Livet etter rusen er nesten som et vitnebeskyttelsesprogram. Man må begynne helt på nytt, sier Fredrik Nilsson. Selv fikk han god hjelp av sosionom Brit Grande Stokstad og andre ansatte på Stensløkka ressurssenter.

ET NYTT LIV: – Livet etter rusen er nesten som et vitnebeskyttelsesprogram. Man må begynne helt på nytt, sier Fredrik Nilsson. Selv fikk han god hjelp av sosionom Brit Grande Stokstad og andre ansatte på Stensløkka ressurssenter.

nyebilder/Arash Nejad

Her tetter de gapet mellom behandling og et rusfritt liv

Stensløkka er en rusfri ettervernsinstitusjon. Eks-beboer Fredrik Nilsson takker sosionom Brit Grande Stokstad og hennes kolleger for en ny start.
2017120114333320171204100653

solfrid.rod@lomedia.no

– Jeg ble rusfri i behandling, men det hadde ikke betydd noe uten Stensløkka, sier Fredrik Nilsson. Han hadde bak seg tunge år med kriminalitet, steroider og narkotika og var sterkt psykotisk da han ble tvangsinnlagt av politiet. Deretter ventet en tøff rusbehandling på et terapeutisk samfunn på fjellet. Der lærte han å mestre temperamentet sitt, skille mellom ulike følelser og finne ut hvordan han hadde blitt som han var.

– Jeg ble rusfri, og jeg fant ut hva jeg måtte endre i meg selv som menneske. Men ingenting av det hadde betydd noe hvis jeg ikke kom til Stensløkka etterpå, sier Nilsson.

FIKK NY SJANSE: Fredrik Nilsson takker Stensløkka for at han er i live og ikke sitter i fengsel.

FIKK NY SJANSE: Fredrik Nilsson takker Stensløkka for at han er i live og ikke sitter i fengsel.

nyebilder/Arash Nejad

– Alle du savner, alle du har vært glad i må du holde deg unna. Hvis du sitter aleine i en leilighet og kjenner på de tunge tankene, vil du en eller annen gang åpne døra for gamle kompiser. Men de kommer ikke hit. Her er det trygt. Det er fellesskap. Alle som er her har det samme målet. De ansatte hjelper til med brev, møter, penger, Nav, forteller Nilsson.

VEKK FRA FORTIDA: Beliggenheten i et velmøblert villastrøk er viktig, mener klienter og ansatte. Gamle venner kommer ikke på døra her.

VEKK FRA FORTIDA: Beliggenheten i et velmøblert villastrøk er viktig, mener klienter og ansatte. Gamle venner kommer ikke på døra her.

nyebilder/Arash Nejad

Tøft og tidkrevende

Nilsson har flyttet ut, men stikker innom iblant. Han har mye å takke de ansatte her for. Sosionomene Brit Grande Stokstad og Nina Bakken klemmer og lurer på hvordan det har gått med boligjakten. Kontrakt er undertegnet, en ny tid er startet, forsikrer Nilsson.

{f1}

Stensløkka ressurssenter er et rusfritt ettervernstilbud for personer som har gjennomført rusbehandling i spesialisthelsetjenesten og har behov for ytterligere skjerming, oppfølging og fellesskap. Det drives av Oslo kommune, andre kommuner kan kjøpe gjesteplasser.

Overgangen fra en strengt regulert hverdag i rusbehandling til et normalt liv er tøff. Mange har bommet. – De har ofte vært i behandling på en skjermet institusjon. Alt har handlet om å bli rusfri og holde seg rusfri. Etterpå kommer alt det andre; familie, venner, helse, økonomi. Noen har aldri bodd aleine, andre er oppvokst med rus. Mange trenger veldig lang tid, forteller Stokstad.

Hun og kollegene bruker mye tid på å lage realistiske planer i samarbeid med hver enkelt.

– Vi ser etter det friske, vi tror på folk, sier Bakken.

Gjennomsnittlig botid på Stensløkka er ett år.

Gjennomsnittlig botid på Stensløkka er ett år.

nyebilder/Arash Nejad

Hjelp med Nav og barnevern

Det er stille i huset denne novembermorgenen. Etter at dagvaktene har fått rapport, skal Brit Grande Stokstad og Nina Bakken ha samtale med «Lise» (27 år).

– Jeg snakket med lærerne dine i går. De sier det går så bra med deg på skolen, sier Brit.

– Hva? Er det sant? sier Lise.

Hun har bodd her et par måneder nå. Ungdomstiden gikk med i tung rus. Sønnen på sju år er fosterhjemsplassert hos moren hennes. Sist helg var de to på besøk på Stensløkka for første gang.

– Han hoppet i senga mi og spurte om han kunne overnatte. Jeg sa ikke i natt, men forhåpentligvis snart. Mamma sa at vi må ha et møte med barnevernet og oppdatere samværsplanen, sier Lise.

– Det er nok lurt med et møte. Vil du at jeg skal invitere barnevernet hit, spør Brit.

At de ansatte på Stensløkka tar initiativ, ringer hjelpeapparatet og blir med på møter, er gull verdt, mener Lise.

Hun fikk nettopp vite fra Nav at perioden man kan få arbeidsavklaringspenger kuttes fra fire til tre år 1. januar. Hun har brukt opp kvoten sin.

– Hun saksbehandleren var sikkert bare nyutdannet og hadde fått beskjed om å være streng. Men hvis jeg hadde vært der aleine, hadde jeg sikkert frika ut og begynt å grine.

NY HVERDAG:  Sosionom Nina Hauge er skeptisk til at behandlingstiden blir stadig kortere i spesialisthelsetjenesten. Ett år ettervern, det synes jeg et menneskeliv er verdt, sier hun.

NY HVERDAG: Sosionom Nina Hauge er skeptisk til at behandlingstiden blir stadig kortere i spesialisthelsetjenesten. Ett år ettervern, det synes jeg et menneskeliv er verdt, sier hun.

nyebilder/Arash Nejad

Trygt uten rus

Kravet for å bli innlagt på Stensløkka er at du ønsker å holde deg rusfri. Det sjekkes med urinprøver. Den som avlegger positiv prøve, må flytte ut, men kan komme tilbake igjen.

– Tilbakefall er en del av prosessen. Det ligger mye læring i å forstå hvorfor det skjedde, sier Stokstad.

Hun opplever at beboerne også er strenge på kravet om rusfrihet. Det gir ro og trygghet.

– Her føler jeg meg sikker på at ingen vil tilby meg noe som helst, sier Lise.

– Det er ekstremt viktig med rusfritt ettervern, at man ikke opplever at folk sitter og sover i krokene, sier Fredrik Nilsson.

En annen suksessfaktor han trekker fram er beliggenheten blant ærverdige murvillaer i et av hovedstadens beste strøk.

– Vi har ikke vanket i disse gatene. Vi støter ikke på gamle kjente her i strøket.

Matpakke og nettbank

Flere av beboerne synes det blir for mye oppmerksomhet om de store målene langt fram i tid. De sliter med det som for de fleste av oss er småting i hverdagen.

– Ta en så enkel ting som matpakke. Hvis du aldri i hele ditt liv har smurt en matpakke, hvordan komme i gang med det? Jeg hjalp en klient med nettbank, og så at han ikke hadde fylt ut KID-nummer. Han sa: De ser jo hvem pengene kommer fra, forteller Nina Bakken.

Hun og kollegene kobler på økonomisk rådgivning og får på plass gjeldsbetalingsordninger. De hjelper beboerne med å orientere seg i boligmarkedet. Og kanskje det viktigste; de lager nettverkskart. Hvem kjenner du? Hvem bør du ta vare på? Hvem bør du ikke ha kontakt med? Og hvordan få et nytt nettverk?

– Mange her er ikke så gode på småprat. Mange har lav selvfølelse, de har liten erfaring med å forholde seg til mennesker rusfritt, sier Stokstad.

Lunsjpause med den daglige avisquizen.

Lunsjpause med den daglige avisquizen.

nyebilder/Arash Nejad

Skam og skyld

– Ofte er det motstand mot nettverksjobbing. Det kan smitte litt, slik at det kan bli tungt. Men det er utrolig viktig, sier Nina Bakken.

– Hva kommer motstanden av?

– Skam og skyld. Det er så mange de har sviktet i de åra den aller viktigste relasjonen var til rusen.

Dette vet Nina Bakken av erfaring. Hun bodde selv Stensløkka da hun var rundt 30, etter rusbehandling på Arken kvinnekollektiv. Sønnen hennes rakk å begynne på skolen før hun ble rusfri.

– Den dårlige samvittigheten er det verste, man må finne hjelp til å leve med den. Etterhvert har jeg skjønt at det handler om kreftene i rusen, ikke mangel på kjærlighet.

Bakken vet også hvordan det er å være voksen og gå ut i verden nesten uten nettverk. Hun hadde en mor og en sønn. Bortsett fra dem består nettverket hennes av folk hun har møtt etter at hun ble rusfri.

– Når du er i rus, har du ingenting å tape på å ruse deg, fordi livet er miserabelt. Ettervern handler mye om å få på plass relasjoner som gjør at du har noe å tape.

ERFARING: Sosionom Nina Bakken har selv bodd på Stensløkka. Hun vet mye om skyld, skam og behovet for nytt nettverk etter rusbehandling

ERFARING: Sosionom Nina Bakken har selv bodd på Stensløkka. Hun vet mye om skyld, skam og behovet for nytt nettverk etter rusbehandling

nyebilder/Arash Nejad

– En fantastisk skole

I stua sitter to unge menn og snakker om å finne seg leilighet. Hva er det lurt å skrive i annonsen? Hvor mye penger må man ut med?

Den ene skal tilbake til jobben han hadde i en barnehage før han kom i behandling. Den andre går, som flere andre her, på Kirkeveien videregående skole. Det er en spesialskole for elever som har eller har hatt psykiske problemer og rusproblemer. Her er det mindre klasser og tettere oppfølging, og elevene kan styre tempo og framdrift selv.

– Kirkeveien er en helt fantastisk skole, sier Lone, som ikke ønsker å oppgi etternavn.

Hun har studiekompetanse fra før, men tar opp fag for å komme inn på høgskolen. Hun har gått på vernepleie før. Men amfetamin og vernepleie var en dårlig kombinasjon. Nå har hun fått rusen mer på avstand og blitt tryggere på seg selv. Hun har lyst til å bli bibliotekar.

– Virkeligheten et sjokk

Brit Grande Stokstad har jobbet på Stens-løkka i 14 år. Hun skulle ønske flere visste at endring er mulig, også for mennesker som har ruset seg kraftig i mange år.

– Endring kommer ikke av seg selv. Det krever tid, mot, vilje, strukturert samarbeid og masse håp. Noen ganger er det ett skritt fram og to tilbake. Folk snubler og faller, men reiser seg igjen. Klientene er mine hverdagshelter, sier Stokstad.

En av dem er Annicka, gjestepasient fra Kristiansand. Annicka flyttet ut for to måneder siden, og er nå dagpasient. Hun har tungt rusmisbruk og flere år på metadon bak seg. Nå har hun vært rusfri i to år og er snart ferdig med videregående.

– Du er så skjermet i behandling. Virkeligheten blir et voldsomt sjokk. Her har jeg begynt å få tillit til meg selv i stedet for å være så redd, forteller Annicka.

Sønnen hennes bor i fosterhjem i hjembyen. Til sommeren flytter hun dit.

– Jeg ville bli rusfri på grunn av ham. Underveis ble det sånn at jeg også vil bli rusfri for min egen skyld, sier Annicka.

Stensløkka ressurssenter

Rusfri ettervernsinstitusjon i Oslo kommune.

For personer som har fullført rusbehandling.

Ligger på Fagerborg i Oslo.

Åpnet i 1969.

Har 17 døgnplasser og seks dagplasser.

Har 15 årsverk, herunder flere sosionomer og en vernepleier.

Botid varierer, men de fleste bor her ett år og følges deretter opp poliklinisk.

Jobber systematisk med nettverk/familie, fritid, utdanning, arbeid, økonomi og helse.