Koronakrisen:
Her er professorens råd til deg som jobber med utviklingshemmede i krisetid
Mennesker med utviklingshemning faller ut av sine daglige rutiner når samfunnet lammes. Slik kan du som vernepleier lage nye.
– Å nedbemanne boligene og benytte seg av mange ufaglærte, vil ikke være forsvarlig, sier professor Karl Elling Ellingsen.
Jan-Erik Østlie
simen@lomedia.no
Skoler og barnehager stenger, og folk må holde seg hjemme for å passe egne barn. Korona-krisen rammer mange. Noen rammes ekstra hardt. For mange mennesker med utviklingshemning er forutsigbarhet i hverdagen viktig. Nå vil de oppleve at rutinene blir brutt.
– Vernepleiere kan håndtere situasjonen
Professor Karl Elling Ellingsen mener det er ekstra viktig å fagfolk på jobb i krisetid.
– Vernepleiere vet hvordan de kan håndtere dette, både med tanke på helserådene som gis og at de kan lage alternative aktiviteter. Hvis det er mange ufaglærte på jobb, er ikke de like godt rustet til å gjøre jobben når de fastlåste rutinene brytes. Kommunene må også ta høyde for dette i planene som nå utarbeides for å løse situasjonen vi er i, sier Ellingsen, som leder Nasjonalt kompetansesenter om utviklingshemming. Han er selv utdannet vernepleier og har doktorgrad i helsevitenskap og sosial omsorg.
Dette kan erstatte aktivitetene
Karl Elling Ellingen mener at en krisesituasjon kan sammenlignes ferier. Dersom de ansatte har erfaring med at brukeren opplever ferier som vanskelig fordi rutinene brytes, er det grunn til å regne med at det samme vil skje nå. Mange utviklingshemmede som bor i kommunale boliger er vant til faste rutiner, for eksempel å jobbe på en tilrettelagt arbeidsplass.
– Da er det viktig raskt å kartlegge hvem man må lage alternative aktiviteter for. Den jobben må folk med kompetanse og som kjenner beboerne gjøre, sier Ellingsen.
– Hvilke nye rutiner kan erstatte for eksempel det å dra på jobb?
– Det kan avhenge fra person til person, og det er vanskelig å gi konkrete råd. Kanskje har en person en arbeidsoppgave han liker, og da kan de ansatte legge til rette for å gjøre dette hjemme. Det handler om å skape noe som ligner på den situasjonen beboeren er vant med.
Hvor langvarig det vil være unntakstilstand, er usikkert. Det kan handle om uker. Eller i verste fall måneder.
– Hvis man velger å la det surre og gå, og ikke finner nye rutiner, kan det bli veldig vanskelig for mange, sier Ellingsen.
Vernepleier Kjersti: Kritisk for beboere som er avhengig av rutiner
Tips til bedre håndhygiene
Blant personer med utviklingshemning finnes også flere i risikogruppa for å bli alvorlig syke. Mange har nedsatt immunforsvar, hjerte- karsykdommer, diabetes eller høyt blodtrykk. Ellingsen mener at de ansatte må følge ekstra godt med i tiden framover.
– Hva med håndhygiene? Hvordan kan de ansatte bedre den blant beboerne?
– Det kan være en utfordring, men mange har innarbeidet gode rutiner. Personer med utviklingshemning er mindre kritiske til hva de tar på, og kanskje de tar seg i ansiktet eller munnen etterpå. Da må de ansatte passe på. Håndhygiene kan ivaretas på mange måter. Selvsagt med ordinær håndvask, men også ved å leke seg litt med vann og såpe i et kar. Det handler om å gjøre det lystbetont. Fagpersoner må bruke kunnskapen og kreativiteten sin, sier professoren.
– Uforsvarlig å bruke mange ufaglærte
Torsdag kom regjeringen med en liste over 15 yrkesgrupper som vil ha rett på barnepass når skoler og barnehager stenger, blant annet dem som jobber i helse og omsorg.
Ellingsen anbefaler ansatte som jobber med utviklingshemmede å følge rådene myndigheten gir, sentralt og lokalt, og holde en god dialog med helseledelsen i kommunen.
– Vi er avhengig av at helsepersonell kan møte på jobb og utføre viktige oppgaver, enten det er på sykehusene eller i hjemmebaserte kommunale tjenester. Vernepleierne har kompetanse til å ta seg av beboerne i en sånn situasjon, sier professoren.
Ellingsen mener at kommunene må tenke på at utviklingshemmede kan få store utfordringer når Norge lammes.
– Det er viktig at kommunale myndigheter vier denne gruppen ekstra oppmerksomhet i en tid da det er lett å bli fanget av andre problemstillinger.
– Å nedbemanne boligene og benytte seg av mange ufaglærte, vil ikke være forsvarlig, slår han fast.
Flere saker
Andreas Breden og Espen Godø leder mannsgruppa i familievernet i Trondheim
Martin Guttormsen Slørdal
Mannsgruppe i familievernet: – Betyr mye å snakke uten kvinner til stede
Vårin Frøvoll (t.v.), Tordis Stokka og Cecilia Pomah Frimpong er nervøse før eksamen, siden så mange strøk i fjor.
Simen Aker Grimsrud
I fjor strøk nesten halvparten på juss-eksamen: – Vi er nervøse
Ingrid Marie Bjølstad er i dag rusfri. Det takker hun Molde behandlingssenter for.
Hanna Skotheim
– Jeg tror ikke jeg hadde levd i dag uten Molde behandlingssenter
Den 60 år gamle mannen finner roen når han tegner. Han er glad for den hjelpen han har fått ved å være i behandling på Molde behandlingssenter.
Hanna Skotheim
Den 60 år gamle mannen hadde rusa seg i 30 år. Nå er behandlingsstedet i fare
Lisbeth Norshus, leder i FO Oslo synes det er vanskelig å ta stilling til om omstillingen er bra eller bekymringsfull.
Hanna Skotheim
Rusinstitusjoner avvikles i Oslo: – Vi er urolige for hva dette betyr
Unio og Akademikerne streiket i statsoppgjøret i år. Onsdag kom den endelige avgjørelsen.
Beate Oma Dahle / NTB