Simen Aker Grimsrud

Han har vært en nerd hele livet. Men Karl-Terje trodde aldri at vernepleie skulle bli en stor lidenskap

Dette intervjuet skulle egentlig handle om kroner og øre. Men så viste det seg at FOs lønnsforhandler i Ålesund brenner for helt andre ting
29.10.2021
15:46
29.10.2021 15:46

simen@lomedia.no

Dette er historien om gutten som gjennom oppveksten ikke turte å snakke med noen, men som har blitt hekta på relasjoner og atferdsanalyse. Som tar videreutdanninger på løpende bånd til tross for at han som voksen fant ut at han har lese- og skrivevansker. Om mørke tanker, Ringenes Herre, maling av små figurer og metallbandet Sabaton. Og går det egentlig an å bygge en tre og en halv meter høy rustning som kan brukes?

Vil bruke livet til å jobbe i bolig

Himmelen åpner seg over den trauste rådhusbygningen i Ålesund, og Karl-Terje Akselsen Ulvestad søker ly i kafeen på kjøpesenteret vegg-i-vegg. Han bestiller en kopp te – det er bare en myte at alle kommuneansatte drikker svart kaffe med begge hendene. I hvert fall ikke Kalle, som alle kaller ham. Karl-Terje var så lei av at folk kalte ham Karl-Johan eller Karl-Tore, at han ba folk bruke Kalle.

Simen Aker Grimsrud

Vi treffes for å snakke om de lokale lønnsforhandlingene som skal i gang dagen etter. Ulvestad er forhandlingsleder og nylig avgått hovedtillitsvalgt for FO-medlemmene i Ålesund.

– Jeg vil bruke mer tid på jobben og faget, sier han om hvorfor han ga seg som hovedtillitsvalgt etter fire år.

Et bredt glis titter fram i skjegget. Han lener seg over bordet.

– Jeg har jobbet i bolig for utviklingshemmede hele karrieren, det er det jeg vil bruke livet til. Jeg kan gjøre en grei jobb som tillitsvalgt, men det er ikke der jeg kan bli best, sier han.

Leser fagbøker i pauser på jobb

Det var nemlig på vernepleierstudiet i Bergen at Karl-Terje fant seg selv. Etter første praksisperiode visste han at det var dette han skal drive med. Siden den gang har han hatt en voldsom appetitt på faglitteratur.

Han skrur opp tempoet når han får snakke om begreper som atferdsanalyse, ADL (Activities of daily living) og relasjonskompetanse.

– Jeg får tips om fagbøker i Fontene, på lukka grupper på Facebook og fra kolleger. Hvis en kollega har tatt en videreutdanning, tar jeg gjerne over boka når hun er ferdig med den.

Han ler og tar en slurk av teen.

– Har jeg noen pauser på jobb, tar jeg fram en fagbok og setter meg og leser. Jeg har til gode å møte andre som gjør det.

Karl-Terje kan lese faglitteratur på jobb og andre steder, men han trives best på hobbyrommet i kjelleren.

Karl-Terje kan lese faglitteratur på jobb og andre steder, men han trives best på hobbyrommet i kjelleren.

Simen Aker Grimsrud

Nå skal Karl-Terje snart i gang med det han kaller «bibelen» i atferdsanalyse: Applied behavior analysis.

– Den er på tusen sider. Men først må jeg bare bli ferdig med pensum til videreutdanninga jeg går på, det er litt mer krevende dette semesteret.

–Spennende å jobbe i bolig

Å jobbe i bolig har fått rykte på seg for ikke å være like faglig utfordrende som for eksempel rus og psykiatri.

– Da lurer jeg på hvor de har jobba. I boliger er det alltid noe spennende å ta tak i. Det å skape gode relasjoner og bruke det jeg har lært om atferdsanalyse, det gir meg noe, sier han.

Han jobber langvakter og har flere vernepleiere som kolleger. Langvakter er som fluepapir på vernepleiere, ifølge Karl-Terje.

– Der jeg jobbet før var vi bare to, og resten var fagarbeidere og assistenter. Det var mange flinke folk, men det var vanskelig å få gjennomslag for nye ideer.

Han vil ikke bare møte opp på jobb og motta lønna si. Han vil ha faglige utfordringer.

– Derfor søkte jeg meg til en nyoppstartet bolig med et større fagmiljø.

Turte ikke å snakke med andre på skolen

Han ble spurt om å være hovedtillitsvalgt for fire år siden, og takket ja fordi ingen andre ville. Ulvestad vokste i rollen. Ble tøffere. Tryggere. Han mener sosialarbeidere har en stor fordel som tillitsvalgt.

– Du får brukt mye av det sosialfaglige også som tillitsvalgt. Du går inn der det er konflikter og problemer, for eksempel personalsaker, og prøver å finne en løsning. Vi sosialarbeidere er heldige, vi er gode til å løse konflikter, mener han.

Hadde du spurt noen av klassekameratene på barneskolen, ville ingen trodd deg om du sa at Karl-Terje Ulvestad skulle blitt tillitsvalgt. Han som aldri turte å snakke med noen på skolen.

Nå er han ikke redd for å si det han mener, eller gå inn i en konflikt.

Da beskjeden kom, falt ting på plass

Karl-Terje ville ikke vært årene som tillitsvalgt foruten. Det ville kanskje kona. Hun måtte ta fra ham telefonen på ferie. Karl-Terje stiller nemlig alltid opp.

Karl-Terje Ulvestad og kona Cecilie diskuterer ofte fag og jobb hjemme. Han er vernepleier og hun er sosionom.

Karl-Terje Ulvestad og kona Cecilie diskuterer ofte fag og jobb hjemme. Han er vernepleier og hun er sosionom.

Simen Aker Grimsrud

Men det var ikke det som gjorde at han ga seg som tillitsvalgt.

Det var de mange e-postene og dokumentene han måtte skrive. Setningene ble hamret ned på tastaturet direkte fra tankerekka i hodet. De kunne bli lange. For andre kunne de være uforståelige.

Kanskje du har lese- og skrivevansker, sa en av lærerne på videreutdanningen for tre år siden.

Det var litt sent å finne det ut som 35-åring.

– Da falt ting på plass. På skolen skrev jeg stiler og ble rettet på av lærerne. En sa at jeg ikke måtte gjøre sånn, men så fikk jeg beskjed om at jeg ikke kunne gjøre noe annet av en annen lærer. Til slutt ga jeg opp.

Han slet seg gjennom skolen. Det eneste har virkelig fikset, var engelsk.

– Det tror jeg henger sammen med at jeg er så nørd som du kan bli. Jeg driver med rollespill, miniatyrspill og gaming, og der går mye på engelsk. Jeg snakket engelsk fra jeg var barn. Vi hadde engelske kanaler hjemme, og jeg så på tegneserier, sier Karl-Terje.

Tar sin tredje videreutdanning

Til tross for lese- og skrivevanskene kom Ulvestad seg gjennom vernepleierstudiet. Etter første praksisperiode ble det tent en gnist.

– Det var noen eksamener jeg måtte ta om igjen, men andre ganger klarte jeg å skrive det de var ute etter.

Han gikk løs på en mastergrad i kunnskapsbasert praksis. Ulvestad klarte seg bra helt fram til masteroppgaven skulle skrives. Da sa det stopp.

– Da var jeg egentlig fornøyd. Jeg er ikke ment for å ta en master, men jeg lærte mye av det og får brukt det i jobben.

Nå er han i stedet i ferd med å gjøre ferdig sin tredje videreutdanning. Verken kona eller kollegene stoler på at det er den siste han skal ta.

Skrivevanskene setter i hvert fall ikke en stopper.

– Det er det faglige engasjementet mitt – det tenner en gnist i meg. På skolen kan jeg være en skikkelig møteplager. Når vi har lest en artikkel hjemme, spør og graver jeg om den i timen. Men jeg føler det er relevante spørsmål jeg kommer med, sier han og gliser.

Var åpen om de mørke tankene

Bak gliset har det til tider vært et stort mørke. For et par år siden fikk Karl-Terje diagnosen kronisk depressiv. Han bestemte seg for å være åpen og fortalte lederen om det. På et allmøte sa han til kollegaene at hvis de opplevde han som stressa, var det fordi han hadde alle disse tankene i hodet.

– Folk var overrasket over at jeg slet med dette, men jeg fikk bare positive tilbakemeldinger.

Nå har vernepleieren fått medisiner som fungerer. De mørke periodene har blitt kortere.

– Jeg brenner for psykisk helse. Og for meg har det vært bra å være åpen om det, sier han.

Diskuterer fag med kona

Dagen etter: Vi er på vei til utkanten av Ålesund. Vi må se hobbyrommet i kjelleren.

På kjøkkenet står Karl-Terje og koker tevann. Kona Cecilie, som er utdannet sosionom, sitter ved kjøkkenbordet.

– Jeg venter bare på at du skal bli professor, spøker hun når hun får spørsmål om hva hun synes om alle videreutdanningene mannen begir seg ut på.

Her kan de sitte på kveldene og diskutere fag og jobb. Karl-Terje synes det er interessant å høre hvordan kona jobber i psykiatrien.

– Vi er litt nerdete begge to, men Karl-Terje er nok verst, sier hun.

Simen Aker Grimsrud

Da Karl-Terje og giftet seg med Cecilie for fire år siden, overrasket han kona med å inngravere et budskap fra Ringenes Herre på gifteringene. Hun ble satt ut og glad.

Miniatyrfigurer og bøker

I hobbyrommet i kjelleren er det kun en smal sti å bevege seg på. Karl-Terje rydder vekk nymalte miniatyrfigurer som står på en bunke bøker.

– Her er bibelen, sier han og napper ut en bok.

– Jeg tok i, den er bare på 700 sider.

Simen Aker Grimsrud

Her, blant hundrevis av miniatyrfigurer, pappesker og hyllemeter med fantasylitteratur, liker han å lese fagbøker. Langt unna stille og ryddige lesesaler. Et bomba sted, som kona kaller hobbyrommet, er det som må til for å finne roen.

Simen Aker Grimsrud

– Jeg prøvde å sitte på lesesalen, men det funka ikke. Jeg ble bare opptatt av lyset og ventilasjonsanlegget.

Nå setter han på tyngre rock, som Sabaton eller Linkin Park når han leser. Han skulle ønske han fant ut at det fungerte før han begynte på sin første videreutdanning.

– De som har det helt stille, jeg skjønner ikke at de klarer det, stønner han.

Bygger rustning i full størrelse

Han har spøkefullt fått beskjed av kona om å holde alt av ting han driver med her på hobbyrommet.

Under bøker, maling og pensler på skrivebordet, ligger tastaturet. På noen få kvadratmeter i kjelleren foregår det meste av det Karl-Terje liker best. Det er et slags system i rotet.

– Jeg liker å holde på med mange ting på en gang, og da er det kjekt å ha det sånn. Her gamer jeg, og hvis jeg blir lei, går jeg i gang med noe annet.

Simen Aker Grimsrud

Han løfter opp store, svarte plater i gummi fra en haug i en krok.

– Det er en rustning jeg holder på med, utbryter han.

Karl-Terje driver nemlig med Cosplay også. En hurtig voksende trend hvor voksne kler seg ut som fantasyfigurer, gjerne i hjemmelagde kostymer.

– Jeg tror jeg er den eneste i Norge som har laget denne rustningen i full-size. Den er vel tre-tre og en halv meter høy, så jeg må bruke stylter for å gå med den.

Her er foten til en rustning Karl-Terje Ulvestad bygger.

Her er foten til en rustning Karl-Terje Ulvestad bygger.

Simen Aker Grimsrud

Karl-Terje har testet den på. Materialet var altfor tykt, og rustningen ble for tung å bære.

– Så må jeg finne en bedre måte å feste disse på, sier han og holder opp den ene foten, som er like lang som overkroppen hans.

Jobben er en hobby

Han har nok å gjøre her nede. Men Karl-Terje hevder han aldri har tenkt at han ikke har lyst til å dra på jobb, selv om han er intenst opptatt av et prosjekt i hobbyrommet.

– Når jeg legger meg, tenker jeg: yes, det er jobb i morgen.

Han gliser i skjegget.

– Når jeg er på jobb, gjør jeg noe av det jeg liker best: å møte beboerne der de er. Dagene går så fort, jeg blir like opptatt av det som å male figurer. Jeg er så utrolig heldig, for meg er jobben en hobby.

29.10.2021
15:46
29.10.2021 15:46