JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
Funksjonshemming kan medføre lønnsforskjeller på nær 40 prosent, viser en ny studie. Ingrid Thunem er glad funn i forskning kan gi funksjonshemmede noe å slå i bordet med.

Funksjonshemming kan medføre lønnsforskjeller på nær 40 prosent, viser en ny studie. Ingrid Thunem er glad funn i forskning kan gi funksjonshemmede noe å slå i bordet med.

Hanna Skotheim

Ny studie

Funksjonshemmede tjener mye mindre enn andre – og kvinnene minst av alle

– Denne forskjellsbehandlingen er med på å forstørre ulikhetene vi allerede har i samfunnet, sier Ingrid Thunem som er funksjonshemmet.
30.01.2024
13:13
01.02.2024 12:49

hanna@lomedia.no

Se for deg to personer. De har samme bakgrunn, kjønn og alder, men bare én av dem har mottatt grunn- og hjelpestønad som følge av funksjonshemning.

Den ene ulikheten kan gjør at forskjellen på gjennomsnittslønna deres nesten er 40 prosent, ifølge en artikkel som NIFU-forsker Jannike Gottschalk Ballo har skrevet.

NIFU står for Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning og artikkelen til Ballo er en del av doktorgraden hennes.

I artikkelen har forskeren i en periode på 13 år sammenliknet lønnsforskjeller mellom funksjonshemmede og funksjonsfriske arbeidstakere. Og forskjellene er store.

Det er også forskjeller mellom funksjonshemmede kvinner og menn, ifølge artikkelen.

– Jeg er definitivt ikke overraska. Funnene bekrefter barrierene vi allerede vet at finnes: At funksjonshemmede ikke får jobb, mange står ufrivillig utenfor arbeidslivet og uføretrygden justeres ikke for prisveksten, sier Ingrid Thunem.

Hun tar en doktorgrad i seksualitet og funksjonshemning, er styreleder i organisasjonen Unge funksjonshemmede og er selv funksjonshemmet.

Thunem minner om at dette gjerne er en gruppe med mennesker som ikke har mange muligheter til å endre på arbeidssituasjonen. Enten fordi de ikke kan jobbe på grunn av sykdom, eller fordi de ikke får jobb.

– Dette er også et viktig funn, fordi vi har noe å slå i bordet med. Flere organisasjoner for funksjonshemmede har ønsket en utredning på hvilke kostnader det medfører å være funksjonshemmet, og denne forskningen er et bidrag til det, sier Thunem.

Nytt utdanningstilbud: Les mer om funksjonshemning og seksuell helse

Forstørrer forskjellene

NIFU-forskeren fant at lønnsforskjeller basert på kjønn fremdeles er større enn lønnsforskjellen mellom funksjonshemmede og ikke funksjonshemmede.

Dermed overdøver kjønnsdimensjonen de andre ulikhetene, sier Jannike Gottschalk Ballo til nettstedet kjønnsforskning.no.

Ingrid Thunem mener lønnsforskjellene som kommer fram i artikkelen, viser at forskjellsbehandlingen av funksjonshemmede er med på å forstørre ulikhetene som allerede finnes i samfunnet for øvrig.

– Dette føyer seg inn i rekken med at de sosioøkonomiske utfordringene ved å være funksjonshemmet ikke tas på alvor. Jeg håper politikerne forstår at det trengs en endring når de ser denne typen forskning.

Forsker Ballo vil ikke si at funnene utelukkende viser diskriminering, men mener det kan være én komponent.

Det er flere ting som spiller inn og utgjør lønnsforskjellene, mener hun.

‒ For eksempel at folk med funksjonshemning i mindre grad forhandler om lønn, at de ikke føler seg like produktive, eller det kan handle om sykefravær, som kan forplante seg på lønnsnivå, sier hun til kjønnsforskning.no.

Sterkeste menneskene

Kvinner tjener i snitt lavere enn menn uavhengig av funksjonsevne, mens menn med funksjonshemning tjener relativt mye dårligere sammenlignet med funksjonsfriske menn.

Sånn sett ser det ut som menn taper mer enn kvinner på å ha en funksjonshemning, sier forsker Ballo.

Ingrid Thunem mener fordommene mot funksjonshemmede, er utfordrende for både menn og kvinner.

– Ingen vil oppfattes som svake. Dessuten finnes det mange sterke funksjonshemmede. Det å være funksjonshemmet er ikke det samme som å være svak. Vi står i barrierer og diskriminering hver dag. De sterkeste menneskene som finnes, er funksjonshemmede.

Selv opplever Thunem seg privilegert som blant annet har fått være med å starte opp egen bedrift, Medvind Assistanse. Bedriften leverer tjenester for brukerstyrt personlig assistanse (BPA).

– Men det er ikke alle i vår minoritet som har de samme privilegiene. Derfor er det viktig å gjøre noe med lønna. Arbeid må anerkjennes for hva det er. Og så må det gjøres noe med uføretrygda for de som er uføre.

Høyre har sagt at de vil skrote full uføretrygd for folk under 30 år. Hva tenker du om det?

– Jeg er ikke videre imponert. Det føyer seg inn i rekken over at politikere ikke snakker med oss det gjelder, men forsøker å finne løsninger på egen hånd. Hvis man virkelig vil gjøre noe, så bør man få de tusenvis som står ufrivillig utenfor arbeidslivet inn i stedet for å straffe dem som står utenfor og ikke kan jobbe.

Høyre: Skal ikke straffe

Henrik Asheim, nestleder i Høyre, mener det er noen unntak til forslaget.

«Er man for eksempel født ufør, skal man selvsagt få uføretrygd. Men når vi er dobbelt så mange uføretrygdede som i Sverige, må vi stille oss selv noen grunnleggende spørsmål om systemet slik det fungerer i dag», skriver han i en e-post.

Henrik Asheim, 1. nestleder i Høyre.

Henrik Asheim, 1. nestleder i Høyre.

Jonas Fagereng Jacobsen

Asheim mener ikke at forslaget straffer de som ikke kan jobbe.

«Tvert imot skal det bidra til at de som skal ha uføretrygd kan bli avklart raskere, mens de som kan være i noe aktivitet skal få jobbe eller ta utdanning», skriver han.

Asheim er enig i at for mange står ufrivillig utenfor arbeidslivet i dag. Han trekker fram følgende tiltak som Høyre har diskutert for å gjøre noe med det: Skatterabatter til bedrifter for å gi arbeid til dem som har falt ut av arbeidslivet.

Mobbing: Adam vil ikke bli kalt «utviklingshemmet»: – Det er et mobbeord  

Forskjellsbehandling

24 år gamle Adam Berge har en funksjonsnedsettelse, men opplever at han fungerer helt fint i arbeidslivet.

Adam Berge har lærevansker, men fører at han gjør en vel så god jobb ute i arbeidslivet som andre.

Adam Berge har lærevansker, men fører at han gjør en vel så god jobb ute i arbeidslivet som andre.

Hanna Skotheim

I dag jobber han som «altmuligmann» på Eiganes skole i Stavanger. Jobben har han fått gjennom stiftelsen HELT MED.

Stiftelsen bidrar til at personer med utviklingshemming, utviklingsforstyrrelser og lærevansker får jobb i ordinært arbeidsliv. HELT MED er utviklet av Stiftelsen SOR, blant annet i samarbeid med LO og flere LO-forbund.

Berge er overrasket over funnene i artikkelen til NIFU-forskeren.

– Fordi det er ikke sånn det skal være. Det kommer an på hvor du jobber, men i utgangspunktet bør alle tjene det samme, uavhengig av om du har en funksjonsnedsettelse eller ikke. Ellers blir det forskjellsbehandling.

Ettersom Berge er ansatt gjennom HELT MED, får ikke han samme lønn som alle andre. Men hvis han var direkte ansatt på skolen, og funksjonsnedsettelsen gjorde at han fikk mindre lønn enn kollegene, hadde han blitt irritert, sier han.

– Ingen kan si at en med funksjonsnedsettelse ikke klarer noe før de har fått prøve.

Vi har bedt om en kommentar fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet, men fikk ikke svar innen fristen.

30.01.2024
13:13
01.02.2024 12:49