EIRIK DAHL VIGGEN

edv@lomedia.no

Arbeidsloven i et av Europas største land endres til fordel for arbeidsgiverne. Hundretusener demonstrerer. Den upopulære lovendringen ble igangsatt denne uka. Siden den politiske motstanden er så stor, måtte sosialistpartiets statsminister Manuel Valls bruke grunnlovens paragraf 49.3. Denne gir statsministeren adgang til å hoppe over første runde med avstemning i nasjonalforsamlingen. Torsdag truet opposisjonen med mistillit mot den sittende regjeringen, men måtte gi seg.

Regjeringen svekker arbeidstakerne

REFORMIST: Frankrikes arbeidsminister Myriam El Khomri vil sikre arbeidsplasser ved å svekke ansattes rettigheter.

Claude Truong-Ngoc / Wikimedia Commons

El Khomri-loven, oppkalt etter arbeidsminister Myriam El Khomri, ligger an til å bli den største lovendringen i fransk arbeidsliv på 30 år. Arbeidsgiversiden styrkes på bekostning av ansatte. Regjeringen åpner for at:

• Arbeidsgivere kan forhandle ned overtidstillegg til 10 prosent.

• Oppsigelser blir enklere: Bedrifter med minst 300 ansatte kan si opp ansatte hvis omsetningen synker kontinuerlig i 12 måneder, selv om bedriften ikke er truet. Med over 50 ansatte åpnes det for oppsigelser etter 9 måneders synkende omsetning. Småbedrifter på 11-49 ansatte kan si opp etter 6 måneder, og de minste med opptil ti ansatte kan si opp etter bare 3 måneder med dårligere omsetning. Unntaket er når en fransk filial av et utenlandsk selskap går i minus: Det gir ikke grunn til oppsigelser dersom morselskapet ikke er i tilsvarende nedtur.

• Erstatning ved usaklig oppsigelse blir lavere.

• Blokadevåpenet, som er mye brukt av streikende arbeidere, svekkes. Fagforeninger som er i mindretall skal kunne kreve avstemning blant alle ansatte for å gjenåpne arbeidsplassen.

• Arbeidsgiver kan pålegge ansatte mer arbeid til samme lønn, eller senke lønna, for å sikre konkurranseevnen.

• Sentrale forhandlinger oppgis til fordel for lokale forhandlinger på den enkelte arbeidsplass.

Noen tiltak styrker likevel unge arbeidssøkere. Ungdomsgaranti innføres, det vil si at rundt 4500 kroner per måned per hode brukes på å få 18-25-åringer som har falt ut av skole og yrkesopplæring, tilbake på rett spor. Unge ned til 16 år får styrket sin status som arbeidstakere.

Avisen Le Monde har laget en omfattende oversikt over lovendringene.

Hard politisk kamp

Endringen skal likevel gjennom Senatet og en endelig avstemning i nasjonalforsamlingen før den vedtas, trolig med en del tilpasninger. Regjeringen begrunner svekkelsen av arbeidstakersiden med den høye arbeidsløsheten, som det siste året har stabilisert seg på ti prosent.