Simen Aker Grimsrud

simen@lomedia.no

– Det blir et beintøft hovedtariffoppgjør, med press og krav fra mange kanter. Det ligger an til den største reallønnsnedgangen på lang tid og mange kommer med berettigede krav, samtidig er vi på vei ut av en pandemi, som har krevd forskjellige ting av oss og gitt den enkelte ulike utfordringer. Det må vi huske på, sier Kvisvik.

FO-lederen mener vårens hovedtariffoppgjør på mange måter blir det første reelle oppgjøret på fire år. I 2020 var forhandlingene preget av pandemien.

Hun utelukker ikke at det kan ende med streik i år.

– Det er alltid en målsetting å komme i mål, men vi vet alle sammen at når vi går inn i tøffe tariffoppgjør, kan det bety både mekling og streik, sier hun.

Vil stå sammen

Kvisvik sier at ansatte i offentlig sektor har gjort en helt ekstraordinær innsats, mens andre har blitt permittert både en, to og tre ganger.

– Vi står overfor et oppgjør hvor interessene er mange, og vurderingene av hva som er rettferdig og solidarisk er forskjellige, sier Kvisvik.

Hun advarer mot at oppgjøret skal bli en alles kamp mot alle.

– Hvis vi på arbeidstakersiden ikke klarer å stå sammen, vil vi alle tape på det, mener hun.

Støtter ikke sykepleierne krav

Norsk Sykepleierforbund (NSF) har allerede sagt at de krever 100.000 kroner i lønnsøkning til intensivsykepleierne.

Leder Bente Myrtveit i Utdanningsforbundet Bergen uttalte til Klassekampen at en lønnsøkning på opp mot 10 prosent må til for at det skal monne, men la til at det er et urealistisk tall.

– Det er for å illustrere hvor ille det står til. Men vi forventer at vi går ut over rammene og tar igjen etterslepet vi har hatt, understreker hun.

Mimmi Kvisvik på sin side vil ikke ta et tall opp fra hatten. Noe konkret prosentkrav vil hun ikke komme med ennå.    

– Jeg støtter ikke umiddelbart kravet fra Sykepleierforbundet på 100.000 til én yrkesgruppe, men det kan godt hende at vi må ha mer penger til offentlig sektor for å møte likelønnsutfordringen, sier FO-lederen.

Vil løfte kvinneyrkene

– Er du ikke redd for at medlemmene deres synes at FO er litt defensive når dere ikke går ut med et krav, mens andre organisasjoner gjør det?

– Vi er enige med Sykepleierforbundet i at vi må få uttelling for kompetanse i offentlig sektor, og at kritiske samfunnsfunksjoner må avlønnes rettferdig. Men vi vil ikke putte det på eksplisitte grupper – vi snakker om hele den kvinnedominerte offentlige sektoren, sier Kvisvik.

– Hva tenker du om de konkrete kravene fra NSF og Utdanningsforbundet?

– Det skal jeg ikke mene noe om, men vi er ikke der at vi har konkretisert våre krav nå. Vi er for en solidarisk lønnspolitikk og at offentlig sektor skal ha sin del av verdiskapningen. Så må vi følge nøye med på at likestillingen ikke må vike – for det vet vi at den ofte må i kriser.

Nedgang i kjøpekraft

Fjorårets lønnsoppgjør endte med en økonomisk ramme på 2,7 prosent i det sentrale oppgjøret. For litt over et år siden anslo man at det ville være det samme som prisveksten på varer og tjenester. Men i starten av januar kom Statistisk sentralbyrå med tall som viser at prisene har steget langt mer – mest på grunn av skyhøye strømpriser.

Tall fra SSB viste at prisveksten fra 2020 til 2021 var på 3,5 prosent. Det kan dermed fastslås at 2021 betydde en reallønnsnedgang for de aller fleste arbeidstakere her i landet. Selv om ikke detaljene om lønnsveksten i 2021 er klare ennå, så var ramma for fjorårets lønnsoppgjør på 2,7 prosent. Hvis det også blir det endelige resultatet for lønnsveksten i 2021, betyr det at reallønna eller kjøpekraften sank med 0,8 prosent i fjor.

Først i februar får vi tallene som viser hvor stor lønnsveksten og prisveksten faktisk ble. Men Kvisvik er sikker på at det vil prege tariffoppgjøret.

– Vi må se hva som ble den virkelige lønnsveksten, men hvis man har gått over ramma fra frontfaget, blir det et enda større press i år, sier Kvisvik, og slår fast:

– Vi har enormt store økonomiske forventninger til årets lønnsoppgjør. Vi trenger et oppgjør med mye penger.

Vil ikke se likelønnsutvikling i revers

FOs viktigste saker i årets oppgjør bli likelønn, pensjon, arbeidstid og krav som kan bidra til grønn omstilling. Og at kjøpekraften til medlemmene blir opprettholdt.

– For å få opp tempo på likelønnsutviklinga må vi snakke om ekstra penger til offentlig sektor, men ikke bare til én gruppe. Vi kan ikke se på at denne krisen bringer likelønnsutviklingen i revers, sier Kvisvik.