JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
POPULÆR E-TJENESTE: Både heldøgnsbrukere og personer som skal i avlastning formidles via kommunenes åpne anbudsutlysninger på nett. (Bilde av MRI-scanning)

POPULÆR E-TJENESTE: Både heldøgnsbrukere og personer som skal i avlastning formidles via kommunenes åpne anbudsutlysninger på nett. (Bilde av MRI-scanning)

colourbox.com

Flere hoder på anbudstorget

Psykiske helsetjenester kjøpes oftere inn fra private selskaper. Store kommuner er mest tilbøyelige til å bla opp.
04.03.2014
10:55
21.08.2023 17:14

«(NN) kommune ønsker å inngå kontrakt om heldøgns bo- og omsorgstjeneste for en bruker i slutten av tenårene som har diagnose innenfor autismespekteret og psykisk utvik-lingshemming. Bruker har stort omsorgsbehov og vil trenge mye omsorg gjennom døgnet. (…) Anskaffelsen anslås å ha en samlet verdi på mellom 28 og 35 millioner kroner inkludert samtlige opsjoner.»

Det blir stadig vanligere for norske kommuner å benytte seg av private aktører til å utføre omsorgstjenester. Det viser en undersøkelse utført av Sintef. Annonsen ovenfor lå på det offentlige anbudstorget Doffin.no, med budfrist 1. januar.

Kjøper mer

På ti år har andelen kommunale innkjøp av tjenester fra private økt fra litt over fem prosent til 10,5 prosent. Innkjøpene gjelder alt fra renovasjon og revisjon til barnehager og omsorg.

Nesten halvparten (44 prosent) av kommunene kjøper private tjenester i psykisk helsearbeid. Det gjelder særlig bo- og omsorgstilbud samt aktivitetstilbud til voksne brukere, ifølge Sintef-rapporten.

Tjenestene kjøpes for det meste fra kommersielle selskaper, og bare i mindre grad fra ideelle stiftelser.

Store kjøper mest

Større kommuner kjøper mer av denne typen tjenester enn de små. For dem med over 50 000 innbyggere, er det hele 71 prosent som betaler private selskaper og stiftelser for slike tjenester.

Blant småkommunene på under 2000 innbyggere er det bare 28 prosent som kjøper tjenester privat. En forklaring kan være at mindre kommuner driver utstrakt interkommunalt samarbeid, de produserer altså tjenester for hverandre.

Kjøpelysten er størst på Østlandet, med Oslos bydeler, Oppland, Buskerud og Akershus på topp.

Reform svekker forebygging

Døgnplassene i statlig psykisk helsevern er raskt i ferd med å bygges ned. I tråd med samhandlingsreformen tilbakeføres pasientene til kommunene.

Men fremdeles er det slik at det ikke følger midler med overføringspasienter innen psykisk helse slik det gjør med somatiske pasienter. Det har bare vært en marginal vekst i årsverk etter at Opptrappingsplanen for psykisk helse ble avsluttet i 2008, påpeker rapporten.

For å håndtere de nye pasientene trekkes ressurser ut av forebyggende arbeid. Det synes blant annet i form av gradvis færre årsverk rettet mot barn og unge samt færre lavterskel aktivitetstilbud.

Fagpersoner i kommunene melder om dårlig planlagte utskrivninger hvor spesialisthelsetjenesten i liten grad informerer hjemkommunene på forhånd. De rapporterer samtidig at sykehusene har vel høye forventninger til hva kommunene kan levere av psykiske helsetjenester.

Jobbmuligheter

Mange kommuner prøver å redusere bruken av ufaglært arbeidskraft i bo- og omsorgstilbudene. Isteden averterer de etter høyskole- eller fagutdannet personell med videreutdanning i psykisk helsearbeid.

Av de 1780 nye kommunale årsverkene Sintef anbefaler på feltet, bør bare 275 være psykologer, mener de.

Resten kan komme fra for eksempel yrker organisert i FO.

Kilde: Ose, Solveig Osborg og Runne Slettebak (2014): Kommunale tiltak i psykisk helsearbeid 2012. Rapport A25834, se sintef.no

edv@lomedia.no

04.03.2014
10:55
21.08.2023 17:14

Mye lest