JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Filip jobbet med å hjelpe folk tilbake i jobb. Til slutt var det han som ikke maktet mer

Dagens bransje hvor arbeidsrettede tiltak fra Nav settes ut på anbud, er ikke bærekraftig. Det mener tidligere jobbkonsulent Filip.

Dagens bransje hvor arbeidsrettede tiltak fra Nav settes ut på anbud, er ikke bærekraftig. Det mener tidligere jobbkonsulent Filip.

Marie von Krogh

29.10.2020
09:51
29.10.2020 10:12

hanna.skotheim@lomedia.no

Filip er sliten. De siste dagene har han jobbet flere timer overtid, men han kan ikke ta seg fri. Da blir han ikke ferdig med alt han skal gjøre. Overtidstimene hoper seg opp.

Bare i løpet av det halve året Filip jobber i bedriften, er det mange ansatte som slutter. Til slutt blir han en av dem.

– Vi ble mer presset på tid og ressurser, sier han til Fontene.

Måtte følge opp flere på kortere tid

Filip, som kun ønsker å bli omtalt med fornavn av hensyn til tidligere og sin nåværende arbeidsgiver, ser tilbake på tida som jobbkonsulent i bedrifter som gjør tjenester for Nav. Han er utdannet sosionom og har jobbet i to ulike bedrifter, men med samme arbeidsoppgave: Å avklare arbeidsevnen til folk og hjelpe dem tilbake til arbeidslivet. Han likte jobben. Problemet var bare at det i jobb nummer to ble forventet at han skulle følge opp flere personer på kortere tid.

Filip fikk også beskjed om at porteføljen med dem han skulle hjelpe, måtte være full til enhver tid.

Filip tror arbeidspresset er blitt høyere både fordi Nav har et kontrollbehov, men også for å luke ut useriøse aktører som bransjen tidligere har vært preget av.

Filip tror arbeidspresset er blitt høyere både fordi Nav har et kontrollbehov, men også for å luke ut useriøse aktører som bransjen tidligere har vært preget av.

Marie von Krogh

Økt press

Før var det Nav selv som avklarte folks arbeidsevne og sto for oppfølgingen. I dag er den jobben satt ut til bedrifter, også kalt tiltaksleverandører. I 2015 bestemte nemlig regjeringen at bedrifter skulle konkurrere om hvem som skulle få hjelpe folk ut i arbeidslivet. Filip mener konkurransen har fått negative konsekvenser for de ansatte. Dette bekrefter også en annen ansatt i bransjen. Vedkommende ønsker å være anonym, men sier:

– Jeg kan bekrefte at ansatte føler på mer press som følge av anbudsutsetting på grunn av mindre tid. Jeg vil legge til at det oppleves som at anbudene også medfører sterkere detaljstyring av arbeidet.

Blant de tjue bedriftene som er store på arbeidstiltak, er det flere som bekrefter overfor Fontene at ansatte har følt på et press. Det sier også Nav og avdelingsdirektør Jan Erik Grundtjernlien:

– Vi hører både fra tiltaksarrangører og fra tiltak i egen regi at jobbkonsulentene føler seg mer presset. At de skal følge opp mer og raskere ut ifra de samme rammebetingelsene. Men sånn er det med økt oppmerksomhet på at tjenestene skal bli så gode som mulig. Da blir prioriteringene tydeligere.

Jan Erik Grundtjernlien, avdelingsdirektør i Nav.

Jan Erik Grundtjernlien, avdelingsdirektør i Nav.

Hanna Skotheim

Tiltak ble satt på anbud

Tidligere var det slik at arbeidsledige som gikk i et avklarings- eller oppfølgingstiltak og skulle få prøve seg i jobb, gjorde det utenfor det ordinære arbeidslivet. Men da forskning viste at mer bruk av det virkelige arbeidslivet ga bedre resultater, ble disse tiltakene satt ut på anbud. Avklaringstiltak betyr at man skal vurdere arbeidsevnen til en person, og oppfølgingstiltak betyr at man skal følge opp personen ute i arbeidslivet.

Når tiltakene anbudsutsettes, skal bedriftene hvert fjerde år levere en løsningsbeskrivelse som svarer på det Nav krever. Beskrivelsen opplyser blant annet om hvor mange deltakere de mener hver jobbkonsulent skal ha og hvor mye tid de skal ha med dem. Denne informasjonen er unntatt offentligheten og derfor har ikke Fontene opplysninger om nøyaktige detaljer. Nav kan imidlertid informere om at den faglige anbefalingen på antall deltakere på oppfølgingstiltaket i egen regi er mellom 12 og 20. Så godt som ingen har mer enn 20.

I bedriftene Filip jobbet var det forventet at han først skulle følge opp åtte, så 12 og til slutt ble han tilbudt en jobb hvor han skulle følge opp 15. Tiden han fikk til å gjøre jobben på ble mindre jo flere deltakere han fikk.

Bedre kvalitet?

Årsaken til at regjeringen satte flere arbeidsrettede tiltak ut på anbud, var at de ønsket økt mangfold, flere ideelle leverandører, forenkling av forvaltningen, lavere pris og bedre kvalitet. Flere rapporter viser imidlertid at regjeringens ønsker ikke nødvendigvis er innfridd.

Ja, prisene har blitt lavere, men i stedet for et økt mangfold av leverandører, har det blitt flere kommersielle og færre ideelle. Flere er skeptiske til om kvaliteten er blitt bedre. En fersk analyse gjort av analyseselskapet Proba viser at resultatet blir bedre når Nav selv følger opp jobbsøkere. Men det koster mye mer enn når samme oppgave gjøres av eksterne tiltaksleverandører.

Anbud på arbeidsmarkedstiltak har gitt et billigere, bedre og likere tilbud, mener Nav-direktøren i Agder

Nav sier at de er mer opptatt av kvalitet enn pris og har i de siste anbudsrundene vektet kvalitet over pris med forholdene 70/30. Likevel høres pris viktig ut basert på den ferske analysen.

Avdelingsdirektør i Nav, Jan Erik Grund-tjernlien, kjenner seg ikke igjen i at Nav prioriterer pris over kvalitet. Han forklarer at tallene ser slik ut fordi de har vært i en oppstartsfase.

– Vi har vært opptatt av å jobbe etter metodisk riktige prinsipper og har derfor hatt kostnader knyttet til implementering av praksis og opplæring av jobbspesialister i etaten. Tallene Proba viser til, baserer seg på årene 2018 og 2019. Vi har indikasjoner på at kostnadene nå går ned, og dette følger vi med på.

Grundtjernlien legger til at de fortsatt gjør noen tiltak selv, nettopp fordi det har gitt gode resultater.

Pris blir viktig

Til tross for at Nav sier de vekter kvalitet over pris, tror konsernsjef i tiltaksleverandøren A2G Kompetanse, Øyvind Bratshaug, at pris likevel kan få en del å si.

– Ettersom leverandørene blir flinkere til å skrive tilbud, blir pris likevel viktig. Dermed blir de ressursene som skal legges til grunn for tilbudet, satt under press. Personell er en del av dette.

Øyvind Bratshaug, konsernsjef i A2G Kompetanse.

Øyvind Bratshaug, konsernsjef i A2G Kompetanse.

Privat

Bedriften har erfart at kvaliteten har økt samtidig som det er press på lønns- og arbeidsvilkår. Bratshaug forklarer utviklingen slik:

– Det er dekning for å hevde at leverandørene leverer mer enn tidligere og at lønnsutviklingen trolig er lavere enn i bransjer det er naturlig å sammenligne seg med. Dette er drevet av rivalisering i leverandørmarkedet. På lengre sikt er det grunn til å forvente at kvaliteten svekkes. Samtidig kommer det an på hvordan konkurransen utvikler seg over tid.

Konkurransen har med andre ord ført til at det å vinne er det viktigste. Da blir prisen fort viktigere enn kvaliteten.

Vil ikke leve i usikkerhet

I 2018 var Fretex Jobb og Oppfølging AS den største leverandøren av arbeidsmarkedstiltak til Nav. Dette kan derimot fort snu. Taper en leverandør anbudskonkurransen, må den inn i nye konkurranser om kontrakter hvert fjerde år.

Dette er en av grunnene til at Toril Gogstad, administrerende direktør i tiltaksleverandøren Fønix, er skeptisk til dagens anbudssystem.

– Hvert fjerde år står ansatte i fare for å bli sagt opp hvis bedriften taper anbudet. Vi mister mange dyktige ansatte de siste månedene i en anbudsperiode. De vil ikke leve i usikkerheten og finner en annen og tryggere jobb.

Toril Gogstad, administrerende direktør i tiltaksleverandøren Fønix.

Toril Gogstad, administrerende direktør i tiltaksleverandøren Fønix.

Privat

Gogstad mener vi trenger et mer forutsigbart innkjøpssystem for Nav og for jobbspesialistene.

– Vi investerer mye i kompetansebygging av de ansatte for å levere tjenester av høy kvalitet til arbeidssøkere. Det er ikke samfunnsmessig lønnsomt å få en så stor turnover hvert tredje eller fjerde år på grunn av usikkerhet i ansettelsesforholdet. Når en bedrift taper et anbud, er det ikke andre arbeidsoppgaver. Da er oppsigelse løsningen. Som arbeidsgiver er det heller ikke greit å måtte tilby dyktige ansatte så dårlige arbeidsbetingelser.

– Kjenner du deg igjen i at det er blitt mer press på jobbspesialistene?

– Både ja og nei. Vi gjør det forutsigbart for de ansatte fordi vi hyrer inn midlertidige ansatte når volumet øker. Raske svingninger i volum er krevende. Det gjør at vi må leie inn midlertidig arbeidskraft for en kort periode og så kaste dem ut igjen når volumet synker. Det gir ikke kvalitet.

Konkurranse i attføringsbransjen er bra, men dagens anbudsregime fungerer dårlig, mener Frisk-veilederen

«Trangere» rammer

Selv om anbudsutsettingen har ført til lavere pris, understreker avdelingsdirektør i Nav at det er kvaliteten som er viktigst.

– Vår vekting av kvalitet og pris gir et tydelig signal om at man ikke skal jage de billigste tilbudene. Hadde vi bare fokusert på pris, hadde vi ikke klart samfunnsoppdraget vårt som er å gjenreise Aen i Nav, altså hjelpe folk tilbake til arbeidslivet. Da må vi ha tiltak med god kvalitet, sier Grundtjernlien.

Når Nav inngår en avtale med en leverandør er det med bakgrunn i leverandørens tilbud. Dette vektes og vurderes opp mot tildelingskriteriene, som er blant annet kvalitet, faglig innhold og pris.

– Det kan medføre at en leverandør har gitt seg selv «trangere» rammer for å forsøke å vinne konkurransen, sier Grundtjernlien.

– Hvordan kan du forklare at det har blitt flere deltakere per jobbspesialist i enkelte tilfeller?

– Det kan enkelte steder være en oppfatning om at bare man jobber litt smartere, klarer man å følge opp en deltaker til.

Trenger mer tid

Sosionom Filip har også fått tilbud om jobb i en bedrift som tilbyr oppfølging. Der var kravene 15 deltakere og ti timer per måned med hver enkelt deltaker.

– Det betyr at du vil kunne rekke over alle deltakerne hvis du har en arbeidsuke på 37,5 timer. Men da skal det til gjengjeld ikke oppstå noen forsinkelser eller avvik.

– Med så høyt press på tid, får ikke folk den oppfølgingen de trenger, sier Filip.

– Med så høyt press på tid, får ikke folk den oppfølgingen de trenger, sier Filip.

Marie von Krogh

Filip fryktet at han ville jobbe seg i hjel og takket nei til jobben. Det betyr ikke at han har noe negativt å si om bedriftene han har jobbet for.

– Jeg opplever at ledelsen i bedriftene også ønsker å levere gode tjenester til det beste for deltakerne. Men de lider nok under de samme rammene fra Nav som jobbkonsulentene gjør. Så det er nok systemet som må gjøres ansvarlig her.

Filip er foreløpig ute av bransjen. Om han vil tilbake, er han usikker på.

– Jeg tror jeg må vente og se hva som skjer.

Hva er en jobbkonsulent?

Skal få oversikt over en persons interesser og arbeidskapasitet, oversikt over ulike bransjer, arbeidsgivere, stillinger og arbeidsoppgaver.

Når jobbkonsulenten har funnet ut hva slags jobb deltakeren kan passe til, vil hen oppsøke og vurdere utvalgte bedrifter.

Avklaring og oppfølging

I avklaringstiltaket avklarer jobbkonsulenten folks muligheter og utfordringer på arbeidsmarkedet.

I oppfølgingstiltaket skal jobbkonsulenten hjelpe en person med enten å skaffe en jobb eller beholde jobben. Det er også et tiltak for de som trenger omfattende oppfølging.

Lokale variasjoner

Mens daglig leder i Fretex Jobb og Oppfølging opplever lokale variasjoner, sier Nav at det ikke er mulig.

Daglig leder i Fretex Jobb og Oppfølging AS, Dag Atle Meinich-Bache, opplever at Nav er blitt strengere på sin øvre ramme for hvor mange deltakere hver jobbkonsulent kan ha i sin portefølje.

– Det tror jeg de har blitt etter at kontroller har avdekket at enkelte har hatt for mange deltakere, sier han.

Meinich-Bache opplever imidlertid stor lokal variasjon rundt omkring i Norge på hvordan Nav praktiserer tiltakene.

– Vi opplever at Nav i noen fylker er strenge på kontroll og passer på antall deltakere per jobbkonsulent. Andre steder fokuserer de mer på resultatskapning, som er antall mennesker ut i jobb.

Nav svarer at det ikke kan være urimelige store forskjeller.

– Vi har nasjonale kravspesifikasjoner. I tiltakene avklaring og oppfølging er det for eksempel nasjonale maler for kravene som stilles, sier Jan Erik Grundtjernlien, avdelingsdirektør i Nav.